Tysk språk og litteraturvitskap
Masteremne
- Studiepoeng
- 15
- Undervisningssemester Haust
- Emnekode
- TYS307
- Talet på semester
- 1
- ±«²Ô»å±ð°ù±¹¾±²õ²Ô¾±²Ô²µ²õ²õ±è°ùÃ¥°ì
- Tysk
- Ressursar
Emnebeskrivelse
MÃ¥l og innhold
Den lingvistiske delen av emnet gir ei innføring i sentrale deldisiplinar i tysk (germanistisk) språkvitskap. Dette kan vere morfologi, syntaks, semantikk, fonologi, orddanning, tekstlingvistikk/tekstgrammatikk, pragmatikk eller fagdidaktikk.
Den litteraturvitskaplege delen av emnet gir ei innføring i sentrale retningar innan moderne litterurvitskapleg teori og metode. Dette kan t.d. være metaforteori, sjangerlære, narratologi, hermeneutikk, psykoanalyse, resepsjonsteori, kritisk teori, postkolonial teori eller gender studies.
Emnet inneheld òg eit kurs i litteratursøk og kildevurdering.
TYS307 er ein obligatorisk del av mastergradsstudiet.
³¢Ã¦°ù¾±²Ô²µ²õ³Ü³Ù²ú²â³Ù³Ù±ð
Kunnskap:
Studenten
- har kunnskap om sentrale deldisiplinar i germanistisk språk- og litteraturvitenskap
- har kunnskap om fagterminologien og omgrepa i deldisiplinane
- har kunnskap om skrivetradisjonane og tekstkonvensjonane i deldisiplinane
- har kunnskap om litteratursøk og kildevurdering
Dugleik:
Studenten
- kan analysere tekstar ved hjelp av analyseverktya frå dei ulike deldisiplinane
- kan bruke fagterminologien og omgrepa i deldisiplinane sjølvstendig
- kan formulere tekstar som svarer til tradisjonane og konvensjonane i deldisiplinane
- kan diskutere og formidle aktuelle teoretiske problemstillingar både munnleg og skriftleg
- kan få oversikt over litteraturen på eit fagfelt og bruke ulike former og metodar for litteratursøk og kildevurdering
Kompetanse:
Studenten
- kan på eiga hand oppdatere og utvide kunnskapane sine om dei ulike deldisiplinane i germanistisk språk- og litteraturvitskap
- tek til å bli skriveteknisk førebudd på å ta til på skrivinga av masteroppgåva
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Undervisningssted
Krav til forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisninga blir gitt som forelesningar/seminar, der ein går ut frå at studentane deltek aktivt.
- 2 dobbeltimar
- 12 veker (til saman 12 dobbeltimar litteratur og 12 dobbeltimar lingvistikk)
- 2-4 timars kurs i litteratursøk og kildevurdering
Om det melder seg få studentar til eit emne, kan undervisningsforma bli tilpassa studenttalet. Studentane vil i så fall bli informerte om det alternative undervisningsopplegget ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
I løpet av semesteret skal det skrivast fire korte (ca. 500 ord) øvingsoppgåver (to i kvar av disiplinane) og haldast to munnlege presentasjonar i tilknyting til undervisninga (ei i kvar av disiplinane).
Det er òg obligatorisk å delta på kurset i litteratursøk og kildevurdering.
Arbeidskrava må vere godkjende av faglærar før ein kan gå opp til eksamen i emnet.
Arbeidskrava er gyldige i undervisningssemesteret og det følgjande semesteret.
Vurderingsformer
Vurdering skjer på grunnlag av ein 7 dagars heimeeksamen (omfang: ca. 3000 ord) og ein munnleg eksamen (omfang: ca. 30 minutt).
Den munnlege eksamenen skal innehalde ein inntil 10 minutt lang presentasjon av eit sjølvvalt pensumrelatert emne frå den disiplinen ein har valt bort på heimeeksamen. På den øvrige delen blir det stilt spørsmål om pensum og heimeeksamen. Ved utrekninga av den endelege karakteren tel heimeeksamen 50% og den munnlege eksamenen 50%.
Utforminga av eksamen byggjer på innhald, øvingar og aktivitetar i undervisning/seminar og i samband med dei obligatoriske aktivitetane.
Karakterskala
Vurderingssemester
Haust.
Det er òg vurdering tidleg i vårsemesteret for studentar med gyldig godkjenning av obligatoriske arbeidskrav