Studieplan for BAHF-HIS Bachelorprogram i historie, vår 2026
Omfang og studiepoeng
Bachelorprogrammet i historie har et omfang på 180 studiepoeng.
Namn på grad
Bachelor i historie
Fulltid/deltid
Bachelorprogrammet i historie er normert til 3 år.
±«²Ô»å±ð°ù±¹¾±²õ²Ô¾±²Ô²µ²õ²õ±è°ùÃ¥°ì
Dei fleste emna i programmet vert tilbydd på norsk, men enkelte emne vert tilbydd på engelsk.
Studiestart - semester
Haust
MÃ¥l og innhald
Historie handlar om fortida til menneske og samfunn, og legg til grunn at vi forstÃ¥r nÃ¥tida betre om vi ser henne i lys av fortida. Historiefaget ved ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ famnar om studiar pÃ¥ lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivÃ¥ frÃ¥ antikken til i dag. Studiet tar for seg kulturell, sosial, politisk og økonomisk utvikling over tid, og innbyr til refleksjon omkring forandring og kontinuitet. Særleg retter studiet merksemda mot betydinga av kjønn, klasse, nasjonalitet og etnisitet. Til saman skal studiet fremja kunnskap om og forstÃ¥ing av viktige sider ved samfunnsutviklinga, bÃ¥de i og utanfor Noreg.
Studiet skal gi auka innsikt i at ikkje berre dei menneskelege samfunna men også vår forståing av fortida har endra seg. I tillegg vil studiet gi innsikt i ulike metodiske tilnærmingar til studiet av fortida og korleis metodane påverkar sjølve tolkinga av fortida. Studiet inneheld både oversikts- og fordjupingsdemne, slik at studentane kan kombinera innsikt i "dei store linjene" i historia med nærstudium av avgrensa problemfelt.
Innanfor bachelorprogrammet i historie kan ein velje studieretning Midtaustens historie. Denne studieretninga er open for alle på programmet.
Studieretninga Midtaustens historie gir ei historiespesialisering som famnar alle fagets Midtausten-emne kombinert med andre historieemne. Denne studieretninga har eige krav til emnesamansetning, og studentane skriv bacheloroppgåve i Midtaustens historie (HIM250). Bachelorgrad i historie med studieretning Midtaustens historie gjev same undervisingskvalifikasjonar som ein ordinær bachelorgrad i historie.
Instituttets emne i Midtaustens historie kan òg inngå i ein bachelorgrad utan denne særskilde studieretninga.
Bachelorgraden i historie inneheld òg ein breiddekomponent, som betyr at studiet i historie blir kombinert med minst eitt anna fagområde. Studentar vel fritt kva breiddekomponenten skal innehalde. Breidde i utdanninga gir studentane innsikt i fagområde utanfor eiga spesialisering. Dette breie faglege grunnlaget fremmar kritisk tenking, kreativitet og fleksibilitet - eigenskapar som er verdifulle både i vidare studium og i arbeidslivet.
³¢Ã¦°ù¾±²Ô²µ²õ³Ü³Ù²ú²â³Ù±ð
Kunnskapar:
- Kandidaten vil ha god oversikt i norsk og internasjonal historie frå antikken til i dag. Gjennom fordjupingar vil studenten ha særskild god innsikt i nokre sentrale historiske tema, teoriar og forskingstradisjonar både i eldre historie (før 1750) og nyare historie.
- Kandidaten vil òg ha god kunnskap om sentrale kjelde- og metodespørsmål.
Ferdigheiter:
- Kandidaten har ferdigheiter i å drøfte historiske problemstillingar og kritisk vurdering av historiske framstillingar.
- Kandidaten kan analysere historiske data, kjelder og litteratur, samt trekkje sjølvstendige konklusjonar basert på dette materialet.
Generell kompetanse:
- Kandidaten vil ha erfaring med å handsame store informasjonsmengder, samt å formidle historisk kunnskap både munnleg og skriftleg.
- Kandidaten har kompetanse til å setja seg inn i nye problemfelt og å analysera saker frå fleire sider.
- Kandidaten har kompetanse i akademisk argumentasjonsteknikk og til å dokumentere skriftleg arbeid på ein vitskapleg måte.
