ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Organisasjonsteori

³¢Ã¥²µ²¹°ù±ð²µ°ù²¹»å²õ±ð³¾²Ô±ð

Emnebeskrivelse

MÃ¥l og innhold

GOV101 (15 studiepoeng) tilbyr undervisning for siste gang høsten 2024. Fra vÃ¥ren 2025 erstattes emnet av GOV112 Organisasjonsteori (10 studiepoeng). ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ med gyldige godkjente obligatoriske arbeidskrav vil det være mulig Ã¥ ta eksamen i GOV101 til og med vÃ¥ren 2026.

Den verda vi lever i er gjennomorganisert - vi lever og døyr i meir eller mindre formelle organisasjonar. Å kunne analysere ulike organisasjonsmønstre og -prosessar er grunnleggjande for å kunne forstå korleis avgjerder fattast og korleis vi påverkast og påverkar som enkeltborgarar, konsumentar og som grupper. Innanfor ein statsvitskapleg ramme vert organisering ein viktig forklaringsfaktor for korleis samfunnet styrast og dermed eit viktig studieobjekt. I økonomisk samanheng er organisasjonsutforming viktig for effektivitet og nyskaping og kulturelle og religiøse strømmingar uttrykkjast gjennom organisasjonar.

Kurset skal gi oversikt over grunnleggjande omgrep og ulike teoretiske retningar i studiet av organisasjonar og gi innsikt i korleis organisasjonsteoriar kan tene som reiskap for å kunne analysere offentlege så vel som private organisasjonar. Ein skal øvast i å bruke ulike innfallsvinklar til analysane og kunne vise kritisk sans og sjølvstende i val av omgrep og metodar.

Emne for kurset vil mellom anna vere følgjande:

  • Kva kjenneteiknar organisasjonar i offentleg sektor nÃ¥r det gjeld oppgÃ¥ver, organisasjonsformer, leiing og ytre arbeidsføresetnader?
  • Korleis fungerer byrÃ¥krati og kva er dei samfunnsmessige føresetnadene for byrÃ¥kratiet?
  • Organisasjonsendring er ofte eit resultat av reformstrategiar hjÃ¥ sentrale myndigheiter, men kva lærer organisasjonane frÃ¥ slike reformar?
  • Kva rolle spelar makt og autoritet for kor godt organisasjonar klarar Ã¥ løyse sine oppgÃ¥ver?
  • Kva slags former for leiing kan ein identifisere og korleis samverkar leiingsformer med organisasjonstypar, sektoreigenskapar og eigenskapar ved nasjonale kulturar?
  • Korleis kan ulike mÃ¥tar Ã¥ organisere pÃ¥ fremje bestemte formÃ¥l og gruppeinteresser og stenge andre ute?
  • Kvifor vert det etablert stadig fleire styringsnettverk og meta-organisasjonar, og korleis kan vi forstÃ¥ dei i ein organisasjonsteoretisk samanheng?

Kurset gir ei oversikt over klassiske og nyare perspektiv på organisasjonar. Cases og dømetilfang blir hovudsakeleg henta frå offentleg sektor, men det samanliknast også med organisasjonar i privat og frivillig sektor. Kurset er organisert ut frå følgjande temainndeling: Del 1: Perspektiv i organisasjonsfaget, med vekt på organisasjonsteori for offentleg sektor. Del 2: Organisasjonsåtferd og -prosessar der det vert lagt vekt på team som motivasjon, kommunikasjon, leiing, styring, reformar og organisasjonsendring og læring og innovasjon. Vi vil også sjå nærare på organisasjonsstruktur og makt og konflikt i organisasjonar. Del 3: Nyare organisasjonsformer som nettverks- og metaorganisasjonar.

³¢Ã¦°ù¾±²Ô²µ²õ³Ü³Ù²ú²â³Ù³Ù±ð

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten kan ...

