Skeiv teori med internasjonal digital studentutveksling
³¢Ã¥²µ²¹°ù±ð²µ°ù²¹»å²õ±ð³¾²Ô±ð
- Studiepoeng
- 15
- Undervisningssemester Haust, VÃ¥r
- Emnekode
- KVIK103
- Talet på semester
- 1
- ±«²Ô»å±ð°ù±¹¾±²õ²Ô¾±²Ô²µ²õ²õ±è°ùÃ¥°ì
- Norsk og engelsk
- Ressursar
Emnebeskrivelse
MÃ¥l og innhold
På grunn av utdanningssituasjonen i USA kan vi ikkje gjennomføre emnet med digital utveksling med Florida Gulf Coast University som planlagt. Emnet vil difor bli utforma som eit «student advocacy seminar» (SAS) i samarbeid med .
Emnet har som mål å gi studentane djupnekunnskap om den historiske, sosiale og kulturelle relevansen av skeiv teori i ein internasjonal kontekst.
Studentane skal samarbeide om ei rekke oppgåver eller case. Samarbeidet skal munne ut i eit objekt (film, podcast, fotoessay, intervju, eller liknande) som skal kunne integrerast i eit tenkt Bergen-internasjonalt skeivt arkiv eller ein kampanje. Arbeidet med objektet skal danne utgangspunkt for den einskilde student sitt refleksjonsessay.
³¢Ã¦°ù¾±²Ô²µ²õ³Ü³Ù²ú²â³Ù³Ù±ð
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- kjenner til sentrale tekstar og tema om skeiv teori og transteori.
- har kunnskap om korleis normative strukturar formar individuell og kollektiv forståing av seg sjølv og andre i ein global kontekst.
- har kunnskap om korleis kjønn og seksualitet strukturerer både samfunn og individuelle liv.
- Forstår korleis ulike maktstrukturar (som rase, klasse, kjønn, seksualitet, språk, alder, religion, og funksjonalitet) verkar saman i konstitueringa av individ og samfunn.
Ferdigheiter
Studenten
- kan analysere korleis normativitet, og særleg heteronormativitet, er verksam i ulike kulturelle uttrykk.
- kan reflektere kritisk over politiske og kulturelle kontekstar for skeiv teori.
- kan ta i bruk skeive perspektiv for å undersøke eigne oppfatningar.
- kan reflektere over moglegheiter for å skape endring.
- kan utvikle metodar for kritisk refleksjon over omgrep og fenomen som er kopla til mangfold.
Generell kompetanse
Studenten
- kan samarbeide med andre for å løyse oppgåver og utvikle internasjonalt relevant kunnskap
- kan tenke kritisk og kreativt om aktuelle samfunnsutfordringar
- kan bruke ulike digitale verktøy for tileigning og formidling av kunnskap
- har utvikla etisk kjensle og forståing for globale forskjellar
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Krav til forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Arbeids- og undervisningsformer er ein kombinasjon av førelesingar, gruppearbeid og seminar. Studentane møtest normalt til førelesing, seminar og digital oppgåveløysing i tre timar i veka (to timar digitalt saman med internasjonale studentar, og ein time offline med studentar i Bergen).
Førelesningane legg til rette for studentaktivitet, til dømes i form av problembasert læring, der studentane må reflektere og utvikle løysningar i fellesskap.
I samband med seminarundervisning vil det bli høve til å gi og få tilbakemelding på studentaktivitetar.
I tillegg til den regulære undervisinga er det forventa at studentane arbeider i internasjonale grupper digitalt, for å utvikle produkt som kan inngå i eit tenkt internasjonalt skeivt arkiv.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Vurderingsformer
I emnet nyttar ein følgjande vurderingsform: Mappe.
Eksamen er ei mappe beståande av
1) eit produkt tiltenkt eit imaginært internasjonalt skeivt arkiv eller ein kampanje knytt til ei aktuell problemstilling. Produktet blir utarbeidd i grupper.
2) eit individuelt refleksjonsessay på cirka 3000 ord, der den einskilde student reflekterer over det innleverte produktet og arbeidet med det, i lys av teoretiske tekstar på pensum.
Mappa får ein samla karakter, som i hovudsak er basert på den essayistiske refleksjonen over produktet i lys av pensum.