Introduksjon
Undersøkende journalistikk kan gi samfunnet store gevinster. Demokratiet styrkes nÃ¥r misforhold kan avsløres og rettes opp. Tillit vokser i etÌýÃ¥pent og trygt samfunn, men sjangeren har ogsÃ¥ kostnader. Personer blir rammet av kritiske medieoppslag og kan havne i et dÃ¥rlig lys. Enkeltpersoner, bedrifter og institusjoner blir utsatt for negativ omtale. Dette kan fÃ¥ store konsekvenser for dem det gjelder og kan være tungt Ã¥ bære.Ìý
Det er journalistens og redaksjonens ansvar Ã¥ forstÃ¥ og erkjenne hvordanÌýundersøkende journalistikk kan pÃ¥føre skade. Det er ogsÃ¥ journalistens oppgave Ã¥ kjenne til fagetikkens avgrensning og lovverkets reguleringer av ansvarsforhold. Kurset utforsker grenselandet mellom jus og etikk i gravejournalistikken.
Etikk i undersøkende journalistikk er et frittstående videreutdanningsemne, som også inngår som ett av flere valgfrie emner i Erfaringsbasert master i gravejournalistikk.
Les mer om opptakskrav og krav til dokumentasjon av tidligere utdanning og arbeidserfaring lenger ned.Ìý
Innhold i studiet
I dette emnet skal vi se nærmere pÃ¥ den undersøkende journalistikkens begrunnelse og legitimering. Med hvilken rett kan vi krenke? Hvorfor kan ikke journalistene bare holde seg til den «snille» journalistikken, den som ikke plager noen?ÌýÌý
Undersøkende journalistikk skal først og fremst beskytte mennesker mot urett og overgrep. Den skal avdekke det kritikkverdige og ta vare pÃ¥ det gode samfunn, ikke minst lokalt. For redaksjonelle medarbeidere handler det ofte om en balansegang: ÌýVi skal være uredde og pÃ¥gÃ¥ende, men ogsÃ¥ unngÃ¥ unødige skadevirkninger. I den ene vektskÃ¥len ligger samfunnsoppdraget, i den andre ligger hensynet til dem som blir omtalt og kanskje kjenner seg uthengt.ÌýÌý
Vi skal øve oss pÃ¥ slike avveininger fordype oss i etisk teori. ÌýVi skal tilegne oss den praktiske klokskapen som ligger i pressensÌýÃ¥relange arbeid med egen yrkesetikk. Vi skal studere uttalelser fra Pressens Faglige Utvalg og hente innsikt fra rapporter og studier av kontroversielle mediesaker. Vi skal formulere den oppsamlede erfaringen som finnes i redaksjonene. Samtidig vet vi at mediene i dag er styrt av kommersielle mÃ¥lsettinger, noe som kan skape store etiske utfordringer.ÌýÌý
Journalistikkens fagetikk omfatter ikke bare publiseringen. Den omfatter ogsÃ¥ det som skjer før publisering: kildekontakt, metoder i research og innsamlingsarbeid, og journalisters adferd. I dette emnet skal vi sette oss inn i spørsmÃ¥l som kildevern, skjulte metoder og premisser for ryddige kilderelasjoner. Et annet viktig tema er publiseringsetikken, der vi blant annet skal fylle de sentrale begrepene saklighet og omtanke med innhold. Vi skal ogsÃ¥ gÃ¥ opp grenselandet mellom etikk og lovverk: Hvordan forholder fagetikken seg til det juridiske feltet?Ìý
Vi skal ogsÃ¥ se nærmere pÃ¥ de etiske utfordringene knyttet til bruk av KI i undersøkende journalistikk.Ìý
Hvordan er studiet lagt opp?
Undervisningen består av tre studiesamlinger ved Senter for undersøkende journalistikk i Media City Bergen. Hver samling går over to dager. Samlingene består av workshops, forelesninger, gruppearbeid og diskusjoner.
Mellom samlingene blir det digital undervisning/veiledning og studentene skal arbeide individuelt både med emneoppgaven og med forberedelser til samling.
Studiesamlinger høsten 2026:
- 8.- 9. september (tirs-ons)
- 13.- 14. oktober (tirs-ons)
- 10.- 11. november (tirs-ons)
Undervisere
Ansvarlig:
Lars Arve Røssland, førsteamanuensis i journalistikk ved Universitet i Bergen. Har forsket på etikk i journalistikk.
Gjesteforelesere:
Anders Sooth Knutsen, dokumentar- og etikkredaktør i VG: «De tøffeste etiske valgene: Slik løste vi dem – og slik angrer vi i ettertid»
Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund: «Avsløring eller overtramp? Presseforbundets leder om de vanskelige gravesakene»
Halvard Helle, partner i Schjødt. Har omfattende erfaring med medierett og presseetikk og har tidligere vært nyhetsreporter og utenriksredaktør i Dagbladet. Er fast forsvarer i Høyesterett. Har skrevet kommentarutgave til Vær Varsom-plakaten. «Tåler saken din en rettssak? Avveiningene som avgjør om du publiserer»
Øyvind Kvalnes, filosof og professor i organisasjonsadferd ved Handelshøyskolen BI: «Etisk navigasjon i gravejournalistikken»
Anne Linn Kumano-Ensby, leder Digitale historier i NRK og Dan Kåre Engebretsen, datajournalist i NRK, tidligere redaksjonssjef for digital utvikling i NRK Nyheter og redaksjonell utvikler i VG: «Slik har vi brukt kunstig intelligens i gravesaker - og disse utfordringene møtte vi»
Jill Walker Rettberg, professor i digital kultur, nestleder Senter for digitale fortellinger ved Universitetet i Bergen: «Kunstig intelligens og kunnskapsarbeid hører ikke sammen».
