ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Læringsutbytet for MEDSTAV10 har nokre punkt som gjeld generelt for alle fagområda, og nokre særskild for enkeltfag. Der omgrepet «fagområda i semesteret» nyttast gjeld dette psykiatrisk fag som inkluderer psykiatri, borne- og ungdomspsykiatri, og rus- og avhengighetsmedisin, øyre-nase-hals, auge, hud, pediatri, gynekologi og obstetrikk.

Generelt

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte innan fagområda:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om symptom, funn, diagnostikk og behandling av dei viktigaste sjukdomane og skadane for fagomrÃ¥da i semesteret
• har kunnskap om korleis ein, basert pÃ¥ det systematiske journalopptak (klinisk evaluering) stiller diagnose/differensialdiagnose og lagar plan for utgreiing og behandling av individuelle pasientar
• har kunnskap om indikasjonar, kontraindikasjonar og dei vanlegaste komplikasjonane til vanlege undersøkingar og prosedyrar for fagomrÃ¥da i semesteret
• har kunnskap om kva for nokre pasientar som kan behandlast utanfor sjukehus og kva pasientar som skal visast vidare til spesialisthelsetenesta.
• har kunnskap om spesialundersøkingar og prosedyrar knytt til diagnostikk og behandling av dei viktigaste sjukdommane for fagomrÃ¥da i semesteret
• har kunnskap om prinsippa for oppfølging av pasientar med kroniske sjukdomar og skader og moglegheiter og tiltak for rehabilitering av pasientar med sjukdomar
• har kunnskap om grunnleggjande farmakologiske prinsipp til bruk i medikamentell behandling av vanlege sjukdomar i fagomrÃ¥da i semesteret
• har avansert kunnskap om verknadsmekanismar og aktuelle lokale og generelle biverknader av dei vanlegaste medikamenta som blir brukt ved behandling av dei viktigaste sjukdommane for fagomrÃ¥da i semesteret
• har kunnskap om og kunne gjere greie for profesjonar som deltek i tverrfagleg samarbeid ved komplekse og kroniske sjukdomar i fagomrÃ¥da i semesteret

Ferdigheit

Studenten

• kan nytte fagleg kunnskap om og utføre mÃ¥lretta anamneseopptak og fullstendig klinisk undersøking for Ã¥ kunne vurdere sjukdom innanfor fagomrÃ¥da i emnet
• kan anvende fagleg kunnskap for Ã¥ kartlegge, vurdere og gi eigna smerte- og symptomlindrande tiltak i samarbeid med pasienten og med andre profesjonar

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i, og kan stille seg pÃ¥ ein fagleg korrekt og empatisk mÃ¥te til pasientane
• har innsikt i, og kunne forstÃ¥ den praktiske tydinga av dei ulike symptoma og utfalla knytt til sjukdom innanfor fagomrÃ¥da i semesteret
• har innsikt i etiske problemstillingar knytt til diagnostikk, og behandling av pasientar med alvorlege sjukdomar innanfor fagomrÃ¥da i semesteret
• har innsikt i, og kunne utvikle haldningar som skaper kontakt, tryggleik og tillit i lege-pasient forholdet
• har innsikt i organiseringa av helsevesenet og kunne utvikle gode samarbeidsrelasjonar til andre yrkesgrupper.
• kjenner til lovgiving knytt til pasientrettar
• opptrer profesjonelt og med respekt i relasjon til pasientar og pÃ¥rørande, kollegaer og samarbeidspartnarar
• presenterer medisinsk informasjon strukturert, logisk og poengtert i ein profesjonell samanheng, samt empatisk og kunnskapsfremjande til pasientar og pÃ¥rørande
• har kunnskap om organisering av samhandling mellom primær- og spesialisthelsetenesta
• anerkjenner at ein mÃ¥ tilnærma seg alvorleg sjuke og døande pasientar, og deira pÃ¥rørande, pÃ¥ ein medmenneskeleg, etisk og profesjonell mÃ¥te.
• kan reflektere over eigen praksis som lege, kjenne avgrensingar i eigen kompetanse og søke rÃ¥d hos kollegaer nÃ¥r det er naudsynt
• kan samarbeide med andre profesjonar i helsevesenet
• er medviten om eigne verdiar og kritisk reflektere over eigen praksis og framtidig utøving av yrket som grunnlag for kontinuerleg forbetringsarbeid
• er medviten om korleis ein kan innhente og presentere kunnskap pÃ¥ ein god mÃ¥te og med eit kritisk blikk

