Studieplan for MASV-MEVI Masterprogram i medier og kommunikasjon, vår 2026
Omfang og studiepoeng
120 studiepoeng
±«²Ô»å±ð°ù±¹¾±²õ²Ô¾±²Ô²µ²õ²õ±è°ùÃ¥°ì
Norsk
Studiestart - semester
Haust
MÃ¥l og innhald
Siktemålet med masterstudiet i medier og kommunikasjon er at studentane skal utvikle avansert analytisk kompetanse og djuptgåande fagleg innsikt om medier og kommunikasjon som sentrale fenomen i samfunn, kultur og arbeidsliv. Studiet fremjar forståing for aktuell forsking og avanserte analytiske tilnærmingar til kommunikasjon, mediebruk, medieestetikk, journalistikk og medienes samvirke med andre samfunnsinstitusjonar. Desse fagområda vert dekt av valkurs knytta til forskingsgrupper og aktuelle forskingsprosjekt. Ulike undervisnings- og vurderingsformer vert nytta. Kursa gjev studentane høve til å ta del i forskningsarbeid, presentasjonar og formidling, strategisk kommunikasjonsarbeid eller andre former for praksis. Masteroppgåva utgjer ei spesialisering innan studiet, og gjev trening i sjølvstendig vitskapleg arbeid. Studiet vektlegg å utvikle kritisk kompetanse, formuleringsevne og ferdigheiter innan kommunikasjon, formidling og analyse.
³¢Ã¦°ù¾±²Ô²µ²õ³Ü³Ù²ú²â³Ù±ð
Ein kandidat med fullført masterprogram skal ha følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har avansert kunnskap om medier og kommunikasjon som sentrale fenomen i samfunnet og kulturen, og spesialisert innsikt i fagområde som til dømes strategisk kommunikasjon, mediebruksanalyse, medieestetikk eller journalistikk.
- har analytiske evner og inngåande kunnskap om avanserte teoriar og metodar som vert nytta innan medievitskapleg forsking, med utgangspunkt i samfunnsvitskaplege og humanistiske tradisjonar.
- kan bruke kunnskap på nye kommunkasjonsfaglege og medievitskaplege problemstillingar som oppstår ut frå endringar i arbeidsliv, teknologi og samfunn.
- kan analysere medie- og kommunikasjonsfaglege problemstillingar ut frå djuptgåande forståing for mediene si rolle i samfunnet, og ut frå avansert kunnskap om korleis medievitskap nyttar varierte analytiske tilnærmingar for å få grep om komplekse fenomen.
Ferdigheiter
Kandidaten
- kan samanfatte og kritisk vurdere informasjon frå ulike kjelder, oppdatere seg på aktuell forsking, og nytte kunnskapen i utgreiing og analyse av faglege problemstillingar.
- kan arbeide sjølvstendig og i grupper med problemløysing knytt til kommunikasjonsfaglege problem, praktisk forskingsarbeid eller diskusjonar om mediene si rolle i samfunnet og kulturen.
- kan kritisk vurdere teoriar, metodar og fortolkingar som vert nytta i medievitskapen.
- kan formulere klare problemstillingar, samla og systematisera større empirisk materiale ut frå metodar som til dømes retorisk analyse, intervju, survey eller tekstanalyse, og analysere materialet for å gje svar på problemstillingane.
- kan utføre eit sjølvstendig, avgrensa forskingsgprosjekt ut frå gjeldande etiske normer, særleg vist gjennom arbeidet med masteroppgåva, som er eit sjølvstendig akademisk arbeid under rettleiing.
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan analyse medie- og kommunikasjonsfaglege problemstillingar, og ved dette utføre kommunikasjonsarbeid og analyseoppgåver i privat og offentleg sektor, medieverksemder, organisasjonar og kulturlivet.
- kan nytte medievitskaplege kunnskapar og ferdigheiter på nye område, arbeidsoppgåver og prosjekt, ut frå forståing for endringar i mediene og i teknologiske og sosiale føresetnader for kommunikasjon.
- kan formidle sjølvstendig analysearbeid ut frå formkrav og uttrykksmåtar nytta i medievitskapleg forsking, og med dette ta del i forskings- og undervisningsoppgåver.
- kan kommunisere medievitskaplege og kommunikasjonsfaglege analysar og konklusjonar til spesialistar og til ålmenta gjennom munnlege, skriflege og visuelle format, inkludert til dømes rapport, munnleg presentasjon og poster.
- kan ta del i nytenking og strategiutvikling for kommunikasjon og mediebruksanalyse i ulike verksemder.
Opptakskrav
Bachelorgrad eller tilsvarande grad med 80-90 studiepoeng med medie- og kulturfag, kommunikasjon, medieproduksjon, journalistikk eller tilsvarande emne.
