ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Helsefremjande arbeid: Innføring i sentrale omgrep og teoriar

Masteremne

Emnebeskrivelse

MÃ¥l og innhold

²ÑÃ¥±ô:

Emnet HEFR 331 tek sikte på å kvalifisere studentane til å drive forsking, undervisning og tiltak innan sentrale emne knytt til helsefremjande arbeid. I arbeidet blir det sett fokus på individuelle og strukturelle tilhøve som har relevans for helseåtferd, helseoppleving og livstilfredsheit. Det blir lagt vekt på å skolere studentane i grunnlagsteori, teoretisk grunngjeving for tiltak, og kritisk analyse av teoriutviklinga på feltet. Studentane er venta å vise fagleg forståing for og innsikt i aktuelle kunnskapsområde gjennom å arbeide med relevante problemstillingar både individuelt og i grupper.

Innhald:

Emnet er sett saman av tre hovudtema; 1) helsefremjande arbeid, 2) helsepsykologi, 3) informasjonskompetanse .

³¢Ã¦°ù¾±²Ô²µ²õ³Ü³Ù²ú²â³Ù³Ù±ð

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har fagleg forstÃ¥ing for og inngÃ¥ande innsikt i helsefremjande arbeid, den historiske utviklinga og relevante omgrep
  • har omfattande kunnskap om internasjonale føringar og utfordringar for folkehelse og det helsefremjande arbeidet
  • har inngÃ¥ande forstÃ¥ing for etiske utfordringar i helsefremjande arbeid
  • har god forstÃ¥else for helseomgrepet (frÃ¥ biomedisinske til holistiske, salutogent, patogent)
  • har inngÃ¥ande kunnskap om helsepsykologiens plass i det helsefremjande arbeidet
  • har innsikt i ulike teoriar og modellar for Ã¥ forstÃ¥ helseÃ¥tferd og utvikling og endring av helseÃ¥tferd.
  • har inngÃ¥ande kunnskap om determinantar for helse, inkludert sosiale-, kulturelle-, samfunnsmessige-, sosioøkonomiske-, miljømessige og individuelle faktorar, og forstÃ¥ing av samanheng og samspel mellom desse
  • har inngÃ¥ande innsikt i ulike teoriar og perspektiv (teoritradisjonar) for Ã¥ forstÃ¥ utvikling og konsekvensar av sosial ulikskap i helse
  • har omfattande innsikt i utviklingstrekka i norsk offentleg helsepolitikk
  • kjenner førande politiske dokument for norsk offentleg folkehelsepolitikk
  • har omfattande kunnskap om dei institusjonelle og organisasjonsmessige rammene for det helsefremjande arbeidet
  • har inngÃ¥ande kunnskap om relevansen av kommunen og lokalsamfunnet si rolle i det helsefremjande arbeidet
  • har omfattande kunnskap om ulike informasjonskjelder som er relevante for helsefremjande arbeid
  • har inngÃ¥ande innsikt i ulike former for relevans informasjonsressursar kan ha for faglege problemstillingar
  • kan presisere informasjonsbehov med utgangspunkt i faglege problemstillingar
  • kan bruke bibliotekportalen og søkje i fagleg relevante databasar
  • kan vurdere og rangere informasjon
  • kan bruke og kommunisere informasjon pÃ¥ ein etisk mÃ¥te

Ferdigheiter

Studenten

  • kan analysere samspel mellom individuelle og strukturelle forhold i utvikling av helse
  • kan analysere konsekvensar av sosial ulikskap for helsa til individet og befolkninga
  • kan analysere relevansen av tverrfagleg og tverrsektorielt samarbeid for helsefremjande arbeid
  • kan analysere konsekvensar av endringar i helsepolitikkkan bruke bibliotekportalen og søkje i fagleg relevante databasar
  • kan vurdere og rangere informasjon og kommunisere informasjon pÃ¥ ein etisk mÃ¥te

Generell kompetanse

Studenten

  • kan reflektere rundt teoriar og modellar i helsefremmende arbeid og helsepsykologi og kritisk grunngje vala i anvendelsen av disse
  • kan søkje etter og vurdere litteratur og informasjon i trÃ¥d med etiske prinsipp
  • kan samarbeide om Ã¥ utdjupe sentrale problemstillingar innan helsefremjande arbeid, vurdere kunnskap og foreslÃ¥ tilnærming for Ã¥ løyse ei problemstilling
  • kan kritisk analysere og diskutere konsekvensar av ulike verdisyn, dilemma og etiske spørsmÃ¥l i tradisjonane innanfor helsefremjande arbeid
  • kan formidle sentrale kjenneteikn ved og utfordringar innan det helsefremjande arbeidet og offentlig politikk inkludert sosial ulikskap i helse
  • kan pÃ¥ ein god og strukturert mÃ¥te formidle og kritisk vurdere sentrale teoriar og deres relevans for utvikling av tiltak innenfor helsefremjande arbeid
  • kan sjÃ¥ samanhengen mellom kjeldebruk og fagleg kvalitet i eige og andre sitt arbeid

Fulltid/deltid

Fulltid

Studiepoeng, omfang

20 studiepoeng.

Studienivå (studiesyklus)

Master.

Undervisningssemester

±áø²õ³Ù
Krav til forkunnskaper
Ingen.
Anbefalte forkunnskaper
Ingen
Studiepoengsreduksjon
I/A
Krav til studierett
Emnet er ope for alle med studierett på masternivå.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
  • Deltaking i basisgrupper for problembasert læring og presentasjon av gruppearbeid
  • Innlevering av oppgave 1
  • Innlevering av annotering 1

Alle obligatoriske aktivitetar må vere gjennomførte og godkjente før vurderingsmappa kan sensurerast.

Vurderingsformer

Følgjande arbeid inngår i vurderingsmappa:

  • Oppgave pÃ¥ 1000 ord (+/- 10%) over ei problemstilling frÃ¥ tema helsefremjande arbeid.
  • Oppgave pÃ¥ 1000 ord (+/- 10%) over ei problemstilling frÃ¥ tema enten helsepsykologi eller helsepolitikk.
  • Tre annoteringer pÃ¥ 300 ord kvar frÃ¥ tre artiklar som studenten vel sjølv.

Skrifttype: Calibri eller Arial, størrelse 11, linjeavstand 1,5. Det blir gjeve éin samla karakter på mappa.
Eksamen vert berre tilbydd i undervisningssemesteret.

Eksamen vert berre tilbydd i undervisningssemesteret. Vurderingsspråket er norsk.

MERK: Tekst generert av ChatGPT og andre KI-tekst generatorar er ikkje tillat i innleverte skriftlege arbeid undervegs og i eksamenar.

Karakterskala
Ved sensur av mappe blir det brukt karakterskalaen A-F.
Vurderingssemester
³óø²õ³Ù
Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 1. juli for haustsemesteret. Lista inneheld både norsk- og engelskspråkleg litteratur.
Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisninga i trÃ¥d med ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ sitt kvalitetssikringssystem.
Programansvarlig
Institutt for helse, miljø og likeverd
Emneansvarlig
Institutt for helse, miljø og likeverd
Administrativt ansvarlig
Institutt for helse, miljø og likeverd, Psykologisk fakultet