Fagspesifikke læringsmål:

Pediatri

Kunnskap:

Studenten

• skal kjenne til skilnader mellom vaksen- og barneradiologi med tanke pÃ¥ val av modalitet, protokoll og resultat av undersøkingar
• skal kjenne til Barnevernets roller ved mistanke om barnemishandling
• skal kjenne til forskjell i diagnostikk og behandling mellom ulike aldersgrupper og vaksne

Ferdigheit:

Studenten

• kan estimere nyrefunksjon og dehydreringsnivÃ¥, og instruere barn og deira foreldre i bruk av inhalasjonsmedisin.
• kan tolke grunnleggande funn frÃ¥ lungefunksjonstesting hos barn og ungdom.
• kan diagnostisere og tiltak ved debut av diabetes
• kan forklare verdien av fysisk aktivitet og sunne matvanar bÃ¥de som førebyggjande og som terapeutisk tiltak.
• kan teikne og tolke slektstre i medisinsk genetikk.
• kan tilvise av pasientar eller familiar til diagnostisk teneste og rÃ¥dgjeving i medisinsk genetikk i Noreg

Gynekologi og obstetrikk

Kunnskap:

Studenten

• har inngÃ¥ande kjennskap til diagnostikk, behandling og tilvisingsrutine ved mistanke om benigne tumores i genitalia interna og kroniske smertetilstandar i bekkenet
• har inngÃ¥ande kjennskap til fødselsmekanikk

Ferdigheit:

Studenten

• kan vurdere genitalia interna ved hjelp av vaginal ultralyd
• kan assistere ved fødsel
• kan forløyse ved normal vaginal hovudfødsel
• kan sjølvstendig gjennomføre ei gynekologisk undersøking
• kan sjølvstendig setje inn og fjerne spiral, og ta cervixcytologisk prøve

Psykiatriske fag

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om dei biologiske, psykiske og sosiale faktorane som ligg til grunn for utvikling og vedlikehald av psykisk sjukdom
• har avansert kunnskap om til diagnostisering av vanlege psykiske lidingar og kjenner til standardbehandling av desse
• har inngÃ¥ande kunnskap om samansette behandlingsforløp som tvinga vern, dom til behandling, ECT og samtaleterapi
• har avansert kunnskap om rusrelaterte symptom, Ã¥rsaker og korleis ein kan førebygge rusrelaterte tilstandar
• har inngÃ¥ande kunnskap om legemiddelassistert rusavhengigheitsrehabilitering, med lovverk og organisasjon
• har inngÃ¥ande kunnskap om instansar og institusjonar som er involvert i behandling og oppfølging av vaksne, barn og unge med mentale problem og om samarbeidet mellom desse
• har inngÃ¥ande kunnskap om og kan gjere greie for relevant lovgiving for barn og unge under 18 Ã¥r med psykisk sjukdom

Ferdigheit

Studenten

• kan gjennomføre psykometri for Ã¥ supplere allmenn psykiatrisk undersøking
• kan gjennomføre standard farmakologisk behandling av dei vanlege lidingane og ein viss trening i spesifikke psykologiske intervensjonar
• kan identifisere komorbide sjukdomar til alvorlege sinnslidingar
• kan sjølvstendig vurderer samtykkekompetanse pÃ¥ ein strukturert mÃ¥te
• kan vurdere psykiatrisk sjukdom opp mot lovverket og i særleg grad delen som regulerer tilgang til tvangsundersøking og -innlegging i psykisk helsevern og rusomsorg
• kan sjølvstendig vurdere fare for akutt vald pÃ¥ og identifisere behov for vurdering av vald pÃ¥ lengre sikt
• nyttegjere seg dei ulike tenestene som har ansvar for barns helse og velferd og regler for samhandling mellom desse
• har ferdigheit til Ã¥ vurdere suicidalitet og psykosesymptom symptom hos barn og vaksne

