Dyphavstokt
Dyphavsforskning er krevende. Ved senteret er vi ikke bare avhengige av Ã¥ bevege oss langt ut pÃ¥ havet i ugjestmilde farvann i nord, vi mÃ¥ dessuten forsere havdyp pÃ¥ mer enn 2000 meter for Ã¥ nÃ¥ frem til de biologiske og geologiske skattkamrene langs midthavsryggen. Dette arbeidet stiller høye krav til utstyr og teknologi. Under toktene vÃ¥re tar vi i bruk forskningsfartøyene og . AUV-systemet Hugin benyttes for Ã¥ kartlegge havbunnen. Systemet har sensorer som detekterer kjemiske forbindelser som metan og karbondioksid i vannsøylen. Disse sensorene er essensielle under letingen etter nye hydrotermale felt. Den ubemannede, fjernstyrte undervannsfarkosten Ægir 6000 er en av fÃ¥ slike farkoster i verden som kan dykke ned til 6000 meters havdyp. I dyphavets mulm og mørke samler Ægir prøver, setter ut og henter opp eksperimenter og filmer det den støter pÃ¥, slik at vi oppe ved overflaten fÃ¥r et innblikk i det unike miljøet som finnes her.   Â
Etter tokt prosesseres prøvemateriale og data. Det er nÃ¥ resultatene fra innsatsen som ble lagt ned i løpet av ukene pÃ¥ havet virkelig viser seg. Kanskje huser sedimentprøvene vÃ¥re ukjente organismer som ? Toktdata er utgangspunktet for mesteparten av aktiviteten ved senteret. Dermed kan vi si at toktene utgjør ryggraden i forskningen vÃ¥r.Â
Senteret har mye spennende videomateriale fra dyphavet. Ta gjerne kontakt med senteret derom du ønsker å bruke materialet. Her er et lite utvalg av våre videoer og mediebidrag:
- Live video opptak fra ÆGIR 6000 sin utforskning kan sees i vårt .
- Lær mer om prøvetakning av manganskorper og vulkanske bergarter gjennom videoklipp fra sommertoktet 2019.
- TV2 Nyhetskanalen sendte direkte fra sommertoktet i 2017. Intervju med senterleder Rolf Birger Pedersen og Professor Ida Helene Steen kan sees her.Â