Helseleiing
Masteremne
- Studiepoeng
- 20
- Undervisningssemester Haust, ³ÕÃ¥°ù
- Emnekode
- HELED620
- Talet på semester
- 2
- ±«²Ô»å±ð°ù±¹¾±²õ²Ô¾±²Ô²µ²õ²õ±è°ùÃ¥°ì
- Norsk
- Ressursar
-
Emnebeskrivelse
MÃ¥l og innhold
Målet med studiet er å bidra til å styrkja kunnskapane til den enkelte student og ferdigheiter som er naudsynt for å vera leiar i helsesektoren.
Studiet skal gje innsikt i:
- Tilhøve som fremjar og hemmar god leiing i helsevesenet.
- Korleis organisasjonsteori kan brukast som eit analyseverktøy i helsevesenet.
- Sosialmedisinske grunnomgrep om helsa til folkesetnaden og sjukdom
- Prioriterings- og effektiviseringsutfordringar i det norske helsevesenet
- Reformer som på ulike nivå i helsevesenet dannar rammer for god leiing og organisering av den enkelte eininga
- Tilhøve som fremjar og hemmar læring i kunnskapsorganisasjonar.
- Kommunikasjon på tvers av ulike profesjonsgrupper
- Samhandling og endringsleiing
³¢Ã¦°ù¾±²Ô²µ²õ³Ü³Ù²ú²â³Ù³Ù±ð
Kurset skal gi innsikt i sentrale problemstillingar for leiarar i helsesektoren:
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskap:
Studenten
- Kjenner godt til dei viktigaste rammene for organisering av helsevesenet, arbeidsmåtar, leiing og styring, og ulike teoretiske modellar for dette
- Har inngåande kunnskap om leiingsfaget si historiske utvikling og dei mest sentrale teoriane om leiing
- Kan forklare teoretiske perspektiv innan organisasjonsstruktur og -kultur og korleis desse verkar inn på leiing i moderne helseorganisasjonar
- Kjenner til Norges globale helseforpliktingar, prioriteringskriterium og prinsipp for etiske vurderingar
Ferdigheiter:
Studenten
- Forstår ulike teoretiske modellar for å styre, leie og organisere helsetenestene
- Kan drøfte utfordringar med å styre og leie helsetenestene
- Kan drøfte konsekvensar av ulike verktøy for styring av helsetenestene
Generell kompetanse:
Studenten
- Kan reflektere kritisk over samanhengar mellom ulike verktøy for styring, rammevilkår og utøving av helsetenestene
- Forstår og kan anvende ulike modeller for styring, organisering og leiing av helsetenestene
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Krav til forkunnskaper
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Førelesningar vert halde av lærebokforfattarar, fagansvarlege, forskarar og reflekterte praktikarar. Det vert lagt opp til ei dialogisk arbeidsform. Teoriar og omgrep frå pensum vert diskutert i plenum og i grupper, med utgangspunkt i deltakarane sine eigne røynsler. At studiet er erfaringsbasert, tyder at røynslene til deltakarane aktivt vert brukt som ein ressurs i undervisinga.
Individuelle oppgÃ¥ver vert opp følgt med rettleiing og presentasjon for kollegaer. Studentane mÃ¥ setja av tid til sjølvstudium mellom samlingane. Gjennom det nettbaserte støttesystemet Mitt ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´, blir det gjeve tilgjenge til aktuell litteratur, timeplanar og anna informasjonsmaterial
Undervisinga vert konsentrert i fire vekessamlingar. Dei fire samlingane strekkjer seg over ein periode på eit halvt år. Oppstart er i haustsemesteret og eksamen på nyåret.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
For å kunna gå opp til eksamen, må studenten få godkjent to arbeidskrav og ha minimum 80% oppmøte til undervisinga.
- Eit gruppearbeid som vert presentert munnleg i plenum, støtta av ein PPT-presentasjon
- Ei individuell skriftleg oppgåve på 6-7 sider, der studenten kan velja å ta utgangspunkt i ei aktuell problemstilling frå sin eigen arbeidsplass.