Studieplan for BAHF-KJØNN Bachelorprogram i kjønn, seksualitet og mangfald, vår 2026
Omfang og studiepoeng
180 studiepoeng.
Namn på grad
Bachelor i kjønn, seksualitet og mangfald
Fulltid/deltid
Fulltid.
ԻԾԲå
Normalt norsk, med mindre anna er opplyst i emneplanen for det einskilde emnet.
Studiestart - semester
Haust.
Mål og innhald
Målet for studiet er å gi brei og tverrfagleg kompetanse i spørsmål om kjønn, seksualitet og mangfald. Studiet tek føre seg både historiske og samtidige tydingar av kroppsleggjort forskjell. Innanfor dei ulike emna vil det vere rom for å reflektere systematisk kring kjønn, seksualitet og mangfald i høve til kultur, filosofi, samfunn, relasjonar, språk og litteratur.
Innhaldet i studieprogrammet vil elles vere avhengig av kva for spesialisering studenten vel.
Det er åtte moglege spesialiseringar:
a) allmenn litteraturvitskap er eit samanliknande litteraturstudium som tek føre seg litteratur frå heile verda, frå antikken og fram til i dag. Faget les litteraturen ut frå ulike perspektiv.
b) engelsk er studium av engelsk språk, amerikansk og britisk litteratur og kultur
c) filosofi er studium av filosofihistorie, vitskapsfilosofi og ulike filosofiske emne.
d) historie er studium av menneske, kultur og samfunnstilhøve i historisk perspektiv, frå antikken og fram til i dag
e) kulturvitskap er studium som forstår menneske som kulturberande og kulturskapande vesen, med utgangspunkt i kvardagsliv, forteljing, gjenstandar og kultur.
f) nordisk språk og litteratur er studium av nordiske språk med vekt på norsk og nordisk litteratur frå norrøn tid og fram til i dag.
g) sosialantropologi er det samanliknande studiet av kultur og samfunn. Det er vitskapen om det kulturelle mangfaldet blant menneske verda over og dei sosiale prosessane som utfaldar seg i dette mangfaldet.
h) sosiologi er studium av relasjonane mellom menneske i små og store sosiale fellesskap, mellom individ, grupper og organisasjonar både på det lokale, nasjonale og globale plan.
æԲܳٲٱ
Studenten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, dugleikar og generell kompetanse:
Kunnskapar:
Kandidaten
- har ei generell oversikt over dei sentrale problemstillingane i faget
- har brei kunnskap om idear om kjønn, seksualitet og mangfald sett frå ulike teoretiske perspektiv, som til dømes feministisk teori, skeiv teori og postkolonial teori
- kjenner til dei viktigaste teoritradisjonane innanfor studiet av kjønn, seksualitet og mangfald, og kan setje dei i global og historisk samanheng
- kan sjølv oppdatera kunnskapen sin innan fagfeltet
- kjenner til hovudtrekka i den moderne kjønnstenkinga si historie og utviklinga av kjønns-, seksualitet-, og mangfaldsstudiar som eige fagfelt
- har brei kunnskap om kjønn, seksulaitet og mangfold som analytiske omgrep, og kan setje dei i samanheng med andre sentrale analytiske omgrep i faget, som til dømes interseksjonalitet
Ferdigheter:
Kandidaten
- kan reflektere kritisk og analytisk kring sentrale politiske og teoretiske problemstillingar om kjønn, seksualitet og mangfald.
- kan nytte forskjellsteoretiske omgrep til å analysere problemstillingar innanfor spesialiseringa si og til å belyse aktuelle problemstillingar i samfunnet elles
- kan reflektere kritisk kring ulike teoritradisjonar i studiet av kjønn, seksualitet og mangfald, og over eigen fagleg praksis, samt justera denne under rettleiing
- kan formulere ei sjølvstendig problemstilling og grunngje val av emne og analytisk innfallsvinkel
Generell kompetanse:
Kandidaten
- kan formidle ulike måtar å tenkje om kjønn, seksualitet og mangfald på i skriftleg og munneleg form
- kan arbeide sjølvstendig med ei sjølvvald problemstilling og presentere resultatet av denne i skriftleg og munnleg form
- kan drøfte teoretiske problemstillingar med andre, og slik bidra til utvikling av god praksis innanfor faget
- kjenner til etiske retningsliner for akademisk arbeid
- kan nytte sin kombinasjon av obligatoriske emne, fag i spesialisering og frie studiepoeng i vidare utdanning eller yrkesplanar.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Tilrådde forkunnskapar
Ingen.