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i styrker og veikskap bak syndrombasert diagnostikk
• har innsikt i hovudprinsippa for dei vanlegaste diagnostiske og terapeutiske metodar i psykiatrien
• kan angje dei viktigaste indikasjonane og kontraindikasjonane for psykodynamisk terapi, kognitiv terapi, Ã¥tferdsterapi og støtteterapi. Kan drøfte metodanes styrker og svakheiter retta mot enkeltpasientar.

Hud- og veneriske sjukdomar

Kunnskap

Studenten skal ha kunnskap om

• Struktur og funksjon til huda relevant for klinisk forstÃ¥iing
• Terminologi nytta for Ã¥ skildre hudlesjonar (efflorescenslæra)
• Prinsippa bak dermatologiske behandlingar
• Etiologi, patofysiologi, immunologi og epidemiologi knytt til vanlege og andre viktige hudlidingar Kliniske manifestasjonar, behandlingsmetodar og moglege komorbiditetar ved vanlege og andre viktige hudlidingar
• Korleis symptom i huda kan vera teikn pÃ¥ sjukdom i andre organ og systemsjukdomar
• Hudkirurgiske teknikkar, som hudbiopsi, eksisjon, skraping (curretage) og kryobehandling.
• Seksuelt overførbare sjukdommar inkludert deira etiologi, diagnostikk og behandlingSmittevernlova og smitteoppsporing ved seksuelt overførbare infeksjonar

Ferdigheit

Studenten

• kan ta ei dermatologisk og venerologisk sjukdomshistorie
• kan beskrive hudlesjonar
• kan gje informasjon om hudsjukdomar og seksuelt overførbare infeksjonar til pasientar og pÃ¥rørande, og rettleie dei i eigen behandling og oppfølging
• kan sjølvstendig ta mikrobiologiske prøver frÃ¥ hud og slimhinner
• kan sjølvstendig ta prøve til soppdyrking
• kan sjølvstendig ta stansebiopsi fr hud og handtere prøvesvar frÃ¥ patolog
• kan sjølvstendig foreta kryobehandling av vorter og keratoser
• kan sjølvstendig ordinere lokalbehandling av venøs svikt, inkludert eksem, sÃ¥r og ødem
• kan gje rÃ¥d om solbeskyttelse

Generell kompetanse

Studenten

• er sensitiv for den sosiale pÃ¥verknaden av hud- og seksuelt overførbare sjukdommar, og kan etablere tryggleik og gode relasjonar i behandling av hudpasientar og pasientar med seksuelt overførbare infeksjonar
• kan handtere registrering og rapportering av smittsame sjukdommar i samsvar med gjeldande lover og regelverk
• har god forstÃ¥ing av samhandling mellom primærhelsetenesta og spesialisthelsetenesta innanfor fagomrÃ¥det hudsjukdommar. Kan innhente ressursar for dermatologisk kompetanseheving i allmennmedisin, og kan følgje opp pasientar med hud- og veneriske sjukdommar etter spesialistkonsultasjon

Øyre, Nase og Hals

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om ØNH-anatomi som er sentral for klinisk forstÃ¥iing
• har inngÃ¥ande kunnskap om symptom og teikn pÃ¥ ØNH-sjukdommar som krev tilvising og behandling i spesialisthelsetenesta, samt oversikt over kva som er videre utredning, behandling og prognose for slike tilstander i spesialisthelsetenesta.
• har kunnskap om mÃ¥lretta klinisk ØNH-anamnese og undersøking, samt førstehjelpsbehandling ved alvorlege ØNH-skader og sjukdommar i allmennpraksis.
• Kunnskap om endoskopisk teknikk gjennom demonstrasjon

