Italiensk språk og lingvistikk med bacheloroppgåve
³¢Ã¥²µ²¹°ù±ð²µ°ù²¹»å²õ±ð³¾²Ô±ð
- Studiepoeng
- 15
- Undervisningssemester ³ÕÃ¥°ù
- Emnekode
- ITAL253
- ±«²Ô»å±ð°ù±¹¾±²õ²Ô¾±²Ô²µ²õ²õ±è°ùÃ¥°ì
- Italiensk
- Ressursar
Emnebeskrivelse
MÃ¥l og innhold
Emnet har som mål å fremje ei djupare forståing av det italienske språksystemet og av språkleg variasjon i Italia.
Emnet omfattar studium av sentrale grammatiske problem og gjev ei innføring i problem knytte til grenseflata mellom standardspråket og variantar som ligg i utkanten av standardspråket. Teoretiske og metodiske aspekt ved språkskildringa inngår i den litteraturen som ligg til grunn for emnet.
³¢Ã¦°ù¾±²Ô²µ²õ³Ü³Ù²ú²â³Ù³Ù±ð
Upon completion of the course the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills, and general competence:
Knowledge
Upon completion of the course, the student will
- be familiar with the standard Italian language system
- have acquired knowledge of the theoretical and methodological foundations for descriptive linguistics
- have acquired knowledge of central problems in Italian linguistic variation
Skills
Upon completion of the course, the student will be able to
- use the relevant concepts in independent analyses of written and oral Italian
- discuss research questions from the syllabus in writing and orally
- communicate disciplinary knowledge in written and oral Italian
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskap
Dei studentane som har gjennomført emnet:
- kjenner godt språksystemet i standarditaliensk
- har kunnskap om teori og metodar som ligg til grunn for språkskildringa
- har kunnskap om sentrale problem i italiensk variasjonslingvistikk
Ferdigheiter Dei studentane som har gjennomført emnet:
- kan bruke dei tileigna omgrepa i sjølvstendige analysar av italiensk tekst og tale
- kan drøfte, skriftleg og munnleg, problemstillingar knytte til pensum
- kan formidle kunnskapar innanfor eige fagområde på munnleg og skriftleg italiensk
Generell kompetanse
Dei studentane som har gjennomført emnet:
- kan planleggje og gjennomføre arbeidsoppgåver som strekkjer seg over ei viss tid
- kan formidle sentralt fagstoff både skriftleg og munnleg
- kan arbeide sjølvstendig med ei problemstilling som krev teoretisk innsikt
- kan kommunisere på italiensk på eit relativt høgt nivå
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Undervisningssted
Krav til forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Omfanget av undervisninga i emnet vil normalt vere ein dobbeltime seminar i veka i ein periode på 10 veker. Undervisninga går saman med ITAL203.
Undervisninga i emnet er hybrid. Studenten kan følgje undervisninga på campus og/eller digitalt.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
I løpet av semesteret skal studenten halde eit munnleg innlegg knytt til pensum på omlag 15 minutt. Innlegget vert vurdert til godkjent/ikkje godkjent.
Bacheloroppgåva må vere rettleia. Difor må studenten møte til rettleiing etter avtale med emneansvarleg.
Godkjenninga av dei obligatoriske arbeidskrava er berre gyldig i undervisningssemesteret.
Vurderingsformer
Vurderinga i emnet er delt i to:
1. Studenten skal levere til vurdering ei rettleidd bacheloroppgåve på mellom 4000 og 5000 ord skriven på italiensk. Oppgåva tel 50 % av den samla karakteren i emnet.
2. Studenten skal møte til munnleg eksamen på 20 minutt som vil føregå på italiensk der problemkrinsen for samtalen kan hentast frå heile pensumet i emnet. Munnleg eksamen tel 50 % av den samla karakteren i emnet. Munnleg eksamen kan gjennomførast digitalt.
Begge eksamensdelane må vere greidde i same semesteret. Kandidatar som får karakteren F på bacheloroppgåva, får difor ikkje gå opp til munnleg eksamen.
Dei som fullfører og består emnet kan ikkje ta emnet på nytt jf. .
Karakterskala
Vurderingssemester
Litteraturliste
Emneevaluering
Hjelpemiddel til eksamen
I arbeid med bacheloroppgåva må studenten utvise akademisk reielegheit. For meir informasjon om omgrepet gå til nettsida, .
På munnleg deleksamen har kandidaten ikkje lov til å bruke nokon form for hjelpemiddel.