ԲԴøԲԱ
Det første semesteret i bachelorprogrammet i kjønn, seksualitet og mangfald skal innehalde 10 studiepoeng examen philosophicum (1) og 10 studiepoeng innføringsemne (anten LES100 eller EXFAC00SK) (2) i tillegg til KVIK100 (3) slik :
1. EXPHIL-HFSEM/EXPHIL-HFEKS Examen philosophicum (10 sp)
2. LES100 Les og skriv (10 sp)
eller
EXFAC00SK Språkkunnskap (10 sp)
3. KVIK100 Innføring i kjønnsstudium (10 sp)
LES100 er tilrådd innføringsemnet, men emnet EXFAC00SK Språkkunnskap er tilrådd for dei som vel å spesialisere seg i engelsk eller nordisk.
Obligatoriske emne
Programmet har tre obligatoriske programemne:
KVIK100 Innføring i kjønnsstudium (10 sp)
KVIK101 Kjønn i det moderne (15 sp)
KVIK102 Likestilling og mangfald (15 sp) eller KVIK112 Likestilling og mangfald med praksis (20 sp).
I tillegg skal studentane velje minst to valfrie programemne (25-30 sp):
KVIK201 Nyere teorier om kjønn og seksualitet (15 sp)
KVIK113 Skeiv teori med internasjonal digital studentutveksling (10 sp)
KUVI106 Kjønn, seksualitet, kultur (15 sp)
HIS108 Oversikt over kvinne- og kjønnshistorie (15 sp)
SOS131 Familien i endring (10 sp)
I 4.-6. semester tar studentane ulike spesialiseringar. Det er ulike obligatoriske emne på dei ulike spesialiseringane. For meir info; sjå “Spesialisering” og “Rekkefølgjee for emne i studiet”.
Blei du tatt opp på bachelorprogrammet før hausten 2025? Sjå oppbygging her [lenke].
Spesialisering
Studentane kan velje mellom åtte ulike spesialiseringar på kvar sine 90 studiepoeng (tre semester fulltidsstudium):
- allmenn litteraturvitskap
- engelsk
- filosofi
- historie
- kulturvitskap
- nordisk språk og litteratur
- sosialantropologi
- sosiologi
Eitt av emna på 200-nivået skal ha bacheloroppgåve/semesteroppgåve som eksamensform. Dette for å tilfredsstille gradskravet om eit sjølvstendig skriftleg arbeid på minimum 10 studiepoeng, Forskrift om studium ved Universitetet i Bergen.
Oppgåva skal ha eit kjønns- og/eller seksualitetsperspektiv. SKOK tilbyr oppfølging for studentar som skriv bacheloroppgåve for å sikre at dei får rettleiing på kjønns-/seksualitetsperspektivet i oppgåva.
elevante eksamenar frå andre universitet og høgskular kan etter særskild søknad, reknast inn i dei 90 studiepoenga som utgjer spesialiseringa og/ eller programemna.
Det er mogleg å reise på utveksling i alle spesialiseringane.
Spesialisering i allmenn litteraturvitskap
Obligatoriske emne:
">ALLV111 Allmenn litteraturvitskap: Litteratur frå antikken til mellomalder/renessanse
">ALLV112 Allmenn litteraturvitskap: Eldre litteratur og poetikk frå mellomalder/renessanse til opplysingstida/romantikken
">ALLV113 Allmenn litteraturvitskap: Moderne litteratur og poetikk frå opplysingstida/romantikken til i dag
">ALLV114 Allmenn litteraturvitskap: Moderne litteraturteori
">ALLV250Litteraturvitskapleg bacheloroppgåve
Valfrie emne:
Vi tilrår KVIK201. Vi tilrår KVIK203 når mogleg.