Opptakskrav og prioritering av søkere
Opptakskrav
Følgende opptakskrav gjelder for alle emnene som inngår i Erfaringsbasert master i gravejournalistikk:
- Bachelorgrad, cand.mag.-grad eller tilsvarende grad eller grunnutdanning med minimum tre års omfang/180 studiepoeng
- Minimum to års arbeidserfaring som journalist
Du må dokumentere at du tilfredsstiller begge kravene. Særlig lang og relevant arbeidserfaring utover minstekravet på to år kan etter nærmere vurdering erstatte inntil ett år av utdanningskravet (60 studiepoeng).
Krav til dokumentasjon
For at vi skal kunne behandle din søknad må vi ha dokumentasjon som viser at du fyller opptakskravene:
- Vitnemål/karakterutskrift fra høyere utdanning
- CV
- Bekreftelse på relevant yrkeserfaring
Har du utdanning fra ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ eller fra andre offentlige universitet/høyskoler i Norge vil vi i de fleste tilfeller ha tilgang til Ã¥ se denne og du trenger ikke laste opp noe.
Har du utdanning fra en privat høyskole, fra utlandet, eller det er lenge siden du avsluttet utdanningen må vi be deg laste opp vitnemål/karakterutskrifter sammen med søknaden din. Du finner en oversikt over hvilke utdanningsinstitusjoner som deler resultater automatisk når du har logget deg inn for å registrere søknad.
Du må dessuten laste opp din CV samt attest fra tidligere relevant arbeidsforhold, eller en arbeidsbekreftelse fra eksempelvis nærmeste leder/HR som dokumenterer arbeidsforholdet (stilling og varighet/omfang).
Arbeidsavtale/CV er ikke tilstrekkelig dokumentasjon alene.
MERK: Har du tatt ett av de andre emnene som inngår i masterprogrammet er det ikke nødvendig å laste opp dokumentasjon på nytt i forbindelse med søknad til påfølgende emner.
Prioritering av søkere
Vi vil prioritere søkere som allerede har tatt ett- eller flere av de andre emnene som inngår i masterprogrammet og ellers etterstrebe en god variasjon i studentgruppen med tanke på både geografisk fordeling og små/store redaksjoner.
Hva koster studiet?
Studieavgift
Studieavgiften avhenger av om din arbeidsgiver har avtale med ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ og Senter for undersøkende journalistikk eller ikke:
- Kr 35 000,- per emne for mediebedrifter med avtale
- Kr 45 000,- per emne for andre
Studieavgiften inkluderer alle kostnader til undervisning og eksamen. Lunsj, middag og sosial sammenkomst i forbindelse med fysiske undervisningssamlinger er også inkludert.
Pensumlitteratur samt utgifter til reise/opphold i forbindelse med samlinger kommer i tillegg og må dekkes av den enkelte deltaker/arbeidsgiver utenom.
Faktura for studieavgiften blir sendt ut rundt studiestart.
I utgangspunktet blir faktura for studieavgift sendt til deg personlig. Dersom din arbeidsgiver skal betale studieavgiften må arbeidsgiver fylle ut skjema med fakturainformasjon. Informasjon om dette får du når du vi sender ut bekreftelse på studieplass.
Semesteravgift
Alle som skal studere hos oss må i tillegg betale en lovpålagt, personlig semesteravgift på kr 650,- per semester. Semesteravgiften går til Sammen – Studentsamskipnaden på Vestlandet og skal dekke felles velferdsgoder og –tjenester for alle studenter.
Du vil få nærmere informasjon om hvordan og når du skal betale semesteravgiften når du har fått studieplass.
Søke støtte til finansiering
STUP
Stup finansierer deltidsstudier med maksbeløp på 130.000 kr.
Fra og med 2025 gjelder følgende søknadsfrister hos Stup: 1. februar, 1 mai, 1. september og 1. november. Merk at søknaden må være behandlet før studiestart.
Hvis det er aktuelt å ta flere av emnene som inngår i masterprogrammet, vil vi anbefale at du søker om støtte til alle de planlagte masteremnene nå, slik at du unngår å komme i Stups karantene etter ett emne.
Det er mulig å søke plass på ett- eller flere av masteremnene under forutsetning av at du får Stup-stipend. Send i tilfelle e-post til fung. koordinator Regine Olsen-Hagen når du har søkt på et emne der du sier fra om at du tar forbehold om at du får stipend.
Andre finansieringsmuligheter
For ansatte i NRK:
NRK finansierer inntil ti studieplasser hvert semester og har egne, interne søknadsfrister.
NRK har også stipendordninger. Ta kontakt med Eilert Torsnes i NRK for mer informasjon: eilert.torsnes@nrk.no
Norsk Redaktørforening:
lyser ut stipender hver høst og vår på inntil kr 30 000,-
Pressens Stipendfond:
Det kan være aktuelle stipender å søke på hos
Vil du vite mer?
Har du spørsmål om faglig innhold, organisering eller undervisning kan du ta kontakt med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO):