ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Emnet gjev studenten kjennskap til korleis ulike eksogene (abiotiske og biotiske) prosessar har påverka terrestriske endringar i klima, geomorfologi og landskap på ulik skala i tid og rom. Emnet legg særleg vekt på norske forhold.

Emnet vil presentere ulike metodar for å rekonstruere og modellere klima, miljø- og landskapsendringar i fortid, notid og framtid.

Det tek utgangspunkt i samspelet mellom hav og atmosfære, og korleis dette innverkar på dei eksogene terrestriske prosessane og landformane på jordoverflata, inkludert glasiale, fluviale, marine, periglasiale, eoliske og kjemiske prosessar. Emnet vil og belyse suksesjonsendringar i naturskog og antropogene landskap, samt drøfte moglege årsaker til og konsekvensar av desse endringane.

Studentane skal delta på seminar i fire teoretiske tema, og einskildvis levere inn teoretiske oppgåver knytt til sentrale tema i kurset. I tillegg skal dei i mindre grupper, og under rettleiing, gjennomføre fire feltbaserte undersøkingar knytt til klima- og landskapsendringar i nærområdet kring Bergen. Frå ein av feltoppgåvene vil den einskilde student levera ein skriftleg rapport.

I samband med dei feltbaserte undersøkingane vert studentane delt inn i mindre grupper som skal samle inn relevante feltdata, og nytte litteraturstudiar til å setje innsamla data i ein større fagleg samanheng. Kvar feltundersøking skal avsluttast med ein skriftleg rapport som nyttar eit profesjonelt språk og fagtermar, og med høvelege analysar, illustrasjonar og referansar.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan forklare kva proksydata og indikatorartar er, og korleis desse kan nyttast til Ã¥ rekonstruere terrestriske klima-, miljø- og landskapsendringar.
• kan forklare dei viktigaste eksogene drivkreftene med tilhøyrande prosessar som har forma terrestriske klima-, miljø- og landskapsendringar i Norge.
• har kunnskap om moglege Ã¥rsaker til terrestriske klima-, miljø og landskapsendringar.
• har kunnskap om styrkar og svakheiter knytt til dei dateringsmetodane som vert mest nytta ved rekonstruksjon
• kan tolke drivkreftene bak terrestriske klima-, miljø- og landskapsendringar.
• har kunnskap om det kronostratigrafiske rammeverket for det nordvestlege Europa.

Ferdigheiter

Studenten

• kan vurdere bruken av ulike proksydata som vert nytta til rekonstruksjon og tolkning av drivkreftene bak terrestriske klima-, miljø- og landskapsendringar.
• kan kjenne att dei viktigaste eksogene drivkreftene bak prosessane som har verte pÃ¥verka og pÃ¥verkast av klima-, miljø- og landskapsendringar i Norge.
• kan drøfte moglege Ã¥rsaker til terrestriske klima-, miljø og landskapsendringar.
• kan drøfte styrkar og svakheiter for dei vanlegaste dateringsmetodane nytta ved rekonstruksjon og tolkning av drivkreftene bak terrestriske klima-, miljø- og landskapsendringar.
• kan nytte det kronostratigrafiske rammeverket for det nordvestlege Europa.

Generell kompetanse

Studenten

• kan utføre ei praktisk feltoppgÃ¥ve i samsvar med retningsliner for høveleg framferd og sikkerheit ved Universitetet i Bergen.
• kan bruke fagsprÃ¥k og fagtermar, lage høvelege analysar og grafiske presentasjonar, og kunne vise til relevant litteratur i skriving av oppgÃ¥ve og feltrapport, Ã¥leine og gruppevis.
• kan formidla og skrive ein akademisk tekst knytt til aktuelle tema innan eige forskingsfelt og relatere dette til faglitteraturen.
• kan utveksla ytringar med fagfellar, og kome med konstruktive kommentarar til arbeida deira.