- Kandidaten kan nytte sin kombinasjon av fag i spesialisering og frie studiepoeng i vidare utdanning eller yrkesplanar.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller realkompetanse
Tilrådde forkunnskapar
Ingen
±õ²Ô²Ô´Úø°ù¾±²Ô²µ²õ±ð³¾²Ô±ð
Bachelorgraden skal innehalde examen philosophicum (10 studiepoeng) og innføringsemne (10-20 studiepoeng), og det er sterkt tilrådd å ta desse emna i det første semesteret. Studentar skal velje eitt av innføringsemna LES100 - Les og skriv eller EXFAC00SK - Språkkunnskap.
I tillegg til ex.phil kan ein anten ta to innføringsemne (20 stp) eller eitt innføringsemne (10 stp) og ">HIS100 (10 stp).
PÃ¥ bachelorprogrammet i historie er det tilrÃ¥dd at ein tar , LES100 og ">HIS100 ±õ²Ô²Ô´Úø°ù¾±²Ô²µ²õ±ð³¾²Ô±ð i historie i det fyrste semesteret.
Bachelorgraden kan ikkje innehalde meir enn 20 studiepoeng innføringsemne.
Obligatoriske emne
I tillegg til emna omtalt i avsnittet «±õ²Ô²Ô´Úø°ù¾±²Ô²µ²õ±ð³¾²Ô±ð» er følgjande emne obligatoriske i historie bachelor: HIS101, HIS102, HIS203 og HIS250
For studentar som vel studieretning Midtaustens historie, er følgjande emne obligatoriske( i tillegg til innføringsemne):
HIS101, HIS102, HIM101, HIS203, HIM250 og eitt av emna HIM103/HIM104/HIM105.
HIS250 og HIM250 tilfredsstiller gradskravet om eit sjølvstendig skriftleg arbeid på 10 studiepoeng, jf. Utfyllande reglar for Det humanistiske fakultet.
Bachelorprogrammet i historie har ein obligatorisk breiddekomponent pÃ¥ 30 studiepoeng. Dette vil seie at studentar mÃ¥ ta minst 30 studiepoeng med emne utanfor historiefaget. Dette er jf. HF sine utfyllande reglar til § 10-3 i ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ si studieforskrift.
Spesialisering
Graden må innehalde ei historiespesialisering på 90 studiepoeng, sett saman av seks historieemne a 15 studiepoeng:
To oversiktsemne (">HIS101 og ">HIS102), to valemne, ">HIS203 Teoriar, metodar og historiske kjeldar og ">HIS250 bacheloroppgåve i historie.
Spesialisering med studieretning Midtøsten inneheld ">HIS101, ">HIS102, ">HIM101, ">HIS203 og eitt av emna ">HIM103/">HIM104/">HIM105, i tillegg til ">HIM250 bacheloroppgåve i Midtaustens historie.
Tilrådde valemne
Bachelorprogrammet i historie har 60 frie studiepoeng. Studenten kan velje emne innanfor fag som er relevante for vidare utdanning eller yrkesplanar.
Dersom ein ynskjer å gå vidare med lærarutdanning, er det tilrådd at dei 60 frie studiepoenga vert tekne i eit undervisningsfag.
30 av dei 60 frie studiepoenga må brukast til å oppfylle kravet om breiddekomponent (sjå under «Obligatoriske emne»).
Rekkefølgje for emne i studiet
Tilrådd rekkefølgje for emne i ordinær spesialisering i historie:
1. semester (haust): , LES100 og ">HIS100(30 stp)
2.semester (vår): ">HIS101 Oversyn over eldre historie og ">HIS102 Oversyn over nyare historie (30 stp)
3.semester (haust): To valfrie fordjupingsemne i historie (30 stp)
4.semester (vår): frie studiepoeng eller delstudium i utlandet (30 stp)
5. semester (haust): frie studiepoeng eller delstudium i utlandet (30 stp)
6.semester (vår):">HIS203 Teoriar, metodar og historiske kjelder og ">HIS250 Bacheloroppgåve i historie (30 stp)
Tilrådd rekkefølgje for emne i studieretning Midtaustens historie:
1. semester (haust): , LES100 og ">HIS100(30 stp)
2.semester (vår): ">HIS101 Oversyn over eldre historie og ">HIS102 Oversyn over nyare historie (30 stp)
3.semester (haust): ">HIM101 Oversyn over Midtaustens historie og eitt av emna ">HIM103 Islam og politikk, ">HIM104 Islam i Afrika sør for Sahara, c.1500-2000 og ">HIM105 Fordjuping i Midtaustens historie (30 stp)
4.semester (vår): frie studiepoeng eller delstudium i utlandet (30 stp)
5.semester (haust): frie studiepoeng eller delstudium i utlandet (30 stp)
6.semester (vår): ">HIS203 Teoriar, metodar og historiske kjelder og ">HIM250 Bacheloroppgåve i Midtaustens historie (30 stp)
Instituttet tilrår at studentane har avlagt eksamen i emna på 100-nivå før dei skriv bacheloroppgåva (HIS250 eller HIM250).
