Rasjonalitet og politisk åtferd
³¢Ã¥²µ²¹°ù±ð²µ°ù²¹»å²õ±ð³¾²Ô±ð
- Studiepoeng
- 10
- Undervisningssemester ³ÕÃ¥°ù
- Emnekode
- SAMPOL239
- Talet på semester
- 1
- ±«²Ô»å±ð°ù±¹¾±²õ²Ô¾±²Ô²µ²õ²õ±è°ùÃ¥°ì
- Norsk
- Ressursar
-
Emnebeskrivelse
MÃ¥l og innhold
Dette kurset nyttar teoretiske modellar og empiriske funn frå statsvitskap og åtferdsøkonomi for å forklare politisk åtferd. Kurset tek utgangspunkt i ei sentral spenning: den mellom dei klassiske føresetnadene i teoriar om rasjonelle val og empiriske funn frå eksperimentell åtferdsforsking.
Kurset gjev analytiske verktøy for å forstå politisk åtferd gjennom sentrale spørsmål som: kva som formar preferansar for omfordeling av gode, kvifor nokre vel å stemme medan andre ikkje gjer det, korleis medianveljar-teoremet forklarar partikonkurranse, og korleis oppfatningar om rettferd påverkar politiske haldningar.
³¢Ã¦°ù¾±²Ô²µ²õ³Ü³Ù²ú²â³Ù³Ù±ð
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar:
Studenten...
- kan gjere greie for metodologisk individualisme som vitskapsfilosofisk fundament for teoriar om rasjonelle val.
- forstår sentrale formale modellar for politisk åtferd.
- kan gjere greie for sentrale teoriar om fordelingsrettferd.
- kan gjere greie for empirisk forsking på tema som veljaråtferd og rettferdspreferansar.
- kan forklare korleis omsyn til rettferd utfordrar og kompliserer klassiske modellar for rasjonelle val.
Ferdigheiter:
Studenten kan...
- nytte formale modellar frå rasjonell val-teori for å analysere konkrete politiske fenomen.
- identifisere og kritisk vurdere dei sentrale føresetnadene som ligg til grunn for formale modellar for politisk åtferd.
- drøfte og samanlikne prediksjonar frå rasjonell val-teori med empiriske funn frå åtferdsforsking.
- nytte sentrale rettferdsteoriar og funn frå forsking på rettferdspreferansar for å analysere og forklare politiske haldningar og åtferd.
Generell kompetanse:
Studenten kan...
- nytte teoretisk innsikt til å reflektere kritisk over aktuelle politiske hendingar og samfunnsdebattar.
- forstå og vurdere korleis teoretiske modellar forenklar komplekse sosiale fenomen, og kjenne att både styrkane og veikskapane ved slike forenklingar.
- syne evne til sjølvstendig og kritisk tenking om politisk åtferd og dei mekanismane som formar ho.
- formidle faglege analysar og teoretiske resonnement på ein klar og presis måte.
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Krav til forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Vurderingsformer
Seks timar skriftleg skuleeksamen.
Eksamensoppgåvene blir gjevne på undervisningsspråket i emnet. Eksamenssvaret kan leverast på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Karakterskala
Vurderingssemester
Eksamen vert tilbydd i undervisningssemesteret.
Det vert arrangert kontinuasjonseksamen for studentar med gyldig fravær etter ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´s studieforskrift § 5-5.
Dersom det vert arrangert kontinuasjonseksamen for studentar med gyldig fråvær, kan studentar med følgjande resultat/fravær og melde seg:
- Avbrot under eksamen
- Stryk/ikkje bestått
Studentar kan etter 1. august melde seg opp sjølv i studentweb.