  • Gjere greie for omgrep og ulike teoretiske retningar i studiet av organisasjonar
  • Gjere greie for omgrep og problemstillingar innan emna struktur, konflikt, organisasjon-omgivnader, organisatoriske grenser, leiing og endring
  • Gjera greie for dei tre hovedperspektiva; instrumentelt, kulturelt og omgivnader (myte)
  • Gjere greie for det særeigne ved organisasjonsfaget vs andre fag.

Ferdigheter

Studenten kan ...

  • bruka relevante faglege omgrep for Ã¥ fÃ¥ innsikt om konkrete organisasjonar.
  • identifisera og forstÃ¥ viktige trekk ved konkrete organisasjonar
  • bruka ulike teoriar i analyse av organisasjonar
  • bruka organisasjonsfaglege omgrep for Ã¥ forstÃ¥ aktuelle utfordringar i samfunnet

Generell kompetanse

Studenten kan ...

  • forstÃ¥ kjernen i fagleg argumentasjon
  • diskutera og forhalda seg kritisk fagstoff og fagleg argumentasjon
  • planleggja og gjennomføra arbeidsoppgaver som deltaker i gruppe, og i trÃ¥d med etiske krav og retningslinjer
  • setja seg inn i nye faglege problemstillingar

Studiepoeng, omfang

15 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

±á²¹³Ü²õ³Ù/³ÕÃ¥°ù
Krav til forkunnskaper
Ingen
Anbefalte forkunnskaper
AORG100A / AORG100B / GOV100
Studiepoengsreduksjon
  • AORG101 (15 sp)
  • GOV112 (10 sp)
Krav til studierett
Emnet er ope for alle studentar ved ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´
Arbeids- og undervisningsformer
12-13 førelesingar og 8-12 seminarsamlingar.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Gruppeoppgåve 2500 ord (+/-10%). Obligatorisk arbeidskrav som er godkjende har inga tidsavgrensing.
Vurderingsformer

Mappevurdering med samla vurdering basert på følgjande:

  • 3 dagars heimeeksamen 2500 ord (+/-10 %, eksludert framside, innhaldsliste, litteraturliste, tabellar og vedlegg)
  • Fire timar skuleeksamen

Heimeeksamen og skuleeksamen tel likt, ein samla karakter vil bli gitt på mappa.

Eksamensoppgåva vil bli gitt på undervisningsspråket i emnet. Eksamenssvaret kan leverast på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala
Bokstavkarakterar A-F
Vurderingssemester

Eksamen vert tilbydd i undervisningssemesteret.

Kontinuasjonseksamen

Heimeeksamen

Studentar med gyldig fravær etter § 5-5 til Studieforskrifta til ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ kan søke om utsatt innleveringsfrist. Søknaden mÃ¥ sendes til studieveileder.gov@uib.no innen innleveringsfristen.

Skuleeksamen

Det arrangeres kontinuasjonseksamen for studenter med gyldig fravær etter § 5-5 i Studieforskriften ved ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´.

Dersom det arrangeres kontinuasjonseksamen, er dette tilgjengelig for studenter med følgende resultat/fravær forutsatt at heimeeksamen er levert:

  • Legeattest/gyldig fravær
  • Avbrudd under eksamen
  • Stryk/ikke bestÃ¥tt

Dersom du har rett til å ta kontinuasjonseksamen og det vert arrangert kontinuasjonseksamen for studentar med gyldig fravær, kan du etter 15. januar melde deg opp sjølv i Studentweb.

Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 1. juli for haustsemesteret og 1. desember for vårsemesteret.
Emneevaluering
Alle emne blir evaluert i trÃ¥d med ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´s kvalitetssystem for utdanning.
Hjelpemiddel til eksamen

Skuleeksamen: Ordbok som er førehandsgodkjent av fakultetet.

Heimeeksamen: Alle

Programansvarlig
Programrådet har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.
Administrativt ansvarlig
Det samfunnsvitskaplege fakultet ved Institutt for politikk og forvaltning har det administrative ansvaret for emnet.