ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Politiske institusjonar i etablerte demokrati

³¢Ã¥²µ²¹°ù±ð²µ°ù²¹»å²õ±ð³¾²Ô±ð

Emnebeskrivelse

MÃ¥l og innhold

Emnet omhandlar korleis statsmakta er organisert i etablerte demokrati, med vekt på variasjon og ulike løysingar når det gjeld politiske institusjonar, val- og partisystem og velferdsregimer i etablerte demokrati. Det vert lagt særlig vekt på dei europeiske og nordiske landa. Studentane får innføring i korleis statsmaktene er innretta og korleis dei fungerer i høve til kvarandre, med vekt på konstitusjonar, parlament, regjering og regjeringsdanning, og statens territorial-administrative struktur. Undervisninga dekker vidare tema som partisystem og partifamiliar, val og valsystem med folkeavstemmingar, samt korleis korporatisme og velferdsløysingar fungerer mellom ulike land. I emnet vert desse tema illustrert med empiri henta frå etablerte demokrati.

³¢Ã¦°ù¾±²Ô²µ²õ³Ü³Ù²ú²â³Ù³Ù±ð

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte:ÌýÌý

Kunnskap

Studenten kan

  • gjere greie for korleis statsmakta er organisert i etablerte demokrati med vekt pÃ¥ variasjon og ulike løysingar nÃ¥r det gjeld politiske institusjonar
  • gi oversyn over partisystem og partifamiliar, val og valsystem med folkeavstemmingar
  • gjere greie for korleis velferdsregimer og korporatisme fungerer mellom ulike land

Ferdigheiter

Studenten kan

  • drøfte korleis statsmaktene i etablerte demokrati er innretta, korleis dei fungerer i høve til kvarandre, og drøfte korleis konstitusjonar, parlament, regjering og regjeringsdanning og statens territoriale-administrative struktur varierer
  • diskutere og samanlikne politiske system i ulike land med utgangspunkt i omgrep, teoriar og modellar om politiske institusjonar, val- og partisystem og velferdsregimer

Generell kompetanse

Studenten kan

  • skrive faglege tekstar basert pÃ¥ prinsippa for akademisk skriving og god kjeldebruk
  • halde empiriske døme opp mot modellar, teoriar og kategoriar

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

³ÕÃ¥°ù
Krav til forkunnskaper
Generell studiekompetanse eller opptak på bakgrunn av realkompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
SAMPOL100 Innføring i samanliknande politikk
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Emnet er ope for studentar ved ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´
Arbeids- og undervisningsformer

Form: Førelesingar og seminar

Timer per veke: rundt 4

Mengd veker: rundt 14 veker

Obligatorisk undervisningsaktivitet
  • Deltaking pÃ¥ seminar (minimum 70 %)
  • Ei obligatorisk oppgÃ¥ve, maksimalt 2000 ord.

Dei obligatoriske aktivitetane må vere godkjende før studenten kan gå opp til eksamen.

Godkjende obligatoriske aktivitetar har ingen tidsavgrensing.

Vurderingsformer

Seks timar skriftlegÌýskuleeksamen.

Eksamensoppgåvene blir gjevne på undervisningsspråket i emnet. Eksamenssvaret kan leverast på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala
Karakterskala frå A til F vert nytta.
Vurderingssemester

Eksamen vert tilbydd i undervisningssemesteret.

Det vert arrangert kontinuasjonseksamen for studentar med gyldig fravær etter ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´s studieforskrift § 5-5.

Dersom det vert arrangert kontinuasjonseksamen for studentar med gyldig fråvær, kan studentar med følgjande resultat/fravær og melde seg:

  • Avbrot under eksamen
  • Stryk/ikkje bestÃ¥tt

Studentar kan etter 1. august melde seg opp sjølv i studentweb.

Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 1. desember for vårsemesteret.
Emneevaluering
Alle emne blir evaluert i trÃ¥d med ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´s kvalitetssystem for utdanning.
Hjelpemiddel til eksamen
Alle ikke-digitale hjelpemidler er tillatt.Ìý
Programansvarlig
ProgramrÃ¥det har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten pÃ¥ studieprogrammet og alle emna der.ÌýÌý
Administrativt ansvarlig
Det samfunnsvitskaplege fakultet ved Institutt for samanliknande politikk har det administrative ansvaret for emnet