ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Sikkerheit og beredskap: Tankestraumar, kriser og det liberale demokratiets framtid

³¢Ã¥²µ²¹°ù±ð²µ°ù²¹»å²õ±ð³¾²Ô±ð

Emnebeskrivelse

MÃ¥l og innhold

Emnet VIT219 skal formidle forståing for eit aktuelt og samansett samfunnsspørsmål i vår tid, med potensielt store konsekvensar for individ, liv, miljø, internasjonale relasjonar og samfunn.

Formålet med studiet er å gi studentane høve til å:

- Øve opp evna til kritisk refleksjon rundt forholdet mellom ulike kunnskapsformer, verdiar, faglege perspektiv og akademiske kulturar

- Utvikle eit breitt repertoar av intellektuelle ferdigheiter og kompetansar for å engasjere seg i forskingsbasert, tverrfagleg diskusjon om sentrale samfunnsspørsmål (her: sikkerheit og beredskap)

- Bevisstgjere og vidareutvikle si akademiske personlegdom og refleksjon over eige fag i møte med andre faglege perspektiv og eit sentralt samfunnsspørsmål

Innhald

Studiet tek opp ei rekkje samfunnsområde der spørsmålet om sikkerheit og beredskap er relevant.

Emnet inkluderer tema som:

- Tenking om sikkerhet og beredskap i eit kritisk og historisk perspektiv

- Tidsaktuelle problemstillingar der sikkerhet og beredskap teiknar seg

- Kompleksiteten i å gjere konkrete vurderingar som gjeld sikkerhet og beredskap - mellom kva vi kan gjere og kva vi bør gjere

³¢Ã¦°ù¾±²Ô²µ²õ³Ü³Ù²ú²â³Ù³Ù±ð

Ved avslutta emne skal studenten ha følgjande læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap:

- Kan gjere greie for og kritisk diskutere sentrale omgrep, diskusjonar og forskings- og samfunnsspørsmål knytt til ei overordna, fagovergripande tematikk og komplekst samfunnsspørsmål (her: sikkerheit og beredskap)

- Kan gjere greie for og kritisk diskutere eigenarten til ulike fag og forskingsfelt sine perspektiv på ei overordna og fagovergripande tematikk, inkludert føresetnader, avgrensingar og arbeids- og forståingsformer

- Kan gjere greie for og samanlikne føresetnader, avgrensingar og arbeids- og forståingsformer i sitt eige faglege perspektiv med andre fag og forskingsfelt, og kritisk diskutere eige fags bidrag til kunnskap om den overordna tematikken.

Ferdigheiter:

- Kan skriftleg gjere greie for endringar i eiga tenking i forhold til eit temarelevant samfunnsspørsmål, og vise at endringa har funne stad

- Kan utvikle ei sjølvstendig problemstilling skriftleg, gjere greie for eigen arbeidsmåte, stille saman og bearbeide skriftleg materiale, og kritisk diskutere føresetnader og konsekvensar av eiga tenking i møte med eit temarelevant samfunnsspørsmål.

Generell kompetanse:

- Har eit reflektert forhold til kunnskap, og kan problematisere tverrfagleg og disiplinbasert arbeid retta mot komplekse samfunnsspørsmål

- Kan kommunisere på tvers av faglege skiljelinjer og akademiske kulturar, og skrive i eit balansert og godt argumentert akademisk språk som er forståeleg for ei opplyst universitetsoffentlegheit

- Kan endre tenkinga si på bakgrunn av nye perspektiv og kunnskapar

- Kan sjå utsida av eiga tenking, inkludert andre faglege perspektiv og perspektiv som har utgangspunkt utanfor vitskapen (t.d. politiske avgjerder, samfunnsdebatt, livssyn, verdispørsmål m.m.)

Studiepoeng, omfang

5 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Høst og/eller vår
Krav til forkunnskaper

Examen Philosophicum.

Emnet er ope for alle studentar ved ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´. Opptakskravet er minimum 30 studiepoeng avlagt ved ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ eller annan høgare utdanningsinstitusjon.

Studiepoengsreduksjon
Ingen
Krav til studierett
Emnet er opent for alle med studierett pÃ¥ ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´.
Arbeids- og undervisningsformer

Emnet er delt inn i fleire undertematikar, der studenten arbeider med bestemte faglege perspektiv på den overordna tematikken. Kvar undertematikk inneheld:

- Førebuingar til undervisninga

- Førelesingar med inviterte fagpersonar eller tverrfaglege samtalar

- Tverrfaglege fordjupingsseminar

- Refleksjonsessay

Undervisningstid og arbeidsomfang

Undervisninga går over ca. 6 veker (inkl. haustferie eller vinterferie) på ettermiddag/kveldstid, slik at det ikkje kolliderer med anna obligatorisk undervisning.

Undervisninga består av ca. 25 timar fordelt på førelesingar, fordjupingsseminar og gruppediskusjonar.

Arbeid med eksamensoppgåva skjer 1-2 veker etter siste undervisningstime (eksamensseminaret).

Anslått arbeidsmengde per veke utover undervisning: ca. 2,5 dagsverk.

- Bearbeiding av refleksjonsessay

- Gruppeveiledning på refleksjonsessay

Undervisninga er typisk interaktiv. Deltaking i diskusjonar og samtalar er forventa.

I tillegg inneheld emnet eit oppsummeringsseminar med evaluering av undervisningsopplegget og eksamensførebuande arbeid, som rettleiing på eksamensoppgåva - individuelt eller i grupper.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

- 80 % oppmøte samla vurdert på undervisningsaktivitet.

- 2 godkjende og bearbeidde refleksjonsessay (maks 500 ord) må godkjennast av emneansvarleg (godkjent/ikkje godkjent/bearbeidast på nytt).

Vurderingsformer

I emnet nyttar ein føljande vurderingsformer:

- Eksamensoppgåva er eit akademisk essay på 3-4000 ord (ekskl. framside, inkl. litteraturliste), med innleiing og kritisk diskusjon. Det er mogleg å ta utgangspunkt i refleksjonsessaya. (Nærare skildring av krav til innhald og utforming blir gitt i eksamensoppgåva).

Karakterskala
Bestått / ikkje bestått
Vurderingssemester
Høst og/eller vår
Litteraturliste

Litteraturlista vil vere klar innan 01.06. for haustsemesteret og 01.12. for vårsemesteret.

Læringsressursar (t.d. litteratur, podkastar og anna undervisningsmateriale) vil vere tilgjengelege i god tid før undervisningsstart.

Deler av undervisninga blir gitt av inviterte førelesarar, og ressursane kan bli supplerte undervegs.

Emneevaluering
Emnet skal vurderast kvart tredje Ã¥r i trÃ¥d med ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ sine retningslinjer. Emnet kan inngÃ¥ i forsking og utviklingsarbeid (FoU).
Programansvarlig
Senter for vitskapsteori
Emneansvarlig
Jan Reinert Karlsen
Administrativt ansvarlig
Det humanistiske fakultet v/Senter for vitskapsteori administrative ansvaret for emnet.