Slik skreddersyr Kina sitt politiske budskap i maritime konflikter
En ny ºÚÁϳԹÏ×ÊԴ‑studie avdekker tydelige forskjeller i hvordan Kina kommuniserer i medier til egen befolkning sammenlignet med et internasjonalt publikum.
Publisert: (Updated: )
Kinas territorielle konflikter i Sør‑ og Øst‑Kinahavet får stor internasjonal oppmerksomhet (se faktaboks under). Nå viser forskning fra Universitetet i Bergen at kinesiske statlige medier systematisk kommuniserer ulikt om disse konfliktene avhengig av om mottakeren er det kinesiske folk eller et internasjonalt publikum.
Studien er gjennomført av Esther Song, førsteamanuensis ved Institutt for politikk og forvaltning, og er publisert i Australian Journal of International Affairs.
Én fortelling hjemme og en annen ute
Ifølge Song står kinesiske myndigheter overfor et kommunikativt dilemma.
– Internasjonalt ønsker Kina å fremstå som en ansvarlig og fredelig stormakt. Samtidig må myndighetene signalisere til egen befolkning at de er villige til å forsvare nasjonal suverenitet. Spenningen mellom disse hensynene var utgangspunktet for studien, sier hun.
Tidligere forskning har vist at kinesiske myndigheter følger nøye med på innenlandsk opinion. Men det er lite kunnskap om og hvordan Kina også tar hensyn til internasjonal opinion i sin politiske kommunikasjon.
Analyse av 31 000 nyhetsartikler
I studien har Song analysert nærmere 31 000 artikler publisert mellom 2002 og 2021 i sentrale kinesiske statlige medier, blant annet People’s Daily (kinesksprÃ¥klig) og China Daily (±ð²Ô²µ±ð±ô²õ°ì²õ±è°ùÃ¥°ì±ô¾±²µ).&²Ô²ú²õ±è;
Ved hjelp av tekstanalyse har hun undersøkt hvordan maritime konflikter er fremstilt over tid, i en periode preget av økende geopolitisk spenning. Sammenlikningen av kinesk‑ og engelskspråklige medier avdekket et tydelig mønster.
Vektlegger suverenitet i kinesiske medier
Kineskspråklige medier la stor vekt på Kinas historiske og juridiske rett til omstridte områder. Artiklene fremhevet suverenitet, territorielle rettigheter og folkeretten, ofte i en selvsikker og autoritativ tone.
– Denne typen framstilling bidrar til å styrke den nasjonale identiteten og sender et tydelig signal til befolkningen om at myndighetene står fast i forsvaret av territoriell integritet, forklarer Song.
Beroligende budskap til verden
I engelskspråklige statlige medier var tonen en annen. Også her ble folkeretten trukket fram, men framstillingen var langt mer forsonende, med vekt på dialog, stabilitet og Kinas ønske om å bevare fred i regionen.
Disse artiklene kan forstås som et forsøk på å motvirke kritikk fra blant annet USA og Japan, og å berolige internasjonale aktører som frykter et mer aggressivt Kina, forklarer forskeren.
Færre offerfortellinger enn ventet
Et overraskende funn er fraværet av sterke fortellinger om historisk undertrykking. Slike narrativer har lenge vært framhevet som sentrale i kinesisk politisk kommunikasjon, særlig knyttet til kolonitid og japansk okkupasjon.
– Vi fant lite bruk av offernarrativer, også i omtale av Japan. I stedet ser vi en mer nøktern og rettslig orientert argumentasjon. Kina appellerer i større grad til legitimitet enn til historisk urett, sier Song.
Viktig bidrag til forskningen
Studien gir ny innsikt i hvordan autoritære stater kan kommunisere strategisk med ulike målgrupper, og utfordrer forestillingen om at kinesiske myndigheter primært orienterer seg mot sitt eget folk.
– Etter hvert som Kina vokser som en global aktør, blir det stadig viktigere å forstå hvordan landet formidler sine intensjoner til ulike publikum, sier Song.
Forskningsartikkelen hennes , en pris som deles ut til beste artikkel publisert i Australian Journal of International Affairs.