">ALLV201 Allmenn litteraturvitskap: Litteraturvitskapleg fordjupingsemne I
">ALLV202 Allmenn litteraturvitskap: Litteraturvitskapleg fordjupingsemne II
ALLV203">ALLV203 Allmenn litteraturvitskap: Litteraturvitskapleg fordjupingsemne III
">KVIK203 Litteratur, kjønn og kultur
">RET206 Litteraturvitskapleg retorikk
ANT202">ANT202 Antikkens litteratur
KVIK201">KVIK201 ">Nyare teoriar om kjønn og seksualitet
Spesialisering i engelsk
Obligatoriske emne:
ENG110">ENG110 Lydar og strukturar
ENG120">ENG120 System og variasjon
">ENG122 Amerikansk litteratur og kultur
">ENG125 Britisk litteratur og kultur
Veival på 200-nivå i engelsk:
Vel to emne; ei må vere bacheloroppgåve. Når KVIK203 er eit tilbod, tilrår vi KVIK203.
">ENG225 Engelsk lingvistikk: åٴǰ
">ENG267 Semesteroppgåve i engelsk lingvistikk: moderne lingvistikk
eller
">ENG227 Engelsk lingvistikk: moderne lingvistikk
">ENG265 Semesteroppgåve i engelsk lingvistikk: åٴǰ
eller
ENG226">ENG226 Engelskspråkleg litteratur og kultur I
">ENG268 Semesteroppgåve i engelskspråkleg litteratur og kultur II
eller
">ENG228 Engelskspråkleg litteratur og kultur II
">ENG266Semesteroppgåve i engelskspråkleg litteratur og kultur I
Studentar som vel engelsk som spesialisering kan ta emne på 200 -nivå ved Det norske studiesenteret i Storbritannia (University of York) etter avtale med SKOK og IF. Det er òg mogleg med anna .
Spesialisering filosofi
Obligatoriske emne:
">FIL120 Filosofihistoria frå antikken til opplysningstida
">FIL121 Filosofihistoria frå opplysningstida til 1900-talet
FIL125">Introduksjon til teoretisk filosofi
">FIL124 Introduksjon til praktisk filosofi
">FIL129 Filosofiske klassikarar
">FIL231 Ope emne med tema “Filosofi og kjønn” som går i kvart vårsemester i oddetalsår
FIL252 ">ǰDZ貵å i filosofi
">LOG110 Introduksjon til formallogikk
">LOG112 Introduksjon til filosofisk logikk
Vel eit valemne:
">FIL218 Estetikk
">FIL219 Vitskapsfilosofi
">FIL220 Metafysikk
">FIL233 Filosofien i antikken
">FIL235 Sinnsfilosofi
">FIL236 Ѿøپ
">FIL241 Rettsfilosofi
">FIL245 åھDzǴھ
FIL217">FIL217 Wittgensteinstudier
">FIL228 Moralfilosofi
">FIL236 Ѿøپ
">FIL246 FIL246">Kontinental filosofi
">FIL247 FIL247">Epistemologi
">FIL248FIL248">Methods of Analysis in Social Sciences
">FIL249FIL249">Politisk filosofi
Spesialisering historie
Obligatoriske emne
">HIS101 Oversyn over eldre historie til 1750
">HIS102 Oversyn over nyare historie frå 1750
">HIS203 Teoriar, metodar og historiske kjelder
">HIS250 ǰDZ貵å i historie
Vel to emne:
">EUR103 Europa etter 1945: Transformations in European Economies and Societies
">HIM101 Oversyn over Midtaustens historie
">HIM103 Islam og politikk
">HIM104 Islam i Afrika sør for Sahara, c. 1500-2000
">HIM105 Fordjuping i Midtaustens historie
">HIS108 Oversikt over kvinne- og kjønnshistorie (پå)
">HIS113 Fordjuping i eldre historie
">HIS114 Fordjuping i eldre historie
">HIS115 Fordjuping i nyare historie
">HIS116 Fordjuping i nyare historie
