ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Stats- og nasjonsbygging

³¢Ã¥²µ²¹°ù±ð²µ°ù²¹»å²õ±ð³¾²Ô±ð

Emnebeskrivelse

MÃ¥l og innhold

Studentane skal tileigne seg ei grunnleggjande forståing av føresetnadane for og stadia i stats- og nasjonsbygging i Norden, Europa elles og andre delar av verda. Vidare skal emnet gje ei integrert innføring av denne utviklinga som eit forhold mellom institusjonar og aktørar i tid og rom.

Emnet gjev ei teoretisk innføring i dei historiske og strukturelle vilkåra for stats- og nasjonsbygging. Det gir ei empirisk skildring av nordiske og europeiske politiske system og deira utvikling og struktur, og samanliknar denne utviklinga med døme frå andre delar av verda. Gjennom dette gjev emnet ei brei teoretisk og empirisk innføring i samanliknande politikk som vektlegg samspelet, utviklinga og variasjonane i stat- og nasjonsbygging på tvers av regionar. Det vert gjeve ein oversikt over fasane i statsbygging og nasjonsdanning, utforming av dei viktigaste elementa i politiske system og konfliktlinjer som ligg til grunn for partisystem. Emnet legg vekt på variasjonar mellom land og korleis likskap og ulikskap kan blir forklart.

³¢Ã¦°ù¾±²Ô²µ²õ³Ü³Ù²ú²â³Ù³Ù±ð

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

  • skildre dei grunnleggjande historiske og strukturelle vilkÃ¥ra for stats- og nasjonsbygging i Norden og Europa, og kontrastera desse ved døme frÃ¥ andre regionar i verda
  • skildre empirisk politiske system og deira utvikling og struktur, og sjÃ¥ denne utviklinga som eit forhold mellom institusjonar og aktørar i tid og rom

Ferdigheiter

Studenten kan

  • analysere samspelet, utviklinga og variasjonane i stats- og nasjonsbygging i Norden og Europa
  • sjÃ¥ dei nordiske og andre europeiske stats- og nasjonsbyggingsprosessane i lys av likande prosesser i andre delar av verda
  • samanlikne land med vekt pÃ¥ variasjonar mellom land og korleis likskap og ulikskap kan forklarast

Generell kompetanse

Studenten kan

  • halde empiriske døme opp mot modellar, teoriar og kategoriar
  • skrive faglege tekstar basert pÃ¥ prinsippa for akademisk skriving og god kjeldebruk

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Vår og høst
Krav til forkunnskaper
Ingen
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Emnet er ope for studentar ved ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´
Arbeids- og undervisningsformer

Form: Førelesingar og seminar

Timer per veke: rundt 4

Mengd veker: rundt 14

Obligatorisk undervisningsaktivitet
  • Ei emneoppgÃ¥ve pÃ¥ maksimalt 2000 ord.

Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan gå opp til eksamen.

Godkjende obligatoriske arbeidskrav har ingen tidsavgrensing.

Vurderingsformer

Ti timars skriftleg heimeeksamen.

Eksamensoppgåva vil bli gitt på emnets undervisningsspråk. Eksamenssvaret kan leverast på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala
Karakterskala frå A til F vert nytta.
Vurderingssemester

Eksamen vert tilbydd i undervisningssemesteret.

Det vert arrangert kontinuasjonseksamen for studentar med gyldig fravær etter ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´s studieforskrift § 5-5.

Dersom det vert arrangert kontinuasjonseksamen for studentar med gyldig fråvær, kan studentar med følgjande resultat/fravær og melde seg:

  • Avbrot under eksamen
  • Stryk/ikkje bestÃ¥tt

Studentar kan etter 1. august melde seg opp sjølv i studentweb.

Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 01.07. for haustsemesteret og 01.12. for vårsemesteret.
Emneevaluering
Alle emne blir evaluert i trÃ¥d med ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´s kvalitetssystem for utdanning.
Programansvarlig
Programrådet har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.
Administrativt ansvarlig
Det samfunnsvitskaplege fakultet ved Institutt for sammenliknende politikk har det administrative ansvaret for emnet.