Fordjupingsemna og ">HIS250 tilbyr normalt fleire tema. SjÃ¥ ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ og AHKR sine nettsider.
Ein kan etter søknad skifta ut eitt fordjupingsemne med eit emne på minst 15 studiepoeng frå eit anna fag.
Emna vert tilbydd slik:
Haust:
">HIS100 Innføring i historie
">HIS108 Oversikt over kvinne- og kjønnshistorie
">HIS113 Fordjuping i eldre historie
">HIS114 Fordjuping i eldre historie
">HIS115 Fordjuping i nyare historie
">HIS116 Fordjuping i nyare historie
">HIS130 Politiske system i den antikke verda
">HIM101 Oversikt over Midtaustens historie
">HIM103 Islam og politikk
">HIM104 Islam i Afrika sør for Sahara
">HIM105 Fordjuping i Midtaustens historie
³ÕÃ¥°ù:
">HIS101 Oversikt over eldre historie (vert òg tilbode haust 2023).
">HIS102 Oversikt over nyare historie
">EUR103 Europa etter 1945: ressurser, demografi, økonomi
">HIS203 Teoriar, metodar og historiske kjelder
Haust og vår:
">HIS250 Bacheloroppgåve historie
">HIM250 Bacheloroppgåve i Midtaustens historie
Fordjupingsemna vil variere frÃ¥ Ã¥r til Ã¥r, sjÃ¥ nettsidene til ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ for aktuelle tilbod.
Delstudium i utlandet
Programmet kan inkludera eit delstudium i utlandet for dei som ynskjer det. Eit opphald ved eit utanlandsk universitet kan gje bÃ¥de breidde og djupne i læringsutbyttet til studiet, i tillegg til sprÃ¥kkunnskapar og verdifull internasjonal røynsle. ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ har utvekslingsavtalar med universitet i hele verda. Eksempel pÃ¥ avtaler som programmet vil trekke fram er Universitetet i Greifswald, Universitetet i Southampton og Universitetet i Groningen .
Eit utanlandsopphald bør planleggjast i god tid på førehand, og studiekonsulent på programmet rettleiar gjerne i prosessen. Sjå
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisninga vert gjeve i form av forelesingar, seminar, gruppeundervisning, oppgåvekommentering og individuell rettleiing. Gjennom dei ulike undervisingsformene får studentane mogelegheit til å belyse og studere faget på ulike måtar, som fører til større læringsutbyte. Undervisningsform og -omfang er nærare omtalt i dei einskilde emneomtalene.
Vurderingsformer
Gjennom programmet vert studentane prøvd på ulike måtar, til dømes ved mappevurdering, skoleeksamen, semesteroppgåve og munnleg prøve. Vurderingsforma er tilpassa emnets art og innhald, og ulike vurderingsformer er valt for å prøve studentane i ulike typar kunnskap og for å gi dei mogelegheit til å utvikle kompetanse i både skriftleg og munnleg presentasjon.
Vitnemål og vitnemålstillegg
Karakterskala
Ved sensur av emna i programmet kan det bli nytta ein av to karakterskalaer:
1) A-F der F er stryk
2) greidd/ikkje greidd
Sjå emneplanen for det einskilde emnet.
Grunnlag for vidare studium
Ein bachelorgrad i historie gir grunnlag for søknad til masterprogrammet i historie.
Relevans for arbeidsliv
Bachelorprogrammet i historie gir gode, solide allmennkunnskapar som kan nyttast i ei rekkje yrkessamanhengar. Historie opnar for arbeid i skuleverket, kultursektoren, arkiv, bibliotek, og museum, medieverksemder, offentleg administrasjon og internasjonalt arbeid.
Evaluering
Bachelorprogrammet blir kontinuerleg evaluert i trÃ¥d med retningslinene for kvalitetssikring ved ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´. Emne- og programevalueringar finn ein pÃ¥ kvalitetsbasen.uib.no
Programansvarleg
Utval for undervisning og internasjonalisering ved AHKR har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet
Administrativt ansvarleg
Det humanistiske fakultet v/Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap har det administrative ansvaret for studieprogrammet.
Kontaktinformasjon
Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: studierettleiar@ahkr.uib.no