ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Studieplan for MASV-SAPO Masterprogram i samanliknande politikk, vår 2026

Omfang og studiepoeng

Masterprogrammet i samanliknande politikk har ei normert studietid på to år med eit omfang på 120 studiepoeng.

Namn på grad

Dette masterprogrammet fører fram til graden master i samanliknande politikk.

±«²Ô»å±ð°ù±¹¾±²õ²Ô¾±²Ô²µ²õ²õ±è°ùÃ¥°ì

Norsk og engelsk

MÃ¥l og innhald

Samanliknande politikk er ei av greinene i statsvitskap. Medan statsvitskapsstudiet generelt kan omfatte alle dei fire faggreinene samanliknande politikk, internasjonal politikk, politisk teori og offentleg politikk og administrasjon, konsentrerer masterstudiet i samanliknande politikk seg om denne eine retninga der samanlikningar på tvers av politiske system og endringar over tid står sentralt. Samanliknande politikk er det systematiske studiet av politiske institusjonar, organisasjonar, prosesser og åtferd på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan.

Masterstudiet tek for seg eit breitt spekter av teoretiske, metodiske og empiriske tema, og land-/regionspesifikke fordjupingar på eit avansert nivå. Desse tema er brukt både på landspesifikke studium, og på breie tverrnasjonale studium som analyserar ei rekkje former for kvalitative og kvantitative data. Programmet legg spesielt vekt på opplæring i å utforma, og gjennomføra, forsking på politisk utvikling, politiske institusjonar og politiske aktørar på aggregatnivå så vel som individnivå.

Programmet legg særleg vekt pÃ¥ opplæring i forskingsdesign og forskingsmetodar (kvalitative, kvantitative og blanda) pÃ¥ bÃ¥de kursnivÃ¥ sÃ¥ vel som i ³¾²¹²õ³Ù±ð°ù´Ç±è±è²µÃ¥±¹²¹. Studentane er involvert i forskingsgruppa til instituttet saman med dei vitskapelege tilsette bÃ¥de gjennom valkurs og gjennom aktiv gruppedeltaking i arbeidet med ³¾²¹²õ³Ù±ð°ù´Ç±è±è²µÃ¥±¹²¹.

³¢Ã¦°ù¾±²Ô²µ²õ³Ü³Ù²ú²â³Ù±ð

Ein kandidat med fullført program skal ha følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har avansert kunnskap over eit breitt spekter av spesialiserte forskingsomrÃ¥de i samanliknande politikk som demokratisering, politisk utvikling, globalisering, politisk økonomi, politisk mobilisering og politisk Ã¥tferd, politisk deltaking samt eit variert spekter fordjupingar pÃ¥ land og omrÃ¥de
  • har inngÃ¥ande kunnskap om sentrale metodiske tilnærmingar i samanliknande politikk som strukturalisme, naturalisme, rasjonelle val og konstruktivisme
  • har inngÃ¥ande kunnskap om bÃ¥de kvalitative og kvantitative forskingsmetodar i komparativ politikk og kan anvende dei til Ã¥ svare pÃ¥ ein variasjon av forskingsspørsmÃ¥l i komparativ politikk
  • har avansert kunnskap om teknikkar og prinsipp (vitskaplege og etiske) for innsamling og analyse av empiriske data, og for Ã¥ handtere avanserte problemstillingar og testing av vitskapelege problemstillingar
  • kan anvende kunnskap ved Ã¥ formulere sofistikerte forskingsspørsmÃ¥l og ved Ã¥ forske pÃ¥ samanhengen mellom variablar pÃ¥ bakgrunn av tverrnasjonale og casebasert data
  • har grundig oversikt over den viktigaste grunnleggande faglitteraturen sÃ¥ vel som banebrytande forsking publisert i samtidige vitskapelege tidsskrift
  • kan analysere faglege problemstillingar med utgangspunkt i historia til statsvitskap, utviklinga av demokratiseringsforsking og politisk utvikling