Spesialisering kulturvitskap
Obligatoriske emne:
">KUVI101 Mennesket i kulturen og kulturen i mennesket. Kulturvitskapelege syn på verda
">KUVI104 Forteljing og fortolking frå folkeeventyr til falske nyheiter
">KUVI105 Tinga og vi. Materialitet og meining
">KUVI250 ǰDZ貵å i kulturvitskap
Vel to emne:
">KUVI106 Kjønn, seksualitet, kultur (پå)
">KUVI108 Museologi
HIK117">HIK117 Kulturhistorisk fordjupning
AHKR201">AHKR201 Praksis i arbeidslivet
eller
AHKR202">AHKR202 Digitalisering av kulturarven: Teoretisk innføring og praktisk utprøving
Spesialisering i nordisk språk og litteratur
Obligatoriske emne:
">NOLI102 Nordisk: Litteratur etter 1900
">NOLI103 Nordisk: Den eldre litteraturen
">NOSP105 Nordisk: Språkhistorie og talemål
">NOSP106 Nordisk: Den nordiske språkgreina
NOSP104">NOSP104 Nordisk: Språksystem og språkbruk
Eitt av emna:
">NOLI250 Nordisk: Litterær analyse og teori
">NOSP256 Nordisk: Språkleg fordjupingsemne A med BA-oppgåve
">NOSP257Nordisk: Språkleg fordjupingsemne B med BA-oppgåve
Eitt av emna:
">ISL103 Islandsk grammatikk og fonetikk
">ISL104 Islandsk språk og samfunn
">KVIK203 Litteratur, kjønn og kultur(tilrådd dei semestra nordisk har ansvar for emnet)
">LEX200 Ordkunnskap og norsk ordboksarbeid
">NOFI101 Norrønt språk
">NOFI106 Norrøn mytologi
">NOFI112 Norrøn sagalitteratur
">NORAN104 Andrespråkslæring og -undervising
NOLI220">NOLI220 NOLI220">Nordisk: Litterært emneNOSP216">
NOSP216">NOSP216 Nordisk: Språkleg fordjupingsemneA
NOSP217">NOSP217 Nordisk: Språkleg fordjupingsemneC
NOSP218">NOSP218 Nordisk: Språkleg fordjupingsemne D
Spesialisering i sosialantropologi
Obligatoriske emne:
SANT106">SANT106 – Sosialt liv i globalt perspektiv
SANT107">SANT107 – Materialitet: miljø, stad og økonomi
SANT108">SANT108 – Etnografi i praksis
">SANT104 Kultur, meining og kommunikasjon
">SANT105 Politikk, makt og motstand
">SANT215 Komparativ regional etnografi
">SANT260 ǰDZ貵å
Spesialisering i sosiologi
Det er gjort endringer på spesialiseringen i sosiologi som gjelder frå våren 2025. Dette vil gjelde kull 2023 og seinare på bachelorgrad i kjønnsstudium, med spesialisering i sosiologi.
Obligatoriske emne:
">MET103 Kvalitative metodar
">MET104 Kvantitative metodar
">SOS121 Klassiske sosiologiske teoriar
">SOS122 Nyare sosiologiske teoriar
SOS123 Det norske samfunn i endring
">SOS203 Sosiologisk forsking: Teori og metode
">SOS204 ǰDZ貵å i sosiologi
Vel to emne (20 sp):
">SOS131 Familien i endring (پå)
">SOS132 ">Å forklare sosial handling
">SOS133 Velferd og ulikhet
">SOS134 Digital Sociology
">SOS136 Klasse, stratifikasjon og sosial mobilitet
SOS137">SOS137 Migrasjon og ulikhet i mangfoldige samfunn
SOS138?start_semester=2025V">SOS138 Diversity and organization in universites
Tilrådde valemne
Bachelorprogrammet i kjønn, seksualitet og mangfald har ikkje frie studiepoeng, men ein kan velje blant nokre av programemna. Nokre av spesialiseringane opnar for valemne innan spesialiseringa.
