Moderne tema i jødedom, kristendom og islam
³¢Ã¥²µ²¹°ù±ð²µ°ù²¹»å²õ±ð³¾²Ô±ð
- Studiepoeng
- 15
- Emnekode
- RELV209
- Talet på semester
- 1
- ±«²Ô»å±ð°ù±¹¾±²õ²Ô¾±²Ô²µ²õ²õ±è°ùÃ¥°ì
- Norsk
- Ressursar
Emnebeskrivelse
MÃ¥l og innhold
Jødedom, kristendom og islam har i nyare tid gjennomgått store endringar. Med døme henta hovudsakleg frå desse tre mangfaldige religiøse tradisjonane og deira møter med skiftande omgivnader i tidleg-moderne, moderne og post-moderne tid, utforskar vi aktuelle problemstillingar knytt til religionar i dag.
Emnet tek mellom anna opp spørsmål om rollene til den moderne staten, sekularisering, kolonialisme, enkeltmenneskets rettar, nye måtar å lese religiøse skrifter på, natur- og humanvitskapane sin påverknad, ny teknologi og nye media, fattigdom og rikdom, globalisering, internasjonal politikk, minoritetar og urfolk, kjønnsroller, klimakrise, og nye religiøse retningar, alliansar og konfliktar.
³¢Ã¦°ù¾±²Ô²µ²õ³Ü³Ù²ú²â³Ù³Ù±ð
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar:
Studenten
- har god kunnskap om sentrale spørsmål og aktuelle tema i ulike jødiske, kristne og muslimske kontekstar frå tidleg-moderne, moderne og post-moderne tid.
Ferdigheiter:
Studenten
- har evne til å presentere og drøfte aktuelt fagstoff om jødedom, kristendom og islam i nyare tid.
- har evne til å skrive korte resonnerande tekstar om jødedom, kristendom og islam i nyare tid.
- har evne til å analysere likskapar og skilnader både mellom og internt i ulike jødiske, kristne og islamske retningar frå nyare tid.
Generell kompetanse:
Studenten
- har innsikt i dagsaktuelle religionshistoriske tema og spørsmål.
- har røynsle med å formidle religionshistoriske tema og spørsmål frå nyare tid både munnleg og skriftleg.
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Undervisningssted
Krav til forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
12-15 førelesingar (à to timar).
Dersom ressursane tillet det vert det organisert seminar.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Emnet har følgjande obligatoriske undervisningsaktivitetar:
- Ei oppgåve (omlag 1500 ord) som skal vere levert i midten av semesteret.
Obligatoriske undervisningsaktivitetar vert vurdert til godkjent/ikkje godkjent.
Godkjenninga av obligatoriske undervisningsaktivitetar er gyldig i undervisningssemesteret og to påfølgjande semester.
Vurderingsformer
I emnet nyttar ein følgjande vurderingsform:
- 6-timers skriftleg skuleeksamen på inntil 3000 ord
Karakterskala
Vurderingssemester
Litteraturliste
Pensumlitteraturen er på omlag 1200 sider.
I tillegg kan studentane få relevante nettsider og anna audiovisuelt materiale tildelt som ein del av "kurslitteraturen"
Undervisninga og eksamen baserer seg på denne litteraturen.
Litteraturlista vil vere tilgjengeleg på uib.no 1. juli for haustsemesteret og 1. desember for vårsemesteret.