Nordisk: Litterært masteremne D
Masteremne
- Studiepoeng
- 15
- Undervisningssemester ³ÕÃ¥°ù
- Emnekode
- NOLI312
- Talet på semester
- 1
- ±«²Ô»å±ð°ù±¹¾±²õ²Ô¾±²Ô²µ²õ²õ±è°ùÃ¥°ì
- Norsk og ev. dansk og svensk.
- Ressursar
-
Emnebeskrivelse
MÃ¥l og innhold
Emnet skal gje ei grundig innføring i eit avgrensa temaområde innafor nordisk litteraturforsking. Det skal gje
kunnskapar og dugleikar som går ut over det studentane har tileigna seg på bachelornivå.
Emnet er ein valfri del av mastergraden i nordisk språk og litteratur, der studentane spesialiserer seg i eit nærare
definert område av faget.
Kva fagområde emnet dekkjer, ligg ikkje fast. Det kan variere frå gong til gong emnet blir tilbode. Emnet kan gje
tilbod om fordjuping i t.d. retorikk, ein sjanger, ein forfattarskap, ein litterær tradisjon eller epoke, ein spesifikk
metode eller teori osv.
Tema våren 2026: «Litteratur og kjærlighet 1830 til i dag»
³¢Ã¦°ù¾±²Ô²µ²õ³Ü³Ù²ú²â³Ù³Ù±ð
Etter å ha studert dette emnet skal studentane
- ha brei og inngåande kjennskap til skjønnlitteraturen på pensumet
- kjenne til sentrale poeng i fagtekstane og dei grunnleggjande argumentasjonsformene i dei
- ha godt oversyn over relevant forsking innanfor emneområdet
- ha kunnskap om sentrale forskingsproblem knytt til emneområdet
Studentane skal kunne
- diskutere og vurdere den aktuelle primærlitteraturen og faglitteraturen
- diskutere teorigrunnlaget i ein fagtekst
- velje ut og vurdere bruken av teori i eige arbeid
- skape eigne fagtekstar med grunnlag i adekvate omgrep og metodar
Studentane vil og sjenerelt vere i stand til å
- skrive sjøvstendige fagtekstar innanfor eit avgrensa fagområde
- grunngi valet og bruken av omgrep og metodar i eige tekstarbeid
- velje ut relevant teori knytt til eit forskingsområde
- relatere eige arbeid til ein forskingstradisjon
Fulltid/deltid
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Undervisningssted
Krav til forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Det blir ikkje gitt særskild undervisning i individuelt opplagt pensum (jf. Litteraturliste).
Undervisningsmengde: Om lag 24 timar førelesingar og seminar. Seminara legg opp til høg grad av studentaktivitet.
Undervisninga er felles med RET205/RET255
Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette pÃ¥ Mitt ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´. PÃ¥ emne der dette kan verta aktuelt vil studentane fÃ¥ informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Studenten må vere til stades minst 70 % av undervisinga for å få emnet godkjent.
Det er obligatorisk å delta med minst eitt førebudd munnleg innlegg eller minst ei skriftleg innlevering i løpet av semesteret.
Det er obligatorisk å levere utkast til semesteroppgåva og motta rettleiing på ho.
Obligatoriske aktivitetar er gyldige i undervisningssemesteret og semesteret etter.
Vurderingsformer
³§±ð³¾±ð²õ³Ù±ð°ù´Ç±è±è²µÃ¥±¹±ð.
Ei semesteroppgåve skriven under rettleiing. Oppgåva er eit sjølvstendig forskingsarbeid og skal ha eit omfang på inntil 6000 ord, litteraturliste og vedlegg ikkje medrekna.
Oppgåva må vise ein jamt god prestasjon der kandidaten viser god vurderingsevne og godt sjølvstende på dei viktigaste områda.
Semesteroppgåva skal skrivast på norsk, og målforma på semesteroppgåva vert fastsett ved loddtrekking etter fristen for melding til eksamen. I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk.
Karakterskala
Vurderingssemester
Litteraturliste
Pensumet er på ca. 1000 sider av normal vanskegrad.
Litteraturlista vil vere klar innan 1. desember.
Den emneansvarlege fastset pensumet. Dersom dette overlappar i vesentleg grad med pensum som studenten har hatt før, må det leggast opp eit individuelt pensum som den emneansvarlege godkjenner.