ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Epidemiologi er læra om sjukdommar og sjukdomsframkallande faktorar si utbreiing i befolkinga (deskriptiv epidemiologi) som vert studert med formål å avdekke årsaker til sjukdom (analytisk epidemiologi). Epidemiologi er eit metodefag for medisinsk årsaksforsking. Epidemiologi er det metodologiske grunnlaget for førebyggjande medisin som har som mål å redusere førekomsten av sjukdom og dårleg helse i befolkninga. Faget omfattar også kunnskap om dei ulike sjukdommane si utbreiing i tid og stad relatert til kven som vert sjuke (tid-stad-person).

Førelesingane vil mellom anna ta for seg kausalitet, sjukdoms/assosiasjonsmål, studiedesign, systematiske feilkjelder og utvalde typar epidemiologi og tene som grunnlag for gruppearbeida.

Gruppearbeida vil bestå av litteraturstudiar og diskusjon av ulike metodologiske problem i forbindelse med tolking av resultat frå desse.

Kunnskap

Etter fullført emne skal studentane:

• kjenne til grunnleggjande epidemiologiske prinsipp og metodar
• ha oversikt over epidemiologisk terminologi
• ha innblikk i korleis epidemiologisk metode kan nyttast til Ã¥ forske pÃ¥ Ã¥rsak til sjukdom og Ã¥ førebygge sjukdom

Ferdigheiter

Etter fullført emne skal studentane kunne:

• diskutere hovudtypane av studiedesign og deira styrke og ulemper
• forstÃ¥ mÃ¥l pÃ¥ førekomst av sjukdom, mÃ¥l pÃ¥ assosiasjonar, effektmodifikasjon/interaksjon, og prinsipp for screening
• vurdere moglege feilkjelder og kausalitet i publiserte studiar
• bruke kunnskapen til sjølv Ã¥ kunne planleggje og gjennomføre slike studiar

Generell kompetanse

Etter fullført emne skal studentane:

• ha nødvendig faktakunnskap for sjølvstendig Ã¥ kunne vurdere publiserte studiar knytt til medisinsk Ã¥rsaksforsking

ha evne til å reflektere kritisk over vitskapeleg litteratur og kunne delta i diskusjonar

Haust

Minimum deltakarar: 10

Maksimum deltakarar: 40