ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Filosofihistoria frå opplysningstida til 1900-talet

³¢Ã¥²µ²¹°ù±ð²µ°ù²¹»å²õ±ð³¾²Ô±ð

Emnebeskrivelse

MÃ¥l og innhold

Emnet introduserer sentrale begreper, teorier og tradisjoner i den moderne filosofihistorien. Vi begynner vanligvis med en innføring i to særlig innflytelsesrike tenkere fra rundt 1800: Immanuel Kant og Georg Wilhelm Friedrich Hegel. Deretter ser vi nærmere på flere viktige forfattere, posisjoner og tradisjoner i 1800- og 1900-talls filosofi.

Emnet utforsker et utvalg av temaer knyttet til disse forfatterne og tradisjonene. Eksempler kan være:

  • diskusjoner rundt muligheten for metafysisk kunnskap;
  • analyser av individets opplevelser og forhold til andre og til sin egen eksistens (f.eks. i fenomenologi og eksistensialisme)
  • debatter om sosiale aspekter ved kunnskap og vitenskap

Det er vanlig for emnet å fokusere på den moderne filosofihistorien i Vesten og særlig i Europa, men det kan også trekkes inn globale og ikke-vestlige perspektiver.

Hva handler kurset om høsten 2026?

I løpet av semesteret skal vi innom:

  • Immanuel Kant, og spørsmÃ¥let om hvordan metafysisk kunnskap er mulig
  • Charles Sanders Peirce, pragmatisisme og den sosiale dimensjon i vitenskapen
  • Ludwig Wittgenstein, sprÃ¥k og anti-metafysikk.
  • Martin Heidegger, eksistens og ontologi.
  • Willard v. O. Quine, pragmatisme, holisme og naturalisme.
  • Det vil bli lagt vekt pÃ¥ kontinuiteten fra Fil 120, og særlig med og mot Descartes og Hume.

Pensum er satt sammen av originaltekster og kommenterende artikler, som gjøres tilgjengelig på mitt.uib.

³¢Ã¦°ù¾±²Ô²µ²õ³Ü³Ù²ú²â³Ù³Ù±ð

Kunnskap

Etter å ha fullført emnet, skal studenten ha:

  • forstÃ¥else av sentrale filosofiske temaer, tenkere og tradisjoner i perioden
  • innsikt i viktige filosofiske begreper, teorier og argumenter fra perioden
  • kjennskap til filosofiske metoder og tolkningsspørsmÃ¥l relatert til forfatterne pÃ¥ pensum.

Ferdigheter

Etter å ha fullført emnet, skal studenten kunne:

  • forklare og anvende sentrale begreper fra filosofene pÃ¥ pensumet
  • formidle, analysere og problematisere viktige filosofiske argumenter og teorier fra perioden
  • tolke, drøfte og kontekstualisere originaltekstene pÃ¥ pensumet

Kompetanse

Etter å ha fullført emnet, skal studenten kunne:

  • bruke strategier til tolkning, analyse, kontekstualisering og kritikk i lesningen av originalverk fra den moderne filosofihistorien
  • sette seg inn i annen sekundærlitteratur om periodens filosofihistorie pÃ¥ et nivÃ¥ av moderat vanskelighetsgrad
  • gjenkjenne og anvende ideer fra perioden i andre faglige og praktiske sammenhenger
  • ta videre utdanning i moderne filosofihistorie.

Studiepoeng, omfang

10

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Haust.

Undervisningssted

Bergen
Krav til forkunnskaper
Ingen.
Anbefalte forkunnskaper
Bestått ex.phil. og ex.fac. Gode engelskkunnskapar er naudsynte, sidan ein må rekne med at mykje av pensum er på engelsk.
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Emnet er ope for studentar med studierett ved Universitetet i Bergen.
Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen består av ukentlige forelesninger og seminarer, med totalt 40 timer i klasserommet og ca. 80 timer til egenarbeid.

I seminarene jobber studentene med gruppearbeid og diskusjoner, med hovedfokus på originaltekster fra perioden.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Ei godkjenning av obligatoriske arbeidskrav er gyldig i tre semester frå og med det semesteret godkjenninga finner stad, jamfør ordinære reglar.

  • Deltakelse pÃ¥ minst 7 av 10 forelesninger og minst 7 av 10 seminarer.
  • Innlevering og godkjenning av en skriftlig oppgave pÃ¥ 900-1200 ord. Tema og frist fastsettes av underviserne.
  • To hverandrevurderinger pÃ¥ 150-300 ord hver. Tema og frist fastsettes av underviserne.
Vurderingsformer

Skoleeksamen på 4 timer

Eksamen blir arrangert kvart semester.

Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan gå opp til eksamen i emnet.

Obligatoriske arbeidskrav må vere godkjende i eit semester med undervisning for at ein skal kunne melde seg til eksamen i eit semester utan undervisning.

Karakterskala
Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk.
Vurderingssemester

±á²¹³Ü²õ³Ù/³ÕÃ¥°ù

Eksamen blir arrangert kvart semester.

Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan gå opp til eksamen i emnet.

Litteraturliste
Litteraturlista vert tilgjengeleg på uib.no 1. juli for haustsemesteret og 1. januar for vårsemesteret.
Emneevaluering
Emneevalueringar vert gjennomførte i trÃ¥d med ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ sitt kvalitetssikringssystem.
Hjelpemiddel til eksamen
Ingen.
Programansvarlig
Undervisningsutvalget for fagstudiet i filosofi.
Emneansvarlig
Undervisningsutvalget for fagstudiet i filosofi.
Administrativt ansvarlig
Institutt for filosofi og førstesemesterstudium.