ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Organisasjonsteori

³¢Ã¥²µ²¹°ù±ð²µ°ù²¹»å²õ±ð³¾²Ô±ð

Emnebeskrivelse

MÃ¥l og innhold

Den verda vi lever i er gjennomorganisert - vi lever og døyr i meir eller mindre formelle organisasjonar. ³ÕÃ¥°ùt utgangspunkt er at det Ã¥ kunne analysere ulike organisasjonsmønstre og -prosessar er grunnleggjande for Ã¥ kunne forstÃ¥ korleis avgjerder fattast og korleis vi pÃ¥verkast og pÃ¥verkar som enkeltborgarar, konsumentar og som grupper. Innanfor ein statsvitskapleg ramme vert organisering ein viktig forklaringsfaktor for korleis samfunnet styrast og dermed eit viktig studieobjekt. I økonomisk samanheng er organisasjonsutforming viktig for effektivitet og nyskaping og kulturelle og religiøse strømmingar uttrykkjast gjennom organisasjonar.

Kurset skal gi oversikt over grunnleggjande omgrep og ulike teoretiske retningar i studiet av organisasjonar og gi innsikt i korleis organisasjonsteoriar kan tene som reiskap for å kunne analysere offentlege så vel som private organisasjonar. Ein skal øvast i å bruke ulike innfallsvinklar til analysane og kunne vise kritisk sans og sjølvstende i val av omgrep og metodar.

Emnet dekker følgjande problemstillingar:

  • Kva kjenneteiknar organisasjonar i offentleg sektor nÃ¥r det gjeld oppgÃ¥ver, organisasjonsformer, leiing og ytre arbeidsføresetnader?
  • Korleis fungerer byrÃ¥krati og kva er dei samfunnsmessige føresetnadene for byrÃ¥kratiet?
  • Organisasjonsendring er ofte eit resultat av reformstrategiar hjÃ¥ sentrale myndigheiter, men kva lærer organisasjonane frÃ¥ slike reformar?
  • Kva rolle spelar makt og autoritet for kor godt organisasjonar klarar Ã¥ løyse sine oppgÃ¥ver?
  • Kva slags former for leiing kan ein identifisere og korleis samverkar leiingsformer med organisasjonstypar, sektoreigenskapar og eigenskapar ved nasjonale kulturar?
  • Korleis kan ulike mÃ¥tar Ã¥ organisere pÃ¥ fremje bestemte formÃ¥l og gruppeinteresser og stenge andre ute?

³¢Ã¦°ù¾±²Ô²µ²õ³Ü³Ù²ú²â³Ù³Ù±ð

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten kan ...

  • Gjere greie for omgrep og ulike teoretiske retningar i studiet av organisasjonar.
  • Gjere greie for omgrep og problemstillingar innan emna struktur og kultur, makt og konflikt, forholdet organisasjon-omgivnader, organisatoriske grenser, leiing, reformer og endring.
  • Gjera greie for dei tre hovedperspektiva; instrumentelt, kulturelt og omgivnader (myte).
  • Gjere greie for det særeigne ved organisasjonsfaget vs andre fag.

Ferdigheter

Studenten kan ...

  • bruka relevante faglege omgrep for Ã¥ fÃ¥ innsikt om konkrete organisasjonar.
  • identifisera og forstÃ¥ viktige trekk ved konkrete organisasjonar.
  • bruka ulike teoriar i analyse av organisasjonar.
  • bruka organisasjonsfaglege omgrep for Ã¥ forstÃ¥ aktuelle utfordringar i samfunnet.

Generell kompetanse

Studenten kan ...

  • forstÃ¥ kjernen i fagleg argumentasjon.
  • diskutera og forhalda seg kritisk fagstoff og fagleg argumentasjon.
  • planleggja og gjennomføra arbeidsoppgaver som deltaker i gruppe, og da i trÃ¥d med etiske krav og retningslinjer.
  • setja seg inn i nye faglege problemstillingar.

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng 

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

³ÕÃ¥°ù
Krav til forkunnskaper
Ingen
Anbefalte forkunnskaper
Studiepoengsreduksjon

AORG101 (10 sp) 

GOV101 (10 sp)

Krav til studierett
Emnet er ope for alle studentar ved ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´
Arbeids- og undervisningsformer
Inntil 10 førelesingar og 8 seminarsamlingar.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Gruppeoppgåve 2000 ord (+/-10%). Obligatorisk arbeidskrav som er godkjend har inga tidsavgrensing.
Vurderingsformer

6 timar skriftleg skuleeksamen.

Eksamensoppgåva vil bli gitt på emnets undervisningsspråk. Eksamenssvaret kan leverast på norsk, svensk, dansk eller engelsk. 

Karakterskala
Bokstavkarakterar A-F
Vurderingssemester

Eksamen vert berre tilbydd i undervisningssemesteret.

Det vert arrangert kontinuasjonseksamen for studentar med gyldig fravær etter ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´s studieforskrift § 5-5.

Dersom det vert arrangert kontinuasjonseksamen for studentar med gyldig fråvær, kan studentar med følgjande resultat/fravær og melde seg:

  • Avbrot under eksamen
  • Stryk/ikkje bestÃ¥tt

Studentar kan etter 1.august melde seg opp sjølv i studentweb.

Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 1. desember for vårsemesteret.
Emneevaluering
Alle emne blir evaluert i trÃ¥d med ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´s kvalitetssystem for utdanning.
Hjelpemiddel til eksamen
Skuleeksamen: Ordbok førehandsdsgodkjent av fakultetet
Programansvarlig
Programrådet har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.  
Administrativt ansvarlig
Det samfunnsvitskaplege fakultet ved Institutt for politikk og forvaltning har det administrative ansvaret for emnet. Â