ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Smerte som fenomen

Masteremne

Emnebeskrivelse

MÃ¥l og innhold

Overordna mål

Emnet gir ei grundig innføring i mekanismane som ligg til grunn for smerte og korleis både akutte og kroniske smerter kan handterast.

Innhald

Faget består av ein serie med førelesningar og gruppearbeid om det fysiologiske grunnlaget for smerte og korleis smerte kan modulerast (dempast eller sensitiviserast). Det blir også lagt vekt på konsekvensar av smerte og korleis smerte og meistring av smerte verkar inn på fysisk funksjonsnivå og har for det kliniske arbeidet og den enkelte sin oppleving av smerte. Ulike målemetodar for smerte vert og gjennomgått.

³¢Ã¦°ù¾±²Ô²µ²õ³Ü³Ù²ú²â³Ù³Ù±ð

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten kan definere, gjere greie for og diskutera

  • Kva er smerte?
  • Nevrofysiologiske konsept - organisering frÃ¥ celle til hjerne
  • Smertefysiologi - perifere og sentrale mekanismar for bÃ¥de smertehemming og sensitivisering
  • Smerteteoriar - evolusjonen av forstÃ¥inga vÃ¥r av smerter frÃ¥ gate kontroll teorien fram til dagens neuromatrix
  • Smerta registrering - korleis blir dette gjord i praksis og kva for utfordringar ligg det med tanke pÃ¥ reliabilitet og validitet.
  • Kategorisering av smertemekanismar relatert til ulike patologiske tilstandar, som nevropatisk smerte, funksjonell smerte, radikulær smerte og utstrÃ¥lande smerta
  • Farmakologi og operasjon som verkemiddel for smerter
  • Ikke-farmakologiske verkemiddel for smerter
  • Alder, kjønn og genetikk - kva for ein pÃ¥verknad har dette pÃ¥ smerte.
  • Unidisiplinære og multidisiplinære samarbeidsmodellar for smerter i første- og andrelinjetenesta.

Ferdigheiter

  • Studenten kan innhente og analysere relevante kliniske opplysningar frÃ¥ pasienten si sjukehistorie og undersøkingar.
  • Basert pÃ¥ opplysningar frÃ¥ pasienten kan studenten tilpasse egna behandlingstiltak.

Generell kompetanse
Studenten kan:

  • Analysere relevante fag-, yrkes- og forskingsetiske problemstillingar relatert til individ og samfunn.
  • Kommunisere om faglege problemstillingar, analysere og konkludere innafor fagomrÃ¥det, bÃ¥de med spesialistar og offentlegheita.

Studienivå (studiesyklus)

Master

Undervisningssemester

VÃ¥r (tredje semester)
Krav til studierett
Klinisk masterstudium for fysioterapeutar i manuellterapi
Arbeids- og undervisningsformer

Førelesingar, gruppeundervising, demonstrasjon samt sjølvstudium.

Arbeidsmengda i 5 stp skal tilsvara omlag 3 vekers arbeid a 40 t. arbeidsveke for studenten (1,5 stp per uke), der alt før- og etterarbeid, sjølvstudium, eksamenslesing og eksamenstid samt undervisning inngår.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Førelesingane og gruppearbeid er obligatoriske

Studentane skal framføre ein praktisk case der smerteklassifisering kjem tydeleg fram, og der dei viser forståing for terminologien innan smerte.

Vurderingsformer

Heimeeksamen

Arbeid med eksamen og utvalte arbeidskrav skal vere i trÃ¥d med retningslinjer for bruk av KI ved Det medisinske fakultet. I kva grad du kan bruke KI vil vere spesifisert i MittºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ og/eller i den gjeldande oppgÃ¥va.

Karakterskala
Karakterskala A - F