Ferdigheiter

Kandidaten

  • kan analysere og forholda seg kritisk til eit utfordrande utval av avanserte bidrag til akademisk litteratur pÃ¥ forskingsspørsmÃ¥l i samanliknande politikk, hente og samanfatte dei viktigaste elementa, og artikulere dei klart i bÃ¥de skriftleg og munnleg form
  • kan formulere originale, sofistikerte problemstillingar, hente inn relevant informasjon og gjennomføre avansert analyse og utgreiing av faglege spørsmÃ¥l.
  • kan gjennomføre forsking og skriving av vitskapelege analyser i samanliknande politikk slik som litteraturgjennomgang, forskingsessay og masteroppgÃ¥ve.
  • kan bruke relevante kvalitative og kvantitative metodar til Ã¥ analysere en brei variasjon av empiriske data i statsvitskap slik som aggregatdata, individnivÃ¥ survey data, intervjudata, historiske data og arkivdata.
  • har utvikla forstÃ¥ing for korleis bidrag til forsking i samanliknande politikk pÃ¥ profesjonelt nivÃ¥ er formulert, designa og implementert ved innsamling av originaldata, og bruk av avanserte teknikkar for Ã¥ analysere slike data pÃ¥ eit sjølvstendig vis.
  • kan analysere avansert og sofistikert faglitteratur kritisk, formidle kunnskap og synspunkt frÃ¥ denne litteraturen, og argumentere for eigne konklusjonar angÃ¥ande teori, metode, empiri og etikk.

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan analysere og kritisk evaluere relevante forskingsetiske problemstillingar i samanliknande politikk, og vise evne til Ã¥ kritisk evaluere korleis design av forskingsprosjekt svarer pÃ¥ forskingsspørsmÃ¥la, kvaliteten pÃ¥ data som er analysert, og teknikken som er brukt for Ã¥ analysere data.
  • kan identifisere, samle og analysere eit bredt spekter av samfunnsvitskapeleg data.
  • kan anvende kunnskapane og ferdigheitene sine pÃ¥ nye omrÃ¥de i samanliknande politikk, statsvitskap og samfunnsvitskap generelt for Ã¥ gjennomføre avanserte arbeidsoppgÃ¥ver og prosjekt.
  • kan formidle omfattande sjølvstendig arbeid og beherskar uttrykksformer i samanliknande politikk, statsvitskap og samfunnsvitskap generelt gjennom kunnskap og erfaring i konsept, teoriar, data og avanserte metodar (kvalitative og kvantitative) for Ã¥ analysere data
  • kan bidra til nytenking i studiet av politikk og innovasjonsprosesser for Ã¥ svare pÃ¥ samtidige og framtidige sosiale problem pÃ¥ eit nivÃ¥ retta mot bÃ¥de spesialister og samfunnet generelt

Opptakskrav

Bachelorgrad eller tilsvarande grad med 80-90 studiepoeng spesialisering i statsvitskap som inkluderer minimum 10 studiepoeng samfunnsvitskapleg metode (kvalitativ og kvantitativ).

Du må også ha (generelle opptakskrav):

  • Snittkarakter pÃ¥ minimum 3,0 i spesialiseringa i samanliknande politikk/statsvitskap.
  • SprÃ¥kkrava i bÃ¥de norsk og engelsk for dette studieprogrammet dekkes med generell studiekompetanse, anten pÃ¥ grunnlag av norsk vidaregÃ¥ande skule eller pÃ¥ annan mÃ¥te.

