Nordisk litteratur 2: Teksthistorie og kulturutvikling
³¢Ã¥²µ²¹°ù±ð²µ°ù²¹»å²õ±ð³¾²Ô±ð
- Studiepoeng
- 15
- Undervisningssemester ³ÕÃ¥°ù
- Emnekode
- NORSK624
- Talet på semester
- 1
- ±«²Ô»å±ð°ù±¹¾±²õ²Ô¾±²Ô²µ²õ²õ±è°ùÃ¥°ì
- Norsk og ev. dansk og svensk
- Ressursar
Emnebeskrivelse
MÃ¥l og innhold
Emnet har to hovudtema: teksthistorie og kulturutvikling.
Begge desse temaa blir studerte med omsyn til det litteraturfaglege og det litteraturdidaktiske. Emnet tek for seg litteratur frå mellomalderen til nyare tid. Emnet skal gje ei solid litteraturhistorisk innføring som knyter litterære tekstar til sosiale, kulturelle, idéhistoriske og biografiske tilhøve. Emnet skal også bidra til refleksjon omkring litteraturhistoriografien, slik at ein ser litteraturhistoria si framstilling av periodar, kontinuitet og brot som uttrykk for pedagogiske grep og ideologiske strategiar. Emnet fokuserer på litterære klassikarar og deira plass i norskfaget med særleg vekt på historiske perspektiv og litteraturhistorigrafi.
Kjennskap til norskfagets historie og refleksjon omkring eigen undervisningspraksis er sentrale fagdidaktiske moment i emnet.
³¢Ã¦°ù¾±²Ô²µ²õ³Ü³Ù²ú²â³Ù³Ù±ð
Ein student som har gjennomført emnet, skal ha følgjande læringsutbyte:
Kunnskap: Kandidaten
- har inngåande kunnskap om eldre norsk og nordisk litteratur
- har god innsikt i litteratur- og kulturhistoriske problemstillingar
- har god kunnskap om læreplanane for norskfaget, med vekt på kompetansemål knytte til litterære og historiske perspektiv
- har kunnskap om lesing i eit sosiohistorisk perspektiv
Dugleik: Kandidaten
- kan lese og tolke eldre tekstar i ulike sjangrar og skrive sjølvstendige kommentarar til og analysar av desse
- kan setje sentrale norske tekstar inn i ein historisk samanheng og sjå dei i lys av nordisk og annan internasjonal litteratur
- kan rettleie elevar i bruk av litteraturfagleg kjeldemateriale
- kan reflektere omkring skiljet skjønnlitteratur-sakprosa, særleg former for sakprosa som er nærskylde til skjønnlitteraturen, som til dømes essay, talar og brev
- kan reflektere over lesingas historie og utvikle elevars lesekompetanse i kulturelt og kompetanseorientert perspektiv
Generell kompetanse: Kandidaten
- har forskingsbasert innsikt i norskfagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut frå slike perspektiv
- har kunnskap om teksthistorie frå eit danningsperspektiv
- kan sjå norskfaget i eit større danningsperspektiv og undervisninga som ein del av opplæringa i eit aktivt deltakardemokrati
- har innsikt i norskfaget si rolle i skolen og samfunnet
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Undervisningssted
Krav til forkunnskaper
Studentane skal vere lærarar med pedagogisk bakgrunn i samsvar med krava i rammeplanane for lærarutdanninga. Dei må dessutan vere tilsette i skolen i studieperioden.
30 studiepoeng i Norsk 1 med både språk og litteratur (eller tilsvarande)
Anbefalte forkunnskaper
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisninga er konsentrert til samlingar på to dagar og kombinerer førelesingar med seminar.
Nettbasert førebuings- og etterarbeid
Rettleiing på oppgåver
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Levering av tre oppgåver innan fastsette fristar i samband med samlingane.
Ei av oppgåvene skal ta opp arbeidet med teksthistoriske perspektiv i klasserommet, og skal innebere kunnskapsdeling i eige kollegium.
Begge målformer skal vere representerte i oppgåvene.
Vurderingsformer
Heimeeksamen på sju dagar
MÃ¥lform: Nynorsk
I samsvar med nasjonale retningslinjer blir det lagt vekt på korrekt og god språkbruk.