ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Naturgeografiske laboratorie- og feltmetodar

Masteremne

Emnebeskrivelse

MÃ¥l og innhold

Metodane nytta i kvartærgeologisk/naturgeografisk forsking er i stadig utvikling, og det kjem heile tida til ny teknologi som vert teken i bruk for å betre kunne studere prosessmiljøa og sedimenta som vert avsett av ulike eksogene prosessar. Målet med emnet er å gje ei innføring i ulike metodar som vert nytta til å gjennomføre kvartærgeologiske og naturgeografiske forskingsprosjekt, og gjere studentane betre rusta til å møte dei praktiske utfordringane knytt til felt- og laboratoriebaserte forskingsprosjekt i kvartærgeologi, naturgeografi og paleoklima.

Emnet tek sikte på å gje ei innføring i ulike metodar for å studere overflateformar og sedimentære avsetningar (kvartærgeologisk kartlegging, drone-fotogrammetri, georadar, LiDAR, CHIRP, ekkolodd etc.), samt korleis ein kan samle inn geologiske prøvar frå jordoverflata (sedimentkjernar, jordprøver etc.). Vidare vil ein arbeide med dei same prøvane og data som ein har samla inn gjennom feltarbeidet i laboratoriet, der ein vil få innføring i ein del sentrale metodar (magnetiske-, geokjemiske- og fysiske sedimentparametre etc.) for å kunne karakterisere sedimenter avsett av ulike geomorfologiske agensar. Ein vil også arbeide med ulike metodar for å handsame geografisk informasjon og geofysiske data samla inn under feltarbeidet (georadardata, dronefoto, djupnedata frå innsjøar, CHIRP-data, kartdata etc.), og det vil bli gjeven ei innføring i statistiske metodar, samt handsaming og visualisering av kvantitative data. I dette arbeidet vil ein få kjennskap til ulike typar programvare som til dømes ArcGIS Pro, RadExplorer, PiX4D, R, og Microsoft Excel.

³¢Ã¦°ù¾±²Ô²µ²õ³Ü³Ù²ú²â³Ù³Ù±ð

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Kandidaten:

  • har oversyn over dei viktigaste metodane som nyttast i kvartærgeologisk og naturgeografisk feltarbeid
  • kan skissere kva teknikkar som eignar seg for analyse av ulike sedimenttypar i laboratoriet basert pÃ¥ gitte problemstillingar
  • vet korleis en kan innhente, prosessere og skildre geofysiske feltdata
  • vet korleis en kan presentere og tolke geografiske data som kan nyttast i forskingssamanheng

Ferdigheiter

Kandidaten:

  • kan planlegge og gjennomføre feltarbeid basert pÃ¥ gitte problemstillingar
  • kan nytte ulike typar prøvetakingsutstyr for Ã¥ ta borkjernar i innsjøar
  • kan prosessere og tolke informasjon innhenta med ulike geofysiske metodar
  • kan tolke kvartærgeologiske kart, seismiske profiler og grafar som skildrar tidsseriar
  • kan framstille og drøfte data som er samla inn med ulike feltteknikkar
  • kan tolke genese og prosessmiljø ut frÃ¥ ulike typar innsamla geologisk materiale

Generell kompetanse

Kandidaten:

  • kan vurdere kva feltteknikkar som kan nyttast til Ã¥ løyse ulike kvartærgeologiske problemstillingar
  • kan planleggje og gjennomføre feltarbeid i samsvar med gjeldande HMS-retningslinjer
  • kan planleggje og gjennomføre eit laboratorieforsøk i samsvar med gjeldande HMS-retningslinjer
  • kan demonstrere evne til Ã¥ arbeide individuelt og i gruppe i feltsituasjonen og pÃ¥ laboratoriet

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Master

Undervisningssemester

Haust
Krav til forkunnskaper
GEO110, GEO215, GEO212 og GEO291, eller tilsvarande
Studiepoengsreduksjon
10 studiepoeng overlapp med GEOV226 og GEOV336
Krav til studierett
Ope for studentar på masternivå som oppfyller forkunnskapskravet.
Arbeids- og undervisningsformer
  • Seminar/forelesning: kvar veke (unntatt veker med felt- og laboratorieøvingar)
  • Feltøvingar: Tre dagar
  • Laboratorieøvingar: Tre dagar
Obligatorisk undervisningsaktivitet

Refleksjonsnotat, gruppevis presentasjon, posterpresentasjon, samt deltaking på seminar og på felt-/laboratorieøvingar.

Godkjende obligatoriske arbeidskrav kan berre gjennomførast ein gong og har ingen tidsavgrensing.

Vurderingsformer

Mappevurdering med samla vurdering basert på følgjande:

  • Flervalgsprøve/quiz - 30 %
  • Poster - 20 %
  • SemesteroppgÃ¥ve - 50 %

Alle deler av mappevurderinga gjennomføres i same semester.

Eksamensoppgåva vil bli gitt på undervisningsspråket i emnet.
Eksamenssvaret kan leverast på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala
Karakterskala A-F
Vurderingssemester

Vurdering vert tilbydd i undervisningssemesteret.

Kontinuasjonseksamen:

¹ó±ô±ð¾±°ù±¹²¹±ô²õ±è°ùø±¹±ð/±ç³Ü¾±³ú

Det blir arrangert kontinuasjonseksamen for studentar med gyldig frÃ¥vær slik det er definert i ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´-forskrifta § 5-5. Dersom det blir arrangert kontinuasjonseksamen for studentar med gyldig frÃ¥vær, kan alle studentar med godkjent obligatorisk aktivitet melde seg til kontinuasjonseksamen. Dersom du har rett til Ã¥ ta kontinuasjonseksamen kan du etter 15. januar melde deg opp sjølv i Studentweb.

Semesteroppgave:

Studentar med gyldig frÃ¥vær slik det er definert i ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´-forskrifta § 5-5 kan søke om utsett innleveringsfrist til studieveileder.geog@uib.no. Søknaden mÃ¥ sendast før fristen for Ã¥ levere er gÃ¥tt ut.

Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 01.07. for haustsemesteret og  01.12. for vårsemesteret.  
Emneevaluering
Alle emne blir evaluert i trÃ¥d med ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´s kvalitetssystem for utdanning.
Programansvarlig
Programrådet har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.
Administrativt ansvarlig
Det samfunnsvitskaplege fakultet ved Institutt for geografi har det administrative ansvaret for emnet. Â