Innføring i sosiologi med fordjupingstema
³¢Ã¥²µ²¹°ù±ð²µ°ù²¹»å²õ±ð³¾²Ô±ð
- Studiepoeng
- 20
- Undervisningssemester Haust
- Emnekode
- SOS100A
- Talet på semester
- 1
- ±«²Ô»å±ð°ù±¹¾±²õ²Ô¾±²Ô²µ²õ²õ±è°ùÃ¥°ì
- Norsk
- Ressursar
Emnebeskrivelse
MÃ¥l og innhold
²ÑÃ¥±ô:
Emnet er et innføringsemne-emne. Det har som mål å forberede studentene på å studere sosiologi. De skal bli kjente med hovedlinjer i tenkemåtene og praksisen som kjennetegner faget og få en grunnleggende forståelse av sosiologiske tilnærminger til sosiale problem og endringsprosesser. Emnet skal gi de kunnskap om sentrale sosiologiske tema, og et inntrykk av hvordan og på hvilke felt faget blir brukt i praksis. Emnet skal vise hvilken relevans sosiologien har for vurdering av aktuelle samfunnsspørsmål og være en første forberedelse til deltaking i diskusjon og gransking av slike spørsmål.
Emnet skal òg formidle forståing for hvor viktig grundig og kritisk lesing av faglitteratur er, gjøre studentene kjente med regler for akademisk skriving, og gi de anledning til å utvikle egne ferdigheter i akademisk skriving.
Innhold:
Emnet tar opp sentrale sosiologiske begreper og kaster lys over grunntrekk ved sosiale fellesskap, fra smågrupper til storsamfunn. En tar for seg sosiologifagets historie, utviklingen av ulike teoretiske tradisjoner og grunnleggende teoretiske problemer (slik som skillet mellom aktør og struktur, konflikt og konsensus, stabilitet og endring). Dessuten tar emnet for seg samfunnsområder som økonomi, klasseulikhet og arbeidsliv, politikk og velferdsstat, fattigdom, utdanning, religion, livsløp, kjønn, familie, innvandring eller miljø. Hvilke temaer som blir tatt opp vil kunne variere, men det blir vektlagt temaer som forskes på eller har blitt forsket på ved Sosiologisk institutt. Emnet viser òg hvordan slike tema kan sees fra ulike perspektiver.
³¢Ã¦°ù¾±²Ô²µ²õ³Ü³Ù²ú²â³Ù³Ù±ð
En student som har fullført emnet skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten kan gjøre greie for
- grunnleggende kunnskap om ulike sosiologiske perspektiver og tradisjoner og fagets historiske fremvekst
- grunnleggende teoretiske problemer i faget (f.eks. aktør vs. struktur; konsensus vs. konflikt)
- utvalgte aktuelle forskningsproblemer
- og drøfte eller sammenligne sosiologiske perspektiver på forskjellige tema (temaer kan variere fra semester til semester, f.eks. klasseulikhet, fattigdom, utdanning, kjønn...)
- og definere sentrale sosiologiske begreper knyttet til temaene som belyses
Ferdigheter
Studenten kan
- lese og oppsummere sosiologiske fagtekster på en selvstendig måte
- identifisere sentrale begreper og analytiske poenger i sosiologiske fagtekster
- svare på problemstillinger på en analytisk og drøftende måte med grunnlag i vitenskapelige tekster
- skrive med korrekt kildebruk
- omarbeide egne tekster etter å ha fått kommentarer
- presentere faglig baserte argumenter i en muntlig diskusjon
- kommentere faglige arbeid andre har gjort på konstruktivt vis
Generell kompetanse
Studenten har
- forståelse og respekt for akademisk skrivearbeid og vitenskapelig tenkemåte
- grunnleggende ferdigheter til å skaffe seg ny sosiologisk fagkunnskap
- forståelse for hvor viktig det er at ulike faglige synspunkt kommer frem og blir debattert
- erfaring i å samarbeide med andre om å drøfte faglige problemstillinger (kompetanse i gruppearbeid)
- kompetanse til å bruke ulike teoretiske tilnærminger og begreper for å forstå og diskutere konkret samfunnsliv
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Krav til forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Studiepoengsreduksjon
- SOS100 (10 sp)
- SOS100B (10 sp)
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
12-14 førelesingar
10-12 seminar
4-6 fordjupningsgruppe samlingar
Obligatorisk undervisningsaktivitet
- Tre leserapporter/samandrag på om lag 500-1000 ord.
- Obligatorisk innlevering av oppgåve (2000 ord, +/- 10%, ekskludert framside, innhaldsliste, litteraturliste, tabellar og vedlegg).
Både leserapportane/samandrag og oppgåva må vere godkjent før studenten kan framstille seg for eksamen i emnet. Godkjente obligatoriske arbeidskrav er gyldige i det inneværende og det påfølgjande semesteret.
Vurderingsformer
6 timar skuleeksamen.
Del 1 (3 timar): utan hjelpemiddel
Del 2 (3 timar): med hjelpemiddel
Eksamensoppgåva vil bli gitt på undervisningsspråket i emnet.
Eksamenssvaret kan leverast på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Karakterskala
Vurderingssemester
Eksamen vert tilbydd i undervisningssemesteret.
Det vert arrangert kontinuasjonseksamen for studentar med gyldig fravær etter ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´s studieforskrift § 5-5.
Dersom det vert arrangert kontinuasjonseksamen for studentar med gyldig fråvær, kan studentar med følgjande resultat/fravær og melde seg:
- Avbrot under eksamen
- Stryk/ikkje bestått
Studentar kan etter 15. januar melde seg opp sjølv i studentweb.
Litteraturliste
Emneevaluering
Hjelpemiddel til eksamen
Del 1: Ordbok som er førehandsgodkjent av fakultetet.
Del 2: Alle ikke-digitale hjelpemidler er tillatt.