Vi tilrår KVIK201">KVIK201 "Nyare teoriar om kjønn og seksulaitet" for studentar som skal spesialisere seg i allmenn litteraturvitskap.
KVIK203 “Litteratur, kjønn og kultur” er eit fagleg samarbeid mellom allmenn litteraturvitskap, nordisk og engelsk. Dei tre fagmiljøa bytter på å ha emneansvar. Vi tilrår dette emnet når mogleg for spesialisering i dei ulike faga.
FIL231 er eit ope emne som med jamne mellomrom har tema “Filosofi og kjønn”. Dette emnet tilrår vi for dei som skal ta spesialisering i filosofi.
Du kan reise på utveksling 3. semester om du finn relevante kjønnsemne. Eit utvekslingsopphald gir deg verdifull kulturell erfaring, språkleg trening, ny fagleg innsikt og opplevingar for livet. ϳԹԴ har avtalar med mange universitet verda over. Land som er særleg aktuelle for deg som studerer kjønnsstudium, er Sverige, Danmark og Finland. Det er også mogleg med digital utveksling med institusjonar i USA og Brasil.
Rekkefølgje for emne i studiet
Tilrådd progresjon
Denne progeresjonen gjeld kull som startar opp frå og med haust 2025. Om du starta på bacheloren før det vil andre emne kunne gjelde.
1. semester:
Førstesemesterstudiet ex.phil. og anten LES100 eller EXFAC00SK (20 sp), i tillegg til KVIK100 (10 sp).
(Om du planlegg spesialisering i engelsk eller nordisk tilrår vi EXFAC00SK).
2. semester:
KVIK101 Kjønn i det moderne (15 sp)
Vel ein:
SOS131 Familien i endring (10 sp) + 5 sp (til dømes Dannelsesemne VIT210)
KUVI106 Kjønn, seksualitet, kultur (15 sp)
3. semester
KVIK102 Likestilling og mangfald (15 sp)
KVIK201 Nyare teoriar om kjønn og seksualitet (15 sp)
eller
KVIK112 Likestilling og mangfald med praksis (20 sp)
KVIK113 Skeiv teori med internasjonal digital studentutveksling (10 sp)
eller utveksling.
4.- 6. semester (spesialiseringane)
Spesialisering allmenn litteraturvitskap
4. semester
">ALLV111 Allmenn litteraturvitskap: Litteratur frå antikken til mellomalder/renessanse (15 sp, obligatorisk)
">ALLV112 Allmenn litteraturvitskap: Eldre litteratur og poetikk frå mellomalder/renessanse til opplysingstida/romantikken (15 sp, obligatorisk)
5. semester
">ALLV113 Allmenn litteraturvitskap: Moderne litteratur og poetikk frå opplysingstida/romantikken til i dag (15 sp, obligatorisk)
">ALLV114 Allmenn litteraturvitskap: Moderne litteraturteori (15 sp, obligatorisk)
6. semester
">ALLV250 Litteraturvitskapleg bacheloroppgåve"> (15 sp, obligatorisk)
Eit valfritt emne (15 sp):
Vi tilrår KVIK201 eller KVIK203 når mogleg.
">ALLV201 Allmenn litteraturvitskap: Litteraturvitskapleg fordjupingsemne I
">ALLV202 Allmenn litteraturvitskap: Litteraturvitskapleg fordjupingsemne II
ALLV203">ALLV203 Allmenn litteraturvitskap: Litteraturvitskapleg fordjupingsemne III
">KVIK203 Litteratur, kjønn og kultur
">RET206 Litteraturvitskapleg retorikk
ANT202">ANT202 Antikkens litteratur
KVIK201">KVIK201 ">Nyare teoriar om kjønn og seksualitet
Utveksling er mogleg.
