ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Målsetjinga med dette emnet er å utvikle studentane sine evner til kritisk lesing av sosiologiske studiar og å gi dei ei djupare forståing av samspelet mellom teori, empiri og analytiske nivå i sosiologisk analyse.

Ulike typar eksemplariske sosiologiske studiar vert gjort til gjenstand for intensiv gransking når det gjeld teoretisk og empirisk problematikk, analyseopplegg og vitskapleg argumentasjon.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

• Studenten kan pÃ¥ systematisk vis gjere greie for korleis empirisk forankra sosiologisk kunnskap vert skapt og korleis han vert presentert og grunngjeven i vitskaplege tekstar.

Ferdigheiter

I møte med ei sosiologisk undersøking kan studenten identifisere og drøfte:

• kva undersøkingseiningane som vert analyserte er tilfelle av (cases of).
• korleis sentrale teoriar og omgrep vert introduserte, utvikla og brukte.
• kva meining og vekt forskarposisjonar og verdivurderingar har for analysen
• korleis ulike typar utvalgslogikk og komparasjon vert brukt (implisitt og eksplisitt) i analysen.
• vurdere kvalitet og gyldigheit i samfunnsvitskaplege tekstar ut frÃ¥ korleis dei ulike elementa i den faglege argumentasjonen fungerer saman.