ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

²ÑÃ¥±ô:

Studentane skal gjennom emnet få inngåande kunnskap om ulike kvantitative forskingsmetodar brukt i helsefagleg forsking. Kunnskapen skal danne grunnlag for val av forskingsdesign og metode som er egna til forskingsspørsmålet i masteroppgåva. Emnet skal bidra til utvikling av ein analytisk haldning og sjølvstende i skriftleg arbeid med tanke på kunnskap om metode og metodebruk.

Innhald:

Emnet dekkjer forskingsmetodiske tilnærmingar i observasjonsstudier og eksperimentelle studier, og kva for studiedesign som er egna til å svare på ulike forskingsspørsmål. Studentane skal lære om kjenneteikn, styrker og svakheiter ved dei ulike studiedesigna og kva for assosiasjonsmål som vert brukt. I tillegg skal emnet gi kunnskap om grunnleggande omgrep som validitet og reliabilitet innan vitskaplege metodar og forholdet mellom kausale og statistiske assosiasjonar.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har:

• inngÃ¥ande kunnskap om ulike kvantitative forskingsdesign og metodar, og kva for type kunnskap desse er eigna til Ã¥ bringe fram
• inngÃ¥ande kunnskap om ulike former for bias som begrensar studiars validitet og reliabilitet

Ferdigheiter

Studenten kan:

• utforme, grunngi og kritisk vurdere kvantitative forskingsdesign i høve til aktuelle problemstillingar
• orientere seg om tidlegare forsking i eit problemfelt og utvikle forskbare problemstillingar med utgangspunkt i eksisterande forsking

Generell kompetanse

Studenten kan:

• reflektere over metodebruk
• sjølvstendig nytte sine kunnskapar om metodiske framgangsmÃ¥tar i planlegging og gjennomføring av kvantitative forskingsprosjekt
• vise evne til kritisk refleksjon over eiga rolle og posisjon som forskar i kunnskapsproduksjonen