Spesialisering engelsk
4. semester
ENG110">ENG110 Lydar og strukturar (15 sp, obligatorisk)
">ENG125 Britisk litteratur og kultur (15 sp, obligatorisk)
5. semester
ENG120">ENG120 System og variasjon (15 sp, obligatorisk)
">ENG122 Amerikansk litteratur og kultur (15 sp, obligatorisk)
6. semester
Veival på 200-nivå i engelsk: Vel to emne; ei må vere bacheloroppgåve. Når KVIK203 er eit tilbod, tilrår vi KVIK203.
Moderne lingvistikk
">ENG225 Engelsk lingvistikk: åٴǰ
">ENG267 Semesteroppgåve i engelsk lingvistikk: moderne lingvistikk
eller åٴǰ
">ENG227 Engelsk lingvistikk: moderne lingvistikk
">ENG265 Semesteroppgåve i engelsk lingvistikk: åٴǰ
eller britisk litteratur og kultur
ENG226">ENG226 Engelskspråkleg litteratur og kultur I
">ENG268 Semesteroppgåve i engelskspråkleg litteratur og kultur II
eller amerikansk litteratur og kultur
">ENG228 Engelskspråkleg litteratur og kultur II
">ENG266Semesteroppgåve i engelskspråkleg litteratur og kultur I
Studentar som vel engelsk som spesialisering kan ta emne på 200 -nivå ved Det norske studiesenteret i Storbritannia (University of York) etteravtale med SKOK og IF. Det er òg mogleg med anna utveksling.
Spesialisering filosofi
4. semester
">FIL120 Filosofihistoria frå antikken til opplysningstida (10 sp, obligatorisk)
">LOG110 Introduksjon til formallogikk (5 sp, obligatorisk)
">LOG112 Introduksjon til filosofisk logikk (5 sp, obligatorisk)
Eit valemne i filosofi 100/200-nivå (10 sp)
5. semester
">FIL121 Filosofihistoria frå opplysningstida til 1900-talet (10 sp, obligatorisk)
FIL125">Introduksjon til teoretisk filosofi (10 sp, obligatorisk)
">FIL129 Filosofiske klassikarar (10 sp, obligatorisk)
6. semester
FIL252 ">ǰDZ貵å i filosofi (10 sp, obligatorisk)
">FIL231 Ope emne med tema “Filosofi og kjønn” som går i kvart vårsemester i oddetalsår (10 sp, tilrådd når mogleg)
Eit-to valemne i filosofi på 100/200-nivå (10 sp)
Valemne:
">FIL124 Introduksjon til praktisk filosofi
">FIL218 Estetikk
">FIL219 Vitskapsfilosofi
">FIL220 Metafysikk
">FIL233 Filosofien i antikken
">FIL235 Sinnsfilosofi
">FIL236 Ѿøپ
">FIL241 Rettsfilosofi
">FIL245 åھDzǴھ
FIL217">FIL217 Wittgensteinstudier
">FIL228 Moralfilosofi
">FIL236 Ѿøپ
">FIL246 FIL246">Kontinental filosofi
">FIL247 FIL247">Epistemologi
">FIL248FIL248">Methods of Analysis in Social Sciences
">FIL249FIL249">Politisk filosofi
Utveksling er er mogleg.
Spesialisering historie
4. semester
">HIS101 Oversyn over eldre historie til 1750 (15 sp, obligatorisk)
">HIS102 Oversyn over nyare historie frå 1750 (15 sp, obligatorisk)
5. semester
Vel to emne, totalt 30 sp
">HIS108 Oversikt over kvinne- og kjønnshistorie (پå)
">EUR103 Europa etter 1945: Transformations in European Economies and Societies
">HIM101 Oversyn over Midtaustens historie
">HIM103 Islam og politikk
">HIM104 Islam i Afrika sør for Sahara, c. 1500-2000
">HIM105 Fordjuping i Midtaustens historie
">HIS113 Fordjuping i eldre historie
">HIS114 Fordjuping i eldre historie
">HIS115 Fordjuping i nyare historie
">HIS116 Fordjuping i nyare historie
6. semester
">HIS203 Teoriar, metodar og historiske kjelder (15 sp, obligatorisk)
">HIS250 ǰDZ貵å i historie (15 sp, obligatorisk)
Utveksling er mogleg.
