ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Ulike perspektiv på sentrale helseutfordringer, del 2

Masteremne

Emnebeskrivelse

²ÑÃ¥±ô og innhold

²ÑÃ¥±ô

Studenten skal tileigne seg inngÃ¥ande kunnskap om sentrale helseutfordringar i dagens Norge, samt innsikt i korleis bruk av ulike teoretiske tradisjonar bidrar til ulik kunnskap om desse utfordringane. ²ÑÃ¥±ôet er Ã¥ styrke studentenes kritiske refleksjon om ulike kunnskapstradisjoners betydning for og innflytelse i feltet helse og samfunn.

Innhald

Emnet gir innsikt i et utvalg komplekse utfordringar som arbeid med ein aldrande befolknings helse Sosial ulikskap i helse og brukermedverknad vert og fokusert.

Emnet inkluderer vidare ei fordjuping i ulike teoritradisjonar - med vekt på eit naturvitskapleg-, samfunnsvitskapleg- og fenomenologisk perspektiv. Korleis forskning med bruk av ulike teoritradisjonar har implikasjonar for utvikling av- og gyldigheit i vitskapleg kunnskap vert diskutert.

³¢Ã¦°ù¾±²Ô²µ²õ³Ü³Ù²ú²â³Ù³Ù±ð

KUNNSKAPER

Studenten har:

  • InngÃ¥ende kunnskap om sentrale omgrep og problemfelt om arbeid og helse og ei aldrande befolkning.
  • InngÃ¥ende kunnskap om sentrale omgrep og problemfelt knytt til ulikskap i helse og brukermedverkning.
  • Innsikt i korleis bruk av ulike teoretiske tradisjonar - med vekt pÃ¥ eit naturvitskapleg-, samfunnsvitskapleg- og fenomenologisk perspektiv - genererer ulike typar kunnskap innan forskingsfeltet helse og samfunn

FERDIGHEITER

Studenten kan:

  • Identifisere kunnskap og kunnskapsbehov som har betydning for Ã¥ forstÃ¥ og møte komplekse helseutfordringar i dagens Norge
  • Formidle kunnskap innan felta arbeid og helse og ein aldrande befolkning med vekt pÃ¥ brukermedverknad og ulikskap i helse
  • Diskutere korleis sentrale helseutfordringar kan belysast frÃ¥ ulike teoretiske perspektiv. ( for Ã¥ kunne forstÃ¥ den enkelte og grupperingar i samfunnet)

GENERELL KOMPETANSE

Studenten kan:

  • Reflektere rundt kompleksiteten i helseutfordringar i Norge i dag
  • Reflektere kritisk rundt korleis bruk av forskjellige teoretiske tradisjonar gir grunnlag for produksjon av ulik forskingsbasert kunnskap innan feltet helse og samfunn

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Masteremne

Undervisningssemester

³ÕÃ¥°ù
Krav til forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Ingen
Studiepoengsreduksjon
Ingen
Krav til studierett
Studierett på masterprogram i helse og samfunn
Arbeids- og undervisningsformer

Studentaktiviserande undervisings- og arbeidsformer vert nytta:

  • Korte førelesingar med studentførebuande/student-aktiviserande element
  • Seminar med munnlege framlegg og diskusjon
  • Sjølvstudium med djup lesing

Det er forventa at alle studentar møter opp og deltek aktivt i undervisninga. Kvar student har ansvar for eiga læring og for å bidra til gruppa sitt læringsmiljø.

Obligatorisk undervisningsaktivitet
  • Deltaking i gruppeoppgÃ¥ve
  • Munnleg presentasjon i forbindelse med gruppeoppgÃ¥ve

Godkjende obligatoriske aktivitetar er gyldige i tre semester.

Vurderingsformer
  • Individuell skriftleg oppgÃ¥ve

Arbeid med eksamen og utvalte arbeidskrav skal vere i trÃ¥d med ved Det medisinske fakultet. I kva grad du kan bruke KI vil vere spesifisert i MittºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ og/eller i den gjeldande oppgÃ¥va.

Karakterskala
Karakterskala A til F, der A er beste karakter og F er stryk.
Vurderingssemester
³ÕÃ¥°ù
Litteraturliste
Litteraturlista er i Leganto.
Emneevaluering
Emnet evaluerast etter gjeldande retningslinjer for studiekvalitet. Alle emneevalueringer blir lasta opp i studiekvalitetsdatabasen.
Programansvarlig
Programutvalet for helsefag er ansvarleg for masterprogrammet i helse og samfunn
Emneansvarlig
Administrativt ansvarlig
Studieseksjonen ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin.