ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Omfang og studiepoeng

Masterprogrammet i kjemi har eit omfang på 120 studiepoeng og er normert til 2 år.

Namn på grad

Master i kjemi.

±«²Ô»å±ð°ù±¹¾±²õ²Ô¾±²Ô²µ²õ²õ±è°ùÃ¥°ì

Norsk og engelsk.

Studiestart - semester

Haust (hovudopptak), vår (supperingsopptak)

MÃ¥l og innhald

²ÑÃ¥±ô:

Studiet har som mål å gje kandidaten ein teoretisk og praktisk kunnskap på høgt nivå innanfor kjemi med tilstrekkeleg fordjuping i eit gitt felt. Basert på denne kunnskapen skal kandidaten vere i stand til å fullføre ei forskingsbasert masteroppgåve innanfor ei av instituttet sine forskingsgrupper. Kandidaten skal både kunne nyttiggjere seg av etablert kunnskap og ta del i den vidare utviklinga av fagfeltet. Ein kandidat som gjennomfører masterprogrammet vil få erfaring i å leggje fram eigne resultat og teoriar både munnleg og skriftleg, og trening i å innhente og evaluere relevant vitskapleg litteratur.

Innhald:

Forskingsfelta som ein kan velje masteroppgåva innan, spenner over heile breidda av kjemi, frå teoretiske til laboratorieorienterte oppgåver. Instituttet har ein moderne instrumentpark som sikrar at det eksperimentelle arbeidet som vert utført, er av høg kvalitet (mellom anna: høgfelt NMR, UV-, IR-, NIR-, Raman-spektroskopi, MS og røntgenkrystallografi). Emnekombinasjonane som er sett opp for dei enkelte forskingsretningane, gir kandidaten ei teoretisk og praktisk fordjuping i ulike tema som blir nytta i løpet av arbeidet med masteroppgåva.

³¢Ã¦°ù¾±²Ô²µ²õ³Ü³Ù²ú²â³Ù±ð

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Kandidaten

• kan gjengi fakta og drøfte teoretiske aspekt ved kjemiske stoffklassar, fysikalske eigenskapar og/eller strukturar pÃ¥ eit avansert nivÃ¥
• kan forklare det teoretiske grunnlaget for og drøfte og grunngje val av metodar som blir brukte for Ã¥ løyse kjemiske problem innan omrÃ¥det prosjektet for mastergradsoppgÃ¥va er henta frÃ¥
• kan forklare og drøfte teori innan valde, vidaregÃ¥ande emne innan kjemi
• har avansert kunnskap i kjemi, særleg pÃ¥ det omrÃ¥det prosjektet for mastergradsoppgÃ¥va er henta frÃ¥

Ferdigheiter

Kandidaten

• kan setje seg inn i nye vitskaplege problemstillingar ved bruk av kjemisk faglitteratur
• er i stand til Ã¥ gjennomføre eit forskingsprosjekt
• kan vurdere eksisterande kunnskap pÃ¥ ein kritisk mÃ¥te og peike pÃ¥ omrÃ¥de der innsikt og forstÃ¥ing manglar
• kan analysere, tolke og drøfte oppnÃ¥dde resultat pÃ¥ godt og kritisk vis ved bruk av data og teoriar innan kjemifaget

Generell kompetanse

Kandidaten

• er i stand til Ã¥ formulere ei hypotese eller problemstilling slik at ho kan setjast pÃ¥ prøve
• kan vurdere metodar og velje ein metode som kan gje ny kunnskap
• kan samanfatte forskingsresultat skriftleg og munnleg pÃ¥ ein presis og vitskapleg mÃ¥te
• kan reflektere over sentrale vitskaplege problemstillingar i eige og andre sitt arbeid
• demonstrerer forstÃ¥ing og respekt for vitskaplege verdiar som openheit, presisjon og pÃ¥litelegheit

Opptakskrav

Masterprogrammet i kjemi byggjer på ein bachelorgrad eller tilsvarande, med minst 70 studiepoeng kjemiemne og som dekker minst 3 av følgjande retningar: organisk kjemi, uorganisk kjemi, fysikalsk kjemi og analytisk kjemi. I tillegg må graden innehalde minst 10 studiepoeng matematikk.

Bachelorgrader frÃ¥ ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ som kvalifiserer:

• BAMN-KJEM, bachelor i kjemi
• BAMN-NANO, bachelor i nanoteknologi mÃ¥ ha:

KJEM110, KJEM120, KJEM130, KJEM123/ KJEM131/KJEM124 (40 studiepoeng). I tillegg fra spesialiseringen i nanoteknologi skal disse inngå: KJEM221, NANO244, NANO161/KJEM210, MAT111.

Dersom nanostudent har begge emner der det er flere alternativer skal emnet med karakter til gunst for kandidaten være det som teller (KJEM123, KJEM124 eller KJEM131 og NANO161 eller KJEM210).

• BAMN-MOL bachelor i molekylærbiologi og BAMN-BIO bachelor i biologi, forutsatt minst 50 studiepoeng frÃ¥ bachelorgraden i kjemi er avlagt + minst 1 valfritt kjemiemne pÃ¥ 200-nivÃ¥ eller KJEM350 (totalt 70 studiepoeng kjemi) + MAT101/MAT105/MAT111)
• BAMN-MIRE, bachelor i miljø- og ressursfag med KJEM-emna oppgitt under for kjemi (KJEM122 er erstatta med KJEM123 og KJEM100 skal ikkje telle med i opptaksgrunnlaget) + MAT101/MAT111.

