ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Arbeidsrett

Masteremne

Emnebeskrivelse

MÃ¥l og innhold

Faget JUS3550 Arbeidsrett omhandler arbeidsforhold og arbeidsavtaler. En arbeidsavtale er en avtale mellom en arbeidsgiver og en arbeidstaker om at arbeidstakeren skal utføre personlig arbeid under arbeidsgiverens ledelse, i regelen mot betaling. Det er altså et kontraktsrettslig fag, men med det særtrekk at ytelsen som skal presteres, menneskelig arbeidskraft, i liten grad lar seg skille fra mennesket selv. Av denne grunn og fordi maktforholdet mellom partene i en arbeidsavtale ofte er ubalansert, vil vernehensyn i stor grad begrense avtalefriheten. Det finnes en omfattende arbeidsrettslig lovgivning til vern for arbeidstakerne. Arbeidstakerne har også sluttet seg sammen i fagforeninger for å forhandle kollektivt med arbeidsgiverne, og inngå kollektive avtaler om lønns- og arbeidsvilkår - tariffavtaler. Arbeidsretten er i stor og økende grad internasjonalisert: Internasjonale konvensjoner og, i enda større grad, EU- og EØS-retten har stor betydning for innholdet av den norske arbeidsretten. Sentrale temaer for faget «Arbeidsrett» er inngåelse av individuelle arbeidsavtaler, rettigheter og plikter mens arbeidsforholdet består, reglene for opphør av arbeidsavtaler samt inngåelse av tariffavtaler, tariffavtalers rettsvirkninger og tvisteløsningsordninger i kollektive interesse- og rettstvister.

³¢Ã¦°ù¾±²Ô²µ²õ³Ü³Ù²ú²â³Ù³Ù±ð

Kunnskaper

Studentene skal kunne:

  • Gjøre rede for gjeldende norsk individuell og kollektiv arbeidsrett, inkludert inngÃ¥else av individuelle arbeidsavtaler, plikter og rettigheter mens arbeidsforholdet bestÃ¥r, opphør av individuelle arbeidsavtaler, inngÃ¥else av tariffavtaler, rettsvirkningene av at tariffavtale er inngÃ¥tt og ulike kollektive tvisteløsningsmekanismer.
  • Gjøre rede for hovedtrekkene i den internasjonale arbeidsrettsutviklingen, med særlig fokus pÃ¥ arbeidstakernes menneskerettigheter og EU- og EØS-arbeidsretten, og forklare hvordan den internasjonale utviklingen fÃ¥r betydning for norsk rett.
  • Forklare sentrale begreper innenfor individuell og kollektiv arbeidsrett, blant annet arbeidstaker, arbeidsgiver, styringsrett, tariffavtale, organisasjonsfrihet og fredsplikt.
  • Beskrive og forklare sentrale hensyn innenfor individuell og kollektiv arbeidsrett, blant annet helsevern, stillingsvern, likebehandling, personvern, ytringsfrihet, inkluderende arbeidsliv, utjevning av maktubalanse, fremme av sosial dialog og et organisert arbeidsliv («den norske modellen»).
  • Beskrive hovedtrekkene i grenseflatene mellom arbeidsrett og andre rettsomrÃ¥der, særlig konkurranserett og annen markedsrett.
  • Beskrive hovedtrekkene i hvordan den teknologiske utviklingen pÃ¥virker arbeidsretten.

Ferdigheter

Studentene skal kunne:

  • formulere arbeidsrettslige spørsmÃ¥l innenfor individuell og kollektiv arbeidsrett pÃ¥ en presis og problematiserende mÃ¥te.
  • identifisere og systematisere relevante arbeidsrettslige argumenter innenfor individuell og kollektiv arbeidsrett.
  • foreta en selvstendig analyse av arbeidsrettslige spørsmÃ¥l innenfor individuell og kollektiv arbeidsrett.
  • anvende anerkjent faglig metode til Ã¥ drøfte, og resonnere seg frem til et faglig forsvarlig standpunkt pÃ¥ rettslige spørsmÃ¥l innenfor individuell og kollektiv arbeidsrett samt forholdet mellom norsk individuell og kollektiv arbeidsrett og internasjonale krav, med særlig fokus pÃ¥ EU- og EØS-rett.
  • mestre de særlige metodiske problemstillinger som reiser seg pÃ¥ arbeidsrettens omrÃ¥de, med særlig fokus pÃ¥ kollektiv handling og kollektive avtaler.
  • skille mellom sikre og usikre løsninger, og i siste tilfelle være i stand til Ã¥ argumentere forsvarlig for en løsning.