Bachelorgradar frÃ¥ ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ som kvalifiserer:
- medier og kommunikasjon (BASV-MEVI)
- medievitskap (BASV-MEVI)
- nye medier (BASV-NYMED)
- medie- og interaksjonsdesign (BASV-MIX)
- journalistikk (BASV-JOU/BASV-JOURN)
- film- og TV-produksjon (BASV-FILM)
- TV-produksjon (BASV-TVP)
- retorikk (BAHF-RET)
- digital kultur (BAHF-DIKUL)
Eksterne bachelorgradar som kvalifiserer:
- medievitskap frå UiO og NTNU
- filmvitskap frå NTNU
- journalistikk frå UiS, Høgskulen i Volda og NLA
- fjernsyns- og multimedieproduksjon frå UiS
- kommunikasjon og medier frå UiA
- kommunikasjon og medieproduksjon frå UiA
- film og TV frå Høgskolen i Lillehammer
Andre praktiske eller teoretisk retta bachelorgradar i medier, kultur eller kommunikasjon kan kvalifisere for opptak dersom søkjaren har minimum 80 studiepoeng i medie- og kulturfag, kommunikasjon, medieproduksjon, journalistikk eller tilsvarande emne.
Søkjaren må også ha (generelle opptakskrav):
- Snittkarakter på minimum 2,5 i spesialiseringa i bachelorprogrammet som dannar opptaksgrunnlag til masterprogrammet.
- Språkkrava i både norsk og engelsk for dette studieprogrammet dekkes med generell, anten på grunnlag av norsk vidaregåande skule eller på annan måte.
Rekkefølgje for emne i studiet
Masterstudiet er toårig. Første år utgjer ein kursdel, mens andre år vert nytta til å skrive masteroppgåve.
Kurs som vert tilbydd er knytta til forskingsgrupper og forskingsprosjekt ved insituttet. Studentar vil normalt kunne velje mellom eit avgrensa utval kurs, som vert tilbydd kvart år.
Om hausten skal studentar velje tre kurs, kvart av desse på 10 studiepoeng. Her kan ein velje mellom anna MEVI381 Det globale medielandskapet: medieindustri og -institusjoner, MEVI382 Avansert mediebruksanalyse, MEVI383 Avansert tekstanalyse: Film, TV og Visuell Kultur og MEVI384 Strategisk kommunikasjon. Desse kursa er knytt til forskingsgrupper og sentrale forskingsområde ved instituttet, og legg vekt på tematisk fordjupning og avanserte perspektiv og tilnærmingar. Utvalet av emner kan variere fra haust til haust.
Om våren skal studentane ta tre kurs, kvart av desse på 10 studiepoeng. Studentane må i velje tre av følgjande kurs:
MEVI310-kursa: Desse kursa vil vere knytt til aktuelle forskingsprosjekt, og leggje vekt på metodisk og analytisk opplæring gjennom praktisk deltaking i forsking. Kvart slikt kurs er på 10 studiepoeng, og vert tilbydd under emnekoden MEVI310 Forskingserfaring og metode. Kva slags prosjekt kursa er tilknytta vert annonsert ved starten av semesteret.
MEVI390 Arbeidslivspraksis for mediestudentar, er på 10 studiepoeng og er eit emne der studentane skal få innsikt i og erfaring med kva type arbeid medievitarar kan utføra i arbeidslivet. Her får studentane etiske og praktiske utfordringar som typisk oppstår i slikt arbeid, og får høve til å hausta eigne erfaringar gjennom eit praksisopphald ved ei offentleg eller privat verksemd.
MEVI391 er eit valfritt fordjupningsemne i kvantitativ metode, som byggjer vidare på den grunnleggjande kunnskapen studentane har fått i MEVIX102 Introduksjon til medier og kommunikasjon: Metode og MEVI125 Kvantitative metodar i medier og kommunikasjon. Hovudmålet er å gje eit godt grunnlag for studentar som skal skrive ei masteroppgåve med slike metodar, både når det gjeld forskingsdesign, innsamling og tilretteleggjing av data (av alle typar; frå surveyar, institusjonsdata, tekster), handtering av personvern, vidaregåande analysemetodar for ulike typar forskingsspørsmål, og praktisk erfaring med eigna analyseprogram.
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisninga vil bestå av varierte undervisningsformer tilpassa læringsutbyte og fagleg fokus i dei einskilde kursa. Blant undervisningsformene som vert nytta er seminar, prosjektarbeid, praktisk forskingsarbeid, presentasjonar, førelesingar og formidlingsoppgåver.
Vurderingsformer
Emna nyttar varierte vurderingsformer tilpassa læringsutbyte og fagleg fokus i dei einskilde kursa. Blant vurderingsformene som vert nytta er emneoppgåver under rettleiing, munnleg eksamen, heimeeksamen og mappeevaluering.
Karakterskala
Emna som inngår i det tilrådde studieløpet blir karaktersette med bokstavkarakterar (A-F), og i nokre tilfelle som bestått/ ikkje bestått.
Relevans for arbeidsliv
Ein mastergrad i medier og kommunikasjon kvalifiserer for kommuniasjonsarbeid og analyseoppgåver i privat og offentleg sektor, i medieverksemder, organisasjonar og i kulturlivet, og for forsking, undervisning og formidling i det medievitskaplege fagfeltet.
Evaluering
Alle studieprogram og emne blir evaluert i trÃ¥d med ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´s kvalitetssystem for utdanning.
Administrativt ansvarleg
Det samfunnsvitskaplege fakultet ved Institutt for informasjons- og medievitskap har det administrative ansvaret for studieprogrammet.