Ferdigheit

Studenten

• kan utføre mÃ¥lretta anamneseopptak og gjere en fullstendig ØNH-undersøking av pasientar med ØNH-sjukdom eller skader, inkludert:
• Otoskopi med pneumatisk otoskopi
• Vurdering av hørselstap ved hjelp av stemmegaffel
• Kunne gjere oto-nevrologisk undersøking
• Kunne vurdere nystagmus.
• Kunne tolke audiogram.
• Kunne utføre Dix-Hallpikes manøver.
• Kunne utføre Epleys manøver.
• Rhinoskopia anterior.
• Rhinoskopia posterior (grunnleggande ferdigheit)
• Munn og svelg undersøking
• Indirekte laryngosopi
• Inspeksjon og palpasjon av collum
• Fremre og bakre nesetamponade (grunnleggande ferdighet)
• Etsing av neseblødning (grunnleggande ferdigheit)
• زâ°ù±ð²õ°ì²â±ô±ô¾±²Ô²µ
• Fjerne fremmedlegeme fra øyre og nase

• kan gi informasjon om de vanlege ØNH, samt alvorlege ØNH-sjukdommar om aktuelle behandlingsalternativ bÃ¥de utanfor sjukehus og i spesialisthelsetenesta.
• kan diagnostisere og behandle vanlig og enkle ØNH-sjukdommar og skader
• kan utføre korrekt prøvetaking for mikrobiologisk diagnostikk

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i den praktiske tydinga av de ulike ØNH-symptom
• har innsikt i korleis det er Ã¥ leve med ØNH-sjukdom
• har innsikt i etiske problemstillingar knytt til diagnostikk, og behandling av pasientar med alvorlege ØNH-sjukdom

Auge

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om auge sin anatomi sentral for klinisk forstÃ¥ing
• har kunnskap om symptom og funn, diagnostikk og behandling av de viktigaste augesjukdommar og augeskader
• har kunnskap om augesymptom og funn som kan være en del av indremedisinske, nevrologiske eller kirurgiske sjukdom
• har kunnskap om kvar i auget bestemte symptom oftast har sitt utgangspunkt (sÃ¥kalla symptombasert oftalmologi)
• har kunnskap om kva for allmennsjukdommar som ofte medfører augeaffeksjon
• har kunnskap om lokale og generelle biverknader av ulike behandlingar innan faget
• har kunnskap om diagnostikk og behandling av de vanlegaste augesjukdommane i allmennmedisin
• har kunnskap om mÃ¥lretta klinisk augeundersøking tilpassa forholda i allmennpraksis, samt førstehjelpsbehandling ved alvorlege augeskader og sjukdommar i allmennpraksis
• har kunnskap om kva for pasientar som kan behandlast utanfor sjukehus og kvar for pasientar som skal tilvisast til spesialist i augesjukdommar eller innleggast pÃ¥ augeavdeling

Ferdigheit

Studenten

• Skal kunne utføre mÃ¥lretta oftalmologisk anamneseopptak og klinisk undersøking med dei hjelpemiddel som normalt er tilstades i allmennpraksis
• Skal kunne gi informasjon om de vanlegaste oftalmologiske sjukdommane, og om aktuelle behandlingsalternativ bÃ¥de utanfor sjukehus og i spesialisthelsetenesta
• Skal kunne diagnostisere og behandle enklare augesjukdommar og mindre augeskader
• Skal kjenne til og beherske prinsippa for fjerning av overflatiske konjunktivale og korneale framandlekam
• Skal kunne undersøke og bedømme pasienten sin synsfunksjon, spesielt i forhold til førerkortforskrifta synskrav
• Skal kjenne til prinsippa for mÃ¥ling av intraokulært trykk og kunne utføre tonometri i allmennpraksis
• Skal kunne gjere flourescein-farging og fjerne framandlekam fra cornea (med veiledning)
• Skal kunne gjennomføre augeskylling
• Skal kunne utføre enkel refraksjonering med sfæriske glass samt bruk av stenopeisk hull

Generell kompetanse:

Studenten

• har innsikt i den praktiske tydinga av ulike oftalmologiske symptom og funn
• har innsikt i korleis det er Ã¥ leve med oftalmologisk sjukdom
• har innsikt i hjelpetiltak og hjelpemiddel for svaksynte og blinde