Havnivået i Bergen kan stige med en meter – hvordan kan dette unngås?
Året er 2072, og den kraftigste stormen på 200 år nærmer seg vestkysten av Norge. I Bergen blir en families framtid endret idet stormvarselet går. Det som skjer videre er resultatet av mange tiår med beslutning.
Av: Judith L. Reczek Dalsgård
Publisert:
Velkommen til Bye Bye Bryggen: en lydvandring i Bergens klimafremtid.Â
Dette er ikke en dystopisk sci-fi-film – det er et formidlingsprosjekt som bygger på forskning om havnivåstigning, omstilling og klimatilpasning.
Deltakerne starter ved Fisketorget i Bergen og er tatt med pÃ¥ en 45-minutters fortelling gjennom Bergens gater og smau.Â
Her møter de Tonje (15) som jobber med et skoleprosjekt i året 2100.
Men først må de ta et valg – velger de en fremtid preget av konflikt eller en fremtid der vi jobber sammen?
Hva er verdt å beskytte, og hvem betaler?
Hvilke valg tar de? Hva er verdt Ã¥ beskytte, og hvem betaler prisen?Â
Dette er spørsmål forskere fra Senter for klima og energiomstilling (CET) ved Universitetet i Bergen løfter frem i fortellingen.
– Klimaendringene krever vanskelige beslutninger, og gjennom fortellinger kan vi synliggjøre dilemmaer på en måte som gjør forskning nær og personlig. Vi tror at historier som denne kan engasjere og inspirere til samtaler om fremtiden.
Det sier HÃ¥vard Haarstad, professor i samfunnsgeografi. Han er senterleder ved Senter for klima og energiomstilling (CET) som har laget Bye Bye Bryggen.
Prosjektet er et samarbeid mellom forskere ved Universitetet i Bergen, Lunds universitet, klimarådgivere i Bergen kommune, skribenter og lyddesignere.
Bytter ut modeller med interaktiv, sensorisk opplevelse
Klimaforskere og fagfolk i kommuner bruker ulike modeller for å vise hvordan fremtiden kan se ut under forskjellige utslippsbaner. Modellene viser hvordan klimagassutslippene kan utvikle seg over tid.
Lydvandringen bygger pÃ¥ slike klimascenarier og pÃ¥ forskning som peker mot økt havnivÃ¥, mer ekstremnedbør og høyere risiko for stormflo i Bergen mot slutten av Ã¥rhundret.Â
I et av de mest alvorlige scenarioene, .
I lydvandringen blir ikke fremtidens klimaendringer forklart med tall og modeller, men med fortellinger, lyder og ikke minst vann fra alle kanter.
Forskerne i prosjektet ønsker å se om sanselige metoder kan gjøre fremtidens klimarisiko mer konkret:
– Når vi mennesker erfarer noe på kroppen, så blir det virkeligere og mer personlig. Utfordringen for klimaproblemet er at det blir gjerne veldig abstrakt og fjernt fra folk. I Bye Bye Bryggen prøver vi å bruke kroppslige erfaringer til å knytte klimaendringene til folk sine erfaringer, sier Haarstad.
Bryggen – selve symbolet for Bergen
Bryggen er allerede er under press. Den fungerer her som et symbol på hva vi kan miste når klimaet endrer seg raskere enn kulturarven og samfunnet tåler.
De små husene er mer enn en turistattraksjon i Bergen. Det er et symbol på Bergens identitet og historie og er en felles, umistelig arv.
Bryggen er ogsÃ¥ Ã¥stedet for mange politiske debatter gjennom tidene – fra da de ønsket Ã¥ rive hele Bryggen pÃ¥ 1930-tallet til de utallige bybanediskusjonene av nyere tid.Â
Derfor er det også et sterkt bilde på hva som står på spill når klimaet forandrer seg.
Når deltakerne legger fra seg hodetelefonene etter lydvandringen, står ett spørsmål igjen: Hvilket samfunn er det som møter klimaendringene – og hvilke valg tok vi på veien dit?
Om Bryggen noen gang forsvinner, vet ingen. Men det vi vet er at vi former fremtiden sammen.
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, Bergensstiftelsen og The British Academy.