ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Kriser som klimaendringer, antibiotikaresistens og pandemier representerer sammen med Ìýsamfunnstryggleik store, komplekse samfunnsutfordringar som gir store styringsutfordringar pÃ¥ fleire nivÃ¥ og i ulike sektorar. Emnet «Kriser og samfunnstryggleik. Handtering av uregjerlege samfunnsutfordringar» gir innsikt i studiet av politisk styring, organisering og regulering av slike uregjerlege samfunnsproblem. Kurset siktar mot Ã¥ styrke studentane sine evner til Ã¥ drøfta og analysera problemstillingar kring desse temaa og politikkomrÃ¥da pÃ¥ ein sjølvstendig og kritisk mÃ¥te. Vidare gir emnet eit grunnlag for ytterlegare fagleg fordjuping og spesialisering, mellom anna for arbeidet med bacheloroppgÃ¥va.

Gjenstridige og uregjerlege problem er kjenneteikna av at dei går på tvers av myndigheitsorgan, forvaltingsnivå, og offentleg/privat sektor. Klima, kriser og samfunnstryggleik er typiske døme på slike grenseoverskridande problem og politikkområde. Dei krev handtering og koordinering på globalt, nasjonalt og lokalt nivå, samt deltaking frå mange ulike myndigheitsorgan, statlege og private aktørar, organisasjonar, og befolkninga elles. Både styringskapasitet og styringslegitimitet er viktig, og samstundes utfordrande. Sentrale spørsmål er kva styringsmoglegheiter staten, lokale myndigheiter eller internasjonale organisasjonar har, kva slags politikk som får gjennomslag, korleis slike politiske initiativ og vedtak blir til, korleis styring går føre seg, korleis myndigheitene organiserer seg for å gjennomføra vedtatt politikk, og kva slags konsekvensar ulike former for organisering, styring og regulering har.

Emnet tar særleg sikte på å studera korleis organisering, styring og regulering av gjenstridige og uregjerlege problemer blir til, går føre seg i praksis, og blir utvikla. Kva slags strategiar finst og kva tiltak tar ein i bruk for å handtera slike problem? Korleis organiserer staten seg? Korleis byggjer ein styringskapasitet og styringslegitimitet? Kva betyding har internasjonale organisasjonar? Kven deltar i avgjerder, og på kva premissar? Sentralt er også korleis organisering, styringspraksis og regulering påverkar moglegheita for samordning, problemløysing og demokratisk deltaking. Kurset gir særleg kunnskap om aktuell forsking, teori og metodiske tilnærmingar på fagfeltet, med særleg merksemd på norske forhold.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggjande kunnskap om sentrale styringsutfordringar som gjeld handtering av klimaendringar, kriser og samfunnstryggleik, og aktuell forsking om dette.
• kan definera og forstÃ¥ sentrale kjenneteikn ved gjenstridige, komplekse og uregjerlege samfunnsproblem.
• har grunnleggjande kunnskap om styringsorgan pÃ¥ internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivÃ¥ med ansvar for handtering av klimaendringar, kriser og samfunnstryggleik, med særleg vekt pÃ¥ norske forhold.
• har kjennskap til sentrale statsvitskaplege problemstillingar og tilnærmingar til styring, organisering og regulering av uregjerlege samfunnsproblem.

Ferdigheiter

Studenten kan

• presentera, drøfta og vurdera ulike faglege bidrag pÃ¥ feltet, irekna aktuelle teoretiske og metodiske tilnærmingar.
• bruka kunnskapen frÃ¥ kurset til Ã¥ utvikla fagleg funderte problemstillingar og forskingsopplegg knytt til organisering, styring og regulering av uregjerlege samfunnsproblem.
• bruka omgrep, teori og relevante metodiske tilnærmingar for Ã¥ analysera handtering av uregjerlege problem nasjonalt, lokalt og/eller internasjonalt.

Generell kompetanse

Studenten kan

• systematisera og formidla sentralt fagstoff skriftleg og munnleg gjennom eigne arbeid og presentasjonar.
• forstÃ¥ og formidla betydinga av offentleg organisering, styring og regulering for utforming og gjennomføring av politikk og politiske vedtak pÃ¥ dei aktuelle politikkomrÃ¥da som kurset gir innsikt i.
• bidra til praktisk bruk av sentrale omgrep, teori, forskingsmetodar og fagleg innsikt innanfor fagomrÃ¥det.
• vurdera aktuell styring, organisering og regulering pÃ¥ feltet.