ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Emnet ">MED3 gir studentane kunnskap om nevrobiologi, immunologi, blod, genetikk og evolusjon. Emnet inneheld også innføring i psykiatri og basal psykologi, i førebyggande medisin, etikk og kommunikasjon.

Integrert i emnet ligger ei innføring i akademisk lesing og skriving. Bibliotekskurs inngår i dette.

Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om:

• oppbygginga og funksjonen til det sentrale og perifere nervesystemet inklusive det autonome nervesystemet, sanseorgana, dei motoriske systema og skjelettmuskelcellers struktur og funksjon
• den anatomiske oppbygginga av hovudet og halsen
• sentrale metodar for undersøking av struktur og funksjon til nervesystemet
• det immunologiske og bloddannande systemet inkludert hemostase, forlikelighet, koagulasjon og vanlege sjukdommar i dette systemet
• korleis immunapparatet beskyttar oss mot infeksjonar, om prinsipp for vaksinering, immunterapi og transplantasjon, og om immunpatologien ved allergiske, autoimmune, maligne og immunsviktsjukdomar
• arv og mekanismar for genetisk sjukdom, og dei vanlegaste genetiske sjukdomane
• prinsippa og nytten av medisinsk-genetisk laboratoriediagnostikk
• mekanismar for evolusjon og populasjonsgenetikk
• kva psykologiske, sosiale og kulturelle prosessar som utspiller seg i lege-pasient forholdet.
• kva for førebyggbare sjukdommar som dominerer globalt og nasjonalt og dei offentlege lover og forvaltningsorgan som regulerer det førebyggande helsearbeidet
• nokre etiske dilemma i møtet mellom pasient og lege, sentrale etiske problemstillingar i medisin, og aktuelle etiske spørsmÃ¥l som er diskutert i den offentlege debatten
• lovpÃ¥lagte krav til pasientmedverknad som gjeld i norsk helselovgiving
• korleis rolleforstÃ¥ing kan brukast positivt og helsefremjande i møte med pasientar og pÃ¥rørande
• korleis rollen som leiar kan pÃ¥verke pasientar og kollegaer
• grunnleggande litteratursøk og bibliotekbruk
• ha kunnskap om rettane til innvandrarar, minoritetsgrupper og urfolk som det samiske folk innanfor helse og omsorgsfeltet

Ferdigheter; etter fullført emne kan studenten:

• gjere greie for dei sentrale prinsippa bak evolusjon ved naturleg seleksjon
• forklare oppbygginga og funksjonane til nervesystemet for andre
• identifisere viktige anatomiske strukturar pÃ¥ anatomiske preparat (hjerne, hovud, hals)
• gi eksempel pÃ¥ korleis nervesystemet regulerer Ã¥tferd og kognisjon, og kva rolle delane av nervesystemet har i sansing, motorikk-kontroll, minne og læring, emosjonar og søvn
• gjere greie for strukturar og funksjonar som kan bli skadde ved sjukdom eller skade i einskilde regionar i CNS og hovud/hals-omrÃ¥det; og kva symptom ein slik skade vil gi
• nokre grunnleggande teknikkar i undersøking av nervesystemet, øyre-nase-hals og auge i trÃ¥d med studieplanens liste over ferdigheiter.
• gjere greie for korleis immunapparatet fungerer normalt i kampen mot infeksjonar (under dette prinsippa for vaksine), og korleis feilfunksjon kan gje sjukdom
• gjere greie for immunologiske forhold ved avstøytings reaksjonar etter transplantasjonar
• kjenne att ulike kommunikasjonsformar i lege-pasient forholdet og anvende disse pÃ¥ ein hensiktsmessig mÃ¥te.
• reflektere over kva former for legeÃ¥tferd som verkar fremjande og hemmande for pasientars helse
• reflektere over etiske utfordringar i møte med pasientar og pÃ¥rørande, og i tverrfaglege møter
• pÃ¥ eit grunnleggande nivÃ¥ søke opp relevant litteratur og vurdere kvalitet pÃ¥ primære vitskaplege publikasjonar innanfor nevrobiologiske problemstillingar.
• grunnleggande litteratursøk og bibliotekbruk.
• Anvende tolk pÃ¥ en profesjonell mÃ¥te og vite nÃ¥r det er indisert

Generell kompetanse

Etter fullført emne kan studenten:

• resonnere frÃ¥ utvalde sett av symptom og funn til moglege stader for sjukdom eller skade pÃ¥ nervesystemet.
• kunne diskutere betydinga av arv og miljø som risikofaktorar ved alle typar sjukdommar
• kunne identifisere og analysere etiske dilemma.
• gjennom praksis fÃ¥ ei forstÃ¥ing av samspelet mellom primærhelsetenesta og spesialisthelsetenesta pÃ¥ den aktuelle arbeidsstaden, og korleis pasientforløpet er frÃ¥ innlegging til utskriving.
• reflektere over eksempel pÃ¥ kommunikasjon mellom legen og pasienten, pÃ¥rørande og/eller medarbeidarar.