ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Emnet har som mål å gi teoretisk, empirisk og praktisk erfaring i kartografi, inkludert innsamling og presentasjon av geografiske data og tematiske kart.

Emnet skal formidle forståing for alle steg av den kartografiske prosessen, frå innsamling av data til ferdig produsert kart. Prinsippa for korleis vi målar og modellerer den tredimensjonale jordoverflata og representerer den på to-dimensjonale kart står sentralt. Emnet formidlar også forståing av etiske omsyn og maktperspektiv knytt til framstilling og bruk av kart.

Teoretisk tilnærming omfattar også omgrep som romlig organisering og omorganisering av territorium som t.d. nasjonalstatar eller regionar. Kurset gir dessutan ein oversikt over ei rekkje regionale inndelingar (administrative eller statistiske) som brukast til innsamling, omarbeiding og presentasjon av data i norsk offisiell statistikk.

Emnet går gjennom sentrale omgrep knytt til modellering og representasjon av jordoverflata, som datum, koordinatsystem, projeksjonar og skala. Der det er relevant blir kartografiske omgrep sett i eit historisk perspektiv. Omgrepet geografiske data blir definert og eksemplifisert og datafangst blir presentert med spesielt fokus på globale navigasjonssystem, ulike fjernmålingsteknikkar og innhenting av geografiske data frå digitale kartdatabaser. I samband med presentasjon av geografiske data blir prinsippa for normalisering og klassifisering gjennomgått. Vidare vert det jobba med ulike tematiske karttypar og prinsippa for god kartdesign. Studentane får også praktisk erfaring med kartbruk, datainnsamling, bruk av sekundærstatistikk frå statistiske databasar (t.d. SSB), og bruk av rekneeark og GIS-programvare gjennom øvingar.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan definere og nytte sentrale kartografiske omgrep, som til dømes datum, koordinatsystem, projeksjonar og mÃ¥lestokk
• kan beskrive dei grunnleggande prinsippa bak fjernmÃ¥ling og globale navigasjonssystem som datainnsamlingsmetodar
• kan vurdera og samanlikne bruksomrÃ¥da til ulike typar tematiske kart
• har oversikt over det norske kartgrunnlaget og beskriv Statens kartverk si rolle
• kan definere og nyttar ulike former for regionale inndelingar
• kan forklare omgrep knytt til romleg organisering av territorium og grenser
• kan vurdera korleis ein mÃ¥ ta omsyn til etikk og (mis)bruk av makt i eit kartografisk perspektiv

Ferdigheiter

Studenten kan

• nytte navigasjonsutstyr og kart til Ã¥ orientere seg, beskrive omrÃ¥de og til innsamling av geografiske data
• identifisere og bruke ulike typar geografiske data, datatypar, mÃ¥lenivÃ¥ og klassifikasjonsmetodar
• hente inn romlige og beskrivande data frÃ¥ ulike kjelder i GIS programvare
• integrere sekundærstatistikk i kartografiske framstillingar
• utføre enkle GIS-analyser
• planleggja og gjennomføre produksjon av eigne tematiske kart etter gjeldande prinsipp for god utforming ved hjelp av GIS-programvare

Generell kompetanse

Studenten

• har tileigna seg digital kompetanse
• kan bruke rett standard for akademisk skriving og kildereferering
• er ein kompetent og kritisk kartbrukar