Generell kompetanse

Studentene skal kunne:

  • Identifisere, drøfte og ta stilling til komplekse rettslige problemstillinger.
  • Gi tilbakemeldinger pÃ¥ andres arbeid og motta tilbakemeldinger pÃ¥ egne arbeider.
  • Forklare hvordan norsk rett blir pÃ¥virket av internasjonale kilder, med særlig fokus pÃ¥ EU-/EØS-retten.
  • Sondre mellom argumenter som er rettslig relevante og argumenter som ikke er rettslig relevante.
  • Identifisere relevante rettskildefaktorer, og aktivt og selvstendig undersøke disse for Ã¥ finne argumenter til bruk for Ã¥ løse konkrete rettsspørsmÃ¥l
  • Gi eksempler pÃ¥ hvordan den teknologiske utviklingen pÃ¥virker rettsreglene.

Studiepoeng, omfang

20 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

²Ñ²¹²õ³Ù±ð°ù²Ô¾±±¹Ã¥

Undervisningssemester

³ÕÃ¥°ù

Undervisningssted

Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen
Krav til forkunnskaper

Det kreves at alle emnene på tidligere studieår er bestått, se «Rekkefølgje for emne i studiet» i Studieplan for integrert masterprogram i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet i Bergen. Se likevel § 2-3 i Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen om tilpasset utdanningsplan.

ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ pÃ¥ JUSVALG: Minst 4 Ã¥r av femÃ¥rig mastergrad i rettsvitenskap, eller minst ett Ã¥r av toÃ¥rig mastergrad i rettsvitenskap.

Anbefalte forkunnskaper
Gode engelskkunnskaper, grunnleggende kunnskaper i folkerett og EU- og EØS-rett.
Studiepoengsreduksjon

50 % overlapp med JUS251-2-A Grunnleggende arbeidsrett, JUS3550 Arbeidsrett vil gi 10 ekstra studiepoeng.

50 % overlapp med JUS251-2-B Arbeidsrett fordypning, JUS3550 Arbeidsrett vil gi 10 ekstra studiepoeng.

Krav til studierett
MAJUR, MAJUR-2, POSTMAJUR, JUSVALG
Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger/seminarer med innslag av diskusjon, forberedte presentasjoner fra studentene, gruppearbeid, mv.

Ekskursjoner i kombinasjon med foredrag og diskusjoner.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Emnet har 20 dobbelttimer med obligatorisk undervisning. Det kreves fremmøte på 14 av disse for å få gå opp til eksamen.

I løpet av kurset skal det leveres svar på en obligatorisk oppgave med en ordgrense på inntil 4000 ord. Tidsrammen for oppgaven blir gjort kjent ved kursstart. Oppgaven må være godkjent for å få ta avsluttende eksamen.

Vurderingsformer

Obligatoriske undervisningsaktiviteter inngår i sertifiseringsgrunnlaget.

Etter kurset avlegges 4 timers digital skoleeksamen, med en absolutt ordgrense på 4500 ord. Informasjon om digital eksamen finner du her: www4.uib.no/for-studenter/eksamen-og-innleveringer/saleksamen

Karakterskala
A-F
Vurderingssemester

³ÕÃ¥°ù

Kontinuasjonseksamen avholdes mot slutten av påfølgende semester. Se Utfyllende regler § 3-6 for adgang til kontinuasjonseksamen.

Litteraturliste
Litteraturliste publiseres 1. desember
Emneevaluering
I samsvar med retningslinjer for evaluering av emne ved Det juridiske fakultet
Hjelpemiddel til eksamen

Se fakultetets utfyllende regler § 3-8. Digitale utgaver av Bokmålsordboka og Nynorskordboka vil være tilgjengelige i Inspera under eksamen.

I tillegg er alle rettskilder i Lovdata tillatt hjelpemiddel på eksamen.

Analoge hjelpemidler er ikke tillatt hjelpemiddel på eksamen.

Programansvarlig
Studieutvalget ved Det juridiske fakultet
Emneansvarlig
Førsteamanuensis Melanie Hack og førsteamanuensis Tine Eidsvaag
Administrativt ansvarlig
Det juridiske fakultet, studieadministrasjonen