Spesialisering kulturvitskap
4. semester
">KUVI101 Mennesket i kulturen og kulturen i mennesket. Kulturvitskapelege syn på verda (15 sp, obligatorisk)
Vel eit emne:
">KUVI106 Kjønn, seksualitet, kultur (پå) (15 sp)
">KUVI108 Museologi (15 sp)
5. semester
">KUVI104 Forteljing og fortolking frå folkeeventyr til falske nyheiter (15 sp, obligatorisk)
">KUVI105 Tinga og vi. Materialitet og meining (15 sp, obligatorisk)
6. semester
">KUVI250 ǰDZ貵å i kulturvitskap (15 sp, obligatorisk)
Eit valemne
">KUVI106 Kjønn, seksualitet, kultur (پå) (15 sp)
">KUVI108 Museologi (15 sp)
HIK117">HIK117 Kulturhistorisk fordjupning (15 sp)
AHKR201">AHKR201 Praksis i arbeidslivet (15 sp)
eller
AHKR202">AHKR202 Digitalisering av kulturarven: Teoretisk innføring og praktisk utprøving (15 sp)
er mogleg.
Spesialisering nordisk språk og litteratur
4. semester
NOLI102 Nordisk: ">Litteratur etter 1900(15 sp, obligatorisk)
NOSP104 Nordisk: Nordisk: Språksystem og språkbruk (15 sp, obligatorisk)
5. semester
NOLI103 Nordisk: ">Den eldre litteraturen (15 sp, obligatorisk)
NOSP105 Nordisk: ">Språkhistorie og talemål (10 sp, obligatorisk)
NOSP106 Nordisk: ">Den nordiske språkgreina (5 sp, obligatorisk)
6. semester
Eitt av emna (obligatorisk)
">NOLI250 Nordisk: Litterær analyse og teori (15 sp)
">NOSP256 Nordisk: Språkleg fordjupingsemne A med BA-oppgåve (15 sp)
">NOSP257 Nordisk: Språkleg fordjupingsemne B med BA-oppgåve (15 sp)
Eitt av emna (15 sp):
">ISL103 Islandsk grammatikk og fonetikk
">ISL104 Islandsk språk og samfunn
">KVIK203 Litteratur, kjønn og kultur(tilrådd dei semestra nordisk har ansvar for emnet)
">LEX200 Ordkunnskap og norsk ordboksarbeid
">NOFI101 Norrønt språk
">NOFI106 Norrøn mytologi
">NOFI112 Norrøn sagalitteratur
">NORAN104 Andrespråkslæring og -undervising
NOLI220">NOLI220 NOLI220">Nordisk: Litterært emneNOSP216">
NOSP216">NOSP216 Nordisk: Språkleg fordjupingsemne A
NOSP217">NOSP217 Nordisk: Språkleg fordjupingsemne C
NOSP218">NOSP218 Nordisk: Språkleg fordjupingsemne D
er mogleg.
Spesialisering i sosialantropologi
4. semester
SANT106">SANT106 – Sosialt liv i globalt perspektiv (10 sp, obligatorisk)
SANT107">SANT107 – Materialitet: miljø, stad og økonomi (10 sp, obligatorisk)
SANT108">SANT108 – Etnografi i praksis (10 sp, obligatorisk)
5. semester
SANT104">SANT104 – Kultur, meining og kommunikasjon (15 sp, obligatorisk)
SANT105">SANT105 – Politikk, makt og motstand (15 sp, obligatorisk)
6. semester
SANT215">SANT215 – Komparativ regional etnografi (15 sp, obligatorisk)
SANT260">SANT260 – ǰDZ貵å (15 sp, obligatorisk)
Utveksling er mogleg og tilrådd.
Spesialisering i sosiologi
Det er gjort endringer på spesialiseringen i sosiologi som gjelder frå våren 2025. Dette vil gjelde kull 2023 og seinare på bachelorgrad ikjønnsstudium, med spesialisering i sosiologi.