Bachelorgrader frÃ¥ ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ som kvalifiserer:

  • Samanliknande politikk
  • Europastudium med spesialisering i samanliknande politikk
  • Administrasjon og organisasjonsvitskap

Norske bachelorgrader som kvalifiserer:

  • Statsvitenskap fra UiA, Oslo Nye Høyskole, UiO, UiS, UiT, NTNU, USN (HBV/HSN)
  • Internasjonale studier med spesialisering i statsvitenskap, UiO
  • Utviklingsstudier (og bærekraft) med spesialisering i statsvitenskap, UiO
  • Europastudier med spesialisering i statsvitenskap, NTNU
  • Filosofi, politikk og økonomi med spesialisering i statsvitenskap, UiO
  • Offentlig administrasjon og ledelse med spesialisering i statsvitenskap, UiO
  • Internasjonale relasjoner, UiN
  • Europastudier med spesialisering i statsvitenskap, UiO
  • Public administration, UiN
  • Bachelor i statsvitenskap med fordypning i internasjonal politikk, Oslo Nye Høyskole
  • Bachelor i statsvitenskap med fordypning i etterretning og internasjonal sikkerhet, Oslo Nye Høyskole

Utgåtte norske bachelorprogrammer som kvalifiserer:

  • Politisk økonomi med spesialisering i statsvitenskap, NTNU
  • Bachelorgrad med Ã¥rsstudium og pÃ¥byggingsstudium i statsvitenskap (90 sp) fra HiØ/HiOF
  • Statsvitenskap, UiN

Nordiske (Sverige, Danmark, svensktalende deler av Finland) bachelorgrader som kvalifiserer:

Svenske bachelorgrader som kvalifiserer:

  • Statsvetarprogrammet, Göteborgs Universitet
  • Europaprogrammet med statsvetenskap, Göteborgs Universitet
  • Politices med fordypning i statsvitenskap, Uppsala Universitet
  • Politices med statsvitenskap som hovedomrÃ¥de (med "Statistik: Grundkurs" eller "Statistik: Grundkurs 1"), Lunds Universitet
  • Statsvetenskap och offentlig styrning, Stockholms Universitet
  • Offentlig forvaltning och ledning, Örebro Universitet
  • Politices med fördjupning i statsvetenskap, UmeÃ¥ Universitet
  • Politices med statsvetenskap som hovedomrÃ¥de, Lindköpings Universitet

Danske bachelorgrader som kvalifiserer:

  • Statskundskab fra Københavns Universitet, Aarhus Universitet, Syddanske Universitet
  • Politikk og økonomi (med "Politisk sosiologi" som valgfag), Aarhus Universitetet
  • European Studies, Syddanske Universitet
  • Politik og administration (med statsvitenskaplige fag som valgfag pÃ¥ 4.semesteret), Aalborg Universitet

Bachelorgrader fra svensktalende deler av Finland som kvalifiserer:

  • Samhällsvetenskaper med fordypning i Statskunskap med förvaltning, Helsingfors/ Helsinki Universitet
  • Samhällsvetenskaper med statskunskap som hovedemne, Ã…bo Akademiet

Bachelorgrader som krever individuell vurdering:

  • Förvaltningsprogrammet - offentlig organisation och ledning med breddningsämne i statsvetenskap (med 90 studiepoeng i statsvitenskaplige fag), Södertörns Högskola
  • Filosofi, politik och ekonomi, ämnesinriktning statsvetenskap, Södertörns Högskola
  • Europaprogrammet med inriktning statsvetenskap, Södertörns Högskola
  • Statsvetenskap-samhällsanalys och kommunikation, Högskolan i Halmstad

Obligatoriske emne

Tre obligatoriske emna utgjer til saman 40 studiepoeng:

I tillegg kjem SAMPOL350 MasteroppgÃ¥ve, som er den største obligatoriske komponenten i studiet. MasteroppgÃ¥va utgjer 60 studiepoeng og er eit sjølvstendig forskingsarbeid skriven under individuell rettleiing av forskarar pÃ¥ institutt for samanliknande politikk. Delar av ³¾²¹²õ³Ù±ð°ù´Ç±è±è²µÃ¥±¹²¹ vil bli presentert og diskutert i relevante forskingsgrupper pÃ¥ instituttet slik at ein sikrar at masterstudentane deltek i profesjonelle forskingsforum. Studentane skriv ³¾²¹²õ³Ù±ð°ù´Ç±è±è²µÃ¥±¹²¹ i 3. og 4. semester av studiet.