Eksterne bachelorgrader som kvalifiserer:

• UiO: Bachelor i kjemi-biokjemi med studieretning i kjemi
• NMBU: Bachelor i kjemi
• UiT: Bachelor i kjemi
• NTNU: Bachelor i kjemi (alle studieretningar)
• NTNU: Bachelorprogram kjemiingeniør
• Alle bachelorprogram i kjemi med ECTN Eurolabel (Eurobachelor)

Bachelorgrader som KAN kvalifisere:

• OsloMet: Bachelor i ingeniørfag, avhengig av søkers valg av emner.

Utrekning av karaktersnitt:

• For søkjarar med bachelorgrad i kjemi frÃ¥ ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ blir gjennomsnittskarakteren rekna ut i frÃ¥ emna: MAT101/MAT105/MAT111, KJEM110, KJEM120, KJEM130, KJEM131/KJEM123/KJEM124, KJEM210, KJEM250, KJEM290/KJEM291 og KJEM298/KJEM299. Dersom søker har bÃ¥de KJEM123 og KJEM140/KJEM215 skal emnet med best karakter telle.
• For søkere med andre grader enn kjemi eller nanoteknologi ved ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ blir karakteren rekna ut frÃ¥ alle kjemiemna (70 stp) + innføringsemnet i matematikk (MAT101 eller MAT111).
• For søkere med grad frÃ¥ andre lærestadar enn Universitetet i Bergen, blir gjennomsnittskarakteren rekna pÃ¥ heile graden.

Du må også ha:

• Snittkarakter pÃ¥ minimum C i emna du fÃ¥r opptak pÃ¥ grunnlag av.

• Emne med lab-praksis innan generell kjemi samt organisk kjemi/analytisk kjemi/uorganisk kjemi/fysikalsk kjemi (minimum 3 av 4) for Ã¥ dekke kravet til lab-erfaring i opptaksgrunnlaget.
• SprÃ¥kkrava i bÃ¥de norsk og engelsk for dette studieprogrammet dekker du med , anten pÃ¥ grunnlag av norsk vidaregÃ¥ande skule eller pÃ¥ annan mÃ¥te.

Tilrådde forkunnskapar

Søkjaren treng ein fagleg bakgrunn i grunnleggjande kjemi og organisk, uorganisk og fysikalsk kjemi på minst 80 studiepoeng. Vidare treng søkjaren grunnleggjande ferdigheiter i laboratoriearbeid, analytisk kjemi og generell spektroskopi. Det er også naudsynt med ei grunnleggjande forståing av naturvitskapane. Særlig grunnleggande kurs i matematikk og fysikk vert tilrådd.

Obligatoriske emne

Studiet har to komponentar: Emnedel og mastergradsoppgåve, på 60 studiepoeng kvar.

Emne: Obligatoriske og valfrie emne i mastergraden i kjemi er bestemt av kva fagleg tema du vel for masterprosjektet ditt. Du og din hovudrettleiar blir samde om kva emne som skal inngå.

²Ñ²¹²õ³Ù±ð°ù´Ç±è±è²µÃ¥±¹²¹: KJEM399 MasteroppgÃ¥ve i kjemi er pÃ¥ 60 studiepoeng. MasteroppgÃ¥va skal leveras innan en fast frist i slutten av fjerde semester, 15. november eller 1. juni.

Tilrådde valemne

Valemne skal veljast i samrå med rettleiar og programstyret.

Krav til progresjon i studiet

Masterstudiet er normert til 2 år. Masteroppgåva skal leverst innan ein fastsett dato, normalt 1. juni og 15. november.

Delstudium i utlandet

Opphald ved lærestadar i utlandet avtalast med rettleiar, og skal vere ein del av masteravtalen.

Arbeids- og undervisningsformer

Masteroppgåva er et sjølvstendig vitskapeleg arbeid, som vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar.

Undervisningsforma for emna i masterstudiet skjer i hovudsak i form av førelesningar, laboratoriearbeid og seminar. Detaljar om emna finn ein i emnebeskrivinga.

Vurderingsformer

Studiet avsluttas med ein munnleg mastergradseksamen etter at masteroppgåva er levert inn, vurdert og blitt godkjent.

Vurderinga på emna i masterstudiet skjer i hovudsak i form av skriftleg og munnleg eksamen. Vurderingsform for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga

Karakterskala

Ved ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ er det to typar karakterskalaer: «bestÃ¥tt/ikkje bestÃ¥tt» og bokstavkarakterar pÃ¥ skalaen A-F.

For masteroppgåva nyttas bokstavkarakter.

Grunnlag for vidare studium

Masterstudiet gir grunnlag for opptak til forskarutdanninga (ph.d.-grad).

For å vere kvalifisert for opptak til forskarutdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden samt masteroppgåva vere C eller betre.

Ein må normalt vere tilsett i ei stilling som stipendiat for å få opptak.

Relevans for arbeidsliv

Mastergrad i kjemi gir eit grunnlag for arbeid innan mellom anna industri, undervisning, forvalting og tilsyn og forsking. Kjemikarar har ein brei arbeidsmarknad, og er dermed mindre utsett for svingingar i bestemte sektorar. Kjemikarar har i dei siste åra i stor grad fått arbeid i oljesektoren, men òg i ulike miljølaboratorium og HMS-stillingar. Kjemikarar er òg etterspurde til undervisning i det offentlege skuleverket.

Evaluering

Masterprogrammet vert kontinuerlig evaluert i trÃ¥d med retningslinene for kvalitetssikring ved ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´. Emne- og programevalueringar finn ein pÃ¥ kvalitetsbasen.uib.no

Programansvarleg

Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet.

Administrativt ansvarleg

Fakultet for naturvitskap og teknologi ved Kjemisk institutt har det administrative ansvaret for studieprogrammet.