ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Emnet har som mål å gi oversyn over lange utviklingslinjer og sentrale historiske problem frå antikken fram til om lag 1750.

Emnet søkjer å setja europeisk og norsk historie i globale referanserammer og perspektiv. Målet er å gi studenten verktøy til å analysera samfunn komparativt i tid og rom.

Av sentrale tema er oppkomst og utvikling av bystatar, kongerike og imperium; grunnleggjande trekk ved teknologi, økonomi og sosial organisering i by- og jordbrukssamfunn; kontakt mellom samfunn og kulturar gjennom migrasjon, kommunikasjon og nettverk; regionale, kulturelle fellestrekk i forhold til lokale særtrekk; forholdet mellom verdsleg makt, religion og religiøse institusjonar.

Emnet er obligatorisk i ein spesialisering i historie, og i et historie årsstudium.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggjande kunnskapar om sentrale hendingar, institusjonar, system og prosessar opp til ca. 1750. Kunnskapane skal ha europeisk, globale og norske referanserammer. Studenten har ogsÃ¥ grunnleggjande kunnskap om historiefaget sine metodar.
• har lært om korleis historia har forma verda vi lever i dag, korleis dei kan arbeide med faglitteratur og kjelder for Ã¥ belyse historiske spørsmÃ¥l og korleis historikarar tenker om samspelet mellom ulike delar av samfunnet

Ferdigheiter

Studenten

• kan formulere og diskutere historiske forskingsproblem
• kan stille seg aktivt og kritisk til historiske framstillingar i faglitteratur og samfunnsdebatt

Generell kompetanse

Studenten

• har evne til Ã¥ drøfta historiske problemstillingar og til Ã¥ trekkja eigne konklusjonar.