Spesialisering

Dei to valfrie forskingsemna utgjer til saman 20 studiepoeng. Kursa går i vårsemesteret og det vert mellom tre og fem kurs å velje mellom kvart år.

Tema for dei valfrie forskingsemna vil variere frå år til år for å reflektere forskingsfronten i forskingsgruppene på instituttet

Omfang ³¾²¹²õ³Ù±ð°ù´Ç±è±è²µÃ¥±¹²¹

Masteroppgåva er eit sjølvstendig forskingsprosjekt som munnar ut i ei avhandling. Du vel oppgåvetema i samråd med rettleiaren. Målsetjinga er å utvikle kunnskap om sentrale tema, problemstillingar og forskingstradisjonar innan eit forskingsområde. Du skal utvikle evne til å utforme, drøfte og analysere statsvitskaplege problemstillingar innanfor dette området. Masteroppgåva bør ha eit komparativt siktemål og er normert til 80 til 100 sider.

Rekkefølgje for emne i studiet

Delstudium i utlandet

Du vert oppmoda til å reise på utveksling som en del av graden din i samanliknande politikk. Det er lagt til rette for det i 2. semester. Studentar på utveksling tek emne til erstatning for valfrie forskingsemne, samt erstatning for eller en tilrettelagt versjon av ">SAMPOL307.

Det finst mange alternativ for deg som ønskjer å ta delar av utdanninga di i eit anna land. Instituttet har lange tradisjonar for internasjonal verksemd og har samarbeidsavtaler i mange land og regionar.

Instituttet hjelper deg med å finne utdanningstilbod hos våre samarbeidspartnarar som passar til dine faglege interesser og planar. Sjå for meir informasjon, råd og anbefalingar om utveksling.

Arbeids- og undervisningsformer

Ein stor del av undervisninga pÃ¥ mastergraden bestÃ¥r av individuell rettleiing i samband med ³¾²¹²õ³Ù±ð°ù´Ç±è±è²µÃ¥±¹²¹. Undervisninga elles vil normalt vere sett saman av førelesingar og seminarundervisning med aktiv deltaking i mindre grupper.

Vurderingsformer

Emna som inngår i det anbefalte studieløpet nyttar i all hovudsak eksamensformene essay, mappevurdering, skuleeksamen og andre typar oppgåver, i nokre tilfelle i kombinasjon.

Karakterskala

Emna som inngår i den tilrådde oppbygginga av studiet vert karaktersett med bokstavkarakterar (A-F).

Relevans for arbeidsliv

Samanliknande politikk gir eit kunnskapsfundament som kvalifiserer for mange ulike jobbar, i offentleg så vel som i privat sektor, i inn- og utland. Masterstudentane har ferdigheiter i sofistikerte og effektive analysar av informasjon frå eit brei spekter av kjelder. Dei har profesjonell kompetanse i å samle inn og analysere data med bruk av både kvalitativ og kvantitativ metode, og eit avansert nivå av akademisk skriving. Mange kandidatar frå samanliknande politikk arbeider i offentlege verksemder som departement og direktorat. Andre får jobb i nasjonale og internasjonale organisasjonar, eller i internasjonalt retta selskap. Mange finn vegen til kommunikasjon, samfunnskontakt og media, forsking, utgreiing og undervisning. Med rett samansetjing av fagemne vert studentane kvalifisert til å undervise i skuleverket.

Evaluering

Programmet blir evaluert i trÃ¥d med retningslinene for kvalitetssikring ved ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´. Evalueringsrapportar for heile studieprogrammet og for einskildemne finn ein i Studiekvalitetsbasen ().

Programansvarleg

Institutt for samanliknande politikk