4. semester
SOS121 – Klassiske sosiologiske teoriar (10 sp, obligatorisk)
">MET103 – Kvalitativ samfunnsvitenskapleg metode (10 sp, obligatorisk)
Eit valemne i sosiologi (10 sp)
5. semester
SOS122 – Nyare sosiologisk teori (10 sp, obligatorisk)
SOS123 – Det norske samfunn i endring (10 sp, obligatorisk)
">MET104 – Kvantitativ samfunnsvitenskapleg metode (10 sp, obligatorisk)
6. semester
SOS203">SOS203 – Sosiologisk forsking: teori og metode (10 sp, obligatorisk)
SOS204">SOS204 - ǰDZ貵å i sosiologi (10 sp, obligatorisk)
Eit valemne i sosiologi (10 sp)
Vel to emne (totalt 20 sp):
SOS131 Familien i endring (پå) (10 sp)
SOS132 Å forklare sosial handling (10 sp)
SOS133 Velferd og ulikhet (10 sp)
SOS134 Digital Sociology (10 sp)
SOS136 Klasse, stratifikasjon og sosial mobilitet (10 sp)
SOS137 Migrasjon og ulikhet i mangfoldige samfunn (10 sp)
SOS138 Diversity and organization in universites (10 sp)
Utveksling er mogleg.
Delstudium i utlandet
ϳԹԴ har utvekslingsavtalar med mange institusjonar i utlandet som har eit godt fagmiljø innan kjønnsforsking. Det er mogleg å reise på utveksling 3. semester, som erstatning for dei kjønnsemna som står i studieplanen. Dette tyder at ein må finne emne innan kjønnsstudium. Valet av utanlandsopphald blir gjort i samråd med studierettleiaren.
Land som er særleg aktuelle for deg som studerer kjønnsstudium, er Sverige, Danmark og Finland, men ein kan òg reise andre plassar.
Det er òg mogleg å reise på utveksling som ein del av spesialiseringa si, til dømes i 4. eller 5. semester.
Arbeids- og undervisningsformer
Bachelorprogrammet omfattar ulike undervisningsformer; til dømes førelesing, seminar, gruppeundervisning og individuell rettleiing.
For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.
Vurderingsformer
Gjennom programmet vert studentane prøvde på ulike måtar, eksempelvis ved mappevurdering, skuleeksamen, rettleidd oppgåve og munnleg prøve.
For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.
Vitnemål og vitnemålstillegg
Karakterskala
Ved sensur kan det bli nytta ein av to karakterskalaer:
1) Karakterskala A-F
2) Bestått/ikkje bestått
For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.
Grunnlag for vidare studium
Programmet kvalifiserer for opptak til mastergradsstudium i det faget studenten har spesialisering i. Ein kan òg søke seg inn på relevante, tverrfaglege masterprogram i Noreg eller i utlandet. Vend deg til dei ulike institusjonane for meir informasjon.
Relevans for arbeidsliv
Bachelorprogrammet i kjønnsstudium gir både allmennkunnskapar som kan nyttast i ei rekkje yrkessamanhengar, og spesialkunnskap innan sitt felt.
Programmet gjer studentane godt kvalifiserte til å handtere store informasjonsmengder. Dei blir flinke til å setje seg inn i nye problemfelt, og til å sjå og analysere saker frå fleire sider. Det gir eit godt grunnlag i alle yrke der slike eigenskapar er etterspurde, til dømes i undervisning, forvalting og ulike former for formidlings- og informasjonsarbeid.
Ved påbygging til mastergrad kan studentane kvalifisere seg for vidare studium og til forsking, formidling og undervisning på høgare nivå.
Evaluering
Evaluering av programmet vert gjennomført i tråd med Universitetet i Bergen sitt kvalitetssikringssystem.
Programansvarleg
Bachelorprogrammet i kjønnsstudium har eiget programstyre, med medlemmar frå samarbeidsinstitutta.
Administrativt ansvarleg
Senter for kvinne- og kjønnsforsking (SKOK).
Kontaktinformasjon
E-post: post@skok.uib.no