ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

I emnet ">MED10 får studentane kunnskap innan samfunnsmedisin med spesifikke emne innan førebyggjande- og arbeidsmedisin. I tillegg vil dei få kunnskap innan rettsmedisin, rus, smerte og palliasjon. Semesteret vil også innehalde undervisning i generell onkologi, som knyt saman den meir organspesifikke onkologien studentane tidlegare er blitt undervist i. Revmatologi har sin hovudbolk av undervisning i dette semesteret, i form av både teoretisk og klinisk undervisning. Medisinstudentane får også auka kunnskap om leiarrolla til ein lege, handtering av kunnskap og etiske problemstillingar knytt til legeyrket. Dei vil også få ei innføring i internasjonal helse med fokus på helseproblem i låg- og mellominntektsland.

Innhald:

Teoretisk og praktisk undervisning i fagområda:

Samfunnsmedisin

Generell onkologi

Smerte og palliasjon

Rettsmedisin

Rusmedisin

Legen som leder

Internasjonal helse

Etikk

Revmatologi

³¢Ã¦°ù¾±²Ô²µ²õ³Ü³Ù²ú²â³Ù±ð

Kunnskap

Etter gjennomført semester kan studenten

• Anvende dei aktuelle lovverka som er relevante i si gjerning som lege (til dømes lov om folkehelse, lov om helsepersonell, lov om straff, lov om pasientrettar, lov om helseregistre, lov om arbeidsmiljø m.m.)
• ForstÃ¥ korleis ulike faktorar i miljøet, som til dømes eksponeringer i arbeidslivet, kan pÃ¥verke helsa
• ForstÃ¥ dei vanlegaste metodane for forbetringsarbeid og handtering av uønska hendingar i arbeidslivet
• kan analysere og setje i verk ulike typar førebyggande og helsefremjande arbeid pÃ¥ individ-, gruppe- og samfunnsnivÃ¥ for alle aldersgrupper, med særskilt fokus pÃ¥ barn, ungdom og eldre
• Ha inngÃ¥ande kunnskap om førekomst, diagnostikk, behandling, forløp og prognose for inflammatorisk revmatiske sjukdomar
• Ha inngÃ¥ande kunnskap om førekomst, diagnostikk, behandling, forløp og prognose for kreftsjukdomar
• Vite om kva som kjenneteikner godt leiarskap og korleis ein kan løyse utfordringar som er knytt til samhandling mellom nivÃ¥ og mellom profesjonar i helse- og omsorgssektoren.
• ForstÃ¥ korleis helsetenestene er organisert og oppbygde.
• Ha kjennskap til rusrelaterte symptom, og korleis ein kan førebygge rusrelaterte tilstandar
• ForstÃ¥ viktige skilnadar og likskapar mellom rike og fattige land nÃ¥r det gjeld helsemessige og demografiske utviklingstrekk
• ForstÃ¥ Ã¥rsaker, epidemiologi, diagnostikk, handsaming og førebygging av dei store folkesjukdommane i lÃ¥g- og middelinntektsland, med fokus pÃ¥ dei følgjande: HIV; tuberkulose; malaria; diare, luftvegsinfeksjonar, kreft og underernæring hjÃ¥ barn; mødre- og spebarnhelse; sjukdommar som kan førebyggast med vaksine; og helseproblem som er relatert til krig, katastrofar og globale endringar i klima.

Dugleik

Etter gjennomført semester kan studenten

• Vite korleis ein foreslÃ¥r befolkningsretta tiltak som fremmer folkehelsa
• Kan analysere ulike leiarstilar og eigne styrkar og svakheiter som leiar og deltakar i grupper og team
• Sjølv utføre melding ved meldepliktige tilstander eller hendingar, og vite korleis disse skal handterast
• Gi kvalifiserte rÃ¥d om førebygging av miljørelaterte plager
• Kartlegge, vurdere og gi eigna smerte- og symptomlindrande tiltak i samarbeid med pasienten og med andre profesjonar
• Utføre anamnese og klinisk undersøking med spesiell vekt pÃ¥ inflammatorisk leddsjukdom
• Sjølvstendig utføre ei mÃ¥lretta klinisk undersøking av pasientar og oppdage patologi som kan bekrefte/avkrefte mistanke om kreft
• Sjølvstendig utføre ei mÃ¥lretta klinisk undersøking av pasientar og oppdage patologi som kan bekrefte/avkrefte mistanke om revmatisk sjukdomAnvende kunnskapen sin om smerte- og symptomlindring for Ã¥ handtere akutte tilstandar og komplikasjonar hos pasientar med sjukdom
• Kan sjølvstendig diagnostisere, utgreie og utføre ikkje-kirurgisk helsehjelp til pasientar med kreft som allmennlege og som lege pÃ¥ lokal- og sentralsjukehus.
• Vite nÃ¥r og korleis pasientar skal henvisast vidare til spesialisthelsetenesta
• Vite korleis ein utfører grunnleggjande rettsmedisinske oppgÃ¥ver, slik som til dømes syning av lik og utfylling av dødsattest
• Forklare korleis store folkesjukdomar pÃ¥verkar samfunnsutviklinga i lÃ¥g- og middelinntektsland.
• Vurdere korleis ulike verkemiddel kan betre folkehelsa i lÃ¥g- og middel-inntektsland.
• Vurdere kva rolle legar har i omrÃ¥de med konfliktar og katastrofar.

Generell kompetanse

Etter gjennomført semester kan studenten

• Anerkjenne fordeler, ulemper og mulige etiske problemstillingar ved igangsetting av befolkningsretta tiltak for Ã¥ fremme helsa i befolkninga
• Anerkjenne at ein mÃ¥ tilnærma seg alvorleg sjuke og døande pasientar, og deira pÃ¥rørande, pÃ¥ ein medmenneskeleg, etisk og profesjonell mÃ¥te.
• Vere klar over betydningen av tverrfagleg samarbeid innan primærhelse - og spesialisthelsetenesta innan fagfelta.
• Ha kunnskap om samarbeid og henvisningspraksis mellom primærhelse- og spesialisthelsetenesta innan fagfelta.
• Anerkjenne kompleksiteten i rusrelaterte problem
• Vise bevissthet om eigne verdiar og kritisk reflektere over eigen praksis og framtidig utøving av yrket som grunnlag for kontinuerleg forbetringsarbeid
• Anerkjenne helsevesenet sin plass i samfunnet, korleis ressursar kan fordelast pÃ¥ ein tenleg mÃ¥te pÃ¥ tvers av helsetenesta og at alle ressursar har alternativkostnader
• Vise bevissthet om korleis ein kan innhente og presentere kunnskap pÃ¥ ein god mÃ¥te og med eit kritisk blikk
• Vere bevisst pÃ¥ Ã¥ ha eit globalt perspektiv pÃ¥ utøving av si gjerning som lege
• Vere merksame pÃ¥ konsekvensar av aukande globalisering for medisinsk tenkning.