Brukarkurs i matematikk I
³¢Ã¥²µ²¹°ù±ð²µ°ù²¹»å²õ±ð³¾²Ô±ð
- Studiepoeng
- 10
- Undervisningssemester Haust
- Emnekode
- MAT101
- Talet på semester
- 1
- ±«²Ô»å±ð°ù±¹¾±²õ²Ô¾±²Ô²µ²õ²õ±è°ùÃ¥°ì
- Norsk
- Ressursar
Emnebeskrivelse
²ÑÃ¥±ô og innhold
²ÑÃ¥±ô
Emnet gir studentane ei elementær innføring i funksjonar av ein variabel med hovudvekt på trigonometriske og eksponensialfunksjonar, grenseverdiar, derivasjon, integrasjon og enkle differensiallikningar. Vidare inneheld emnet grunnleggjande vektoralgebra. Ein lærer å nytte dette til enkel modellering innan biologi, naturvitskap og samfunnsfag.
Innhald
Emnet inneheld elementær innføring i funksjonar av ein variabel med hovudvekt på trigonometriske og eksponensialfunksjonar, grenseverdiar, derivasjon, integrasjon og enkle differensiallikningar. Vidare inneheld emnet grunnleggjande vektoralgebra.
³¢Ã¦°ù¾±²Ô²µ²õ³Ü³Ù²ú²â³Ù³Ù±ð
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar
Studenten
- kan eigenskaper til grunnleggjande funksjonar som polynomfunksjonar
eksponenesialfunksjonar og trigonometriske funksjonar - kan derivere funksjonar bygd opp av desse, og nokre standardteknikkar til å rekne ut enkle bestemte og ubestemte integral som involverer desse funksjonane
- kan gjennomføre drøfting av grafar til funksjonar av ein variabel, grunnleggjande vektorregning, og nytte dette på enkle geometriske situasjonar
- kan gjennomføre enkel modellering som involverer eksponentialfunksjonar og enkle differensiallikningar, og finne løysingar for desse modellikningane
Ferdigheiter
Studenten
- meistrar å rekne med grunnleggjande funksjonar som polynomfunksjonar, eksponensialfunksjonar og trigonometriske funksjonar, derivere funksjonar bygd opp av desse
- meistrar standardteknikkar til å rekne ut enkle bestemte og ubestemte integral som involverer desse funksjonane
- meistrar drøfting av grafar til funksjonar av ein variabel, grunnleggjande vektorrekning, og bruk av dette på enkle geometriske situasjonar
- meistrar enkel modellering som involverer eksponensialfunksjonar og enkle differensiallikningar og å finne løysingar for desse modellikningane.
Generell kompetanse
Studenten
- kan grunnleggjande matematiske metodar og nytta dei til å modellere og finne løysingar på enkle praktiske problem
- kan samarbeide i grupper og resonnere og argumentere i matematikk
Undervisningssemester
Undervisningssted
Krav til forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Vurderingsformer
Det er mappevurdering i MAT101 der karakteren er basert på tre deler:
1. Poeng fra flervalgsoppgaver individuelt og i gruppe (vektet likt) underveis
2. Prosjekt (fagfellevurdering)
Disse to delene vektes samlet 30%, fordeling kunngjøres ved semesterstart.
3. Skriftlig avsluttende eksamen på 4 timer, vekt 70%. Eksamen må være bestått for å få resultat i emnet.
Vurderingselementa 1. og 2. er gyldig i to semester: inneværende + våren etter.
Sluttkarakteren består av vurderingselement 1-3 og kandidatene får en bokstavkarakter basert på alle tre vurderingselementene, vektet som listet over.
Karakterskala
Vurderingssemester
Det er ordinær eksamen kvart semester.
I semester uten undervisning er det eksamen tidlig i semesteret. Eksamen er på 4 timer og teller 70 % på sluttkarakteren, slik som beskrevet under vurderingsformer.