ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Grunnlaget legges

I europeisk sammenheng er Universitetet i Bergen et ungt universitet. Men de akademiske røttene går dypere. Det har i lang tid foregått vitenskapelig virksomhet og undervisning ved Bergens Museum, som ble etablert allerede i 1825.

Christie og Danielssen la grunnsteinen 

³§³Ù´Ç°ù³Ù¾±²Ô²µ²õ±è°ù±ð²õ¾±»å±ð²Ô³ÙÌý var en av grunnleggerne av Bergens Museum i 1825, og troner i dag pÃ¥ sin støtte pÃ¥ Muséplass, skuende ned mot sentrum av byen. Christie var en respektert og aktet person, noe som var viktig for Ã¥ skape godvilje og giverglede for det nye museet. De store museumsbygningene slik de stÃ¥r i dag reiste seg i løpet av 1860-Ã¥rene. En annen sentral person i opprettelsen av Bergens Museum var  som arbeidet hardt med Ã¥ skaffe midler til museet. 

Allerede på denne tiden antydet noen at museet skulle arbeide for "... opprettelsen av en vitenskapelig høyskole for Vestlandet i Bergen". Universitetstanken var sådd. 

Ved inngangen til 1940-årene hadde det utviklet seg solide forskningsmiljø ved og i tilknytning til Bergens Museum. I tillegg til forskningen drev museet nå høyere undervisning innenfor ulike fagområder, riktignok med eksamensavvikling i Oslo. 

Gjennom hele perioden samlet bergenserne inn betydelige private midler, med mål om å etablere et universitet. 

Havet og været former forskningsprofilen  

Det var naturlig at særlig fagområder knyttet til havet og været fikk godt fotfeste i det akademiske miljøet i byen. Jordskjelvstasjonen i Bergen og Værvarslinga på Vestlandet var blitt kjent blant de fleste nordmenn. Havforskning, oseanografi, biologi, geologi og meteorologi var fagområder som hadde tyngde i Bergen. 

Oppstart og etablering (1946–1960)

9. april 1946 vedtar Stortinget opprettelsen av Universitetet i Bergen. Samme Ã¥r følger flere viktige milepæler: Universitetsloven trer i kraft 30. august, grunnstein legges for de første bygningene 25. oktober og Stortinget bevilger de første pengene 30. oktober. 

Et av de fremste politiske argumentene var at det nye universitetet skulle løse oppgaver for Vestlandet. Universitetet i Bergen skulle være et moderne universitet og tjene samfunnet omkring – et alternativ til den tradisjonelle universitetsmodellen konsentrert om lange embetsstudier. 

I 1948 markerer åpningen av universitetsåret den formelle åpningen av Universitetet i Bergen. Det nye universitetet bygde sin virksomhet på tre fakultet: Det medisinske, Det matematisk-naturvitenskapelige og Det historisk-filosofiske fakultet.

Vekst og demokratisering (1960–1980)

Ved begynnelsen av 1960-Ã¥rene skulle Kleppekomiteen utrede dimensjoneringen av ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´. Universitetet skulle utvikles til Ã¥ ta imot og utdanne rundt 3 000 studenter. Sammen med reguleringsplanene for NygÃ¥rdshøyden, la dette viktige føringer for universitetets videre utvikling. 

PÃ¥ 1960- og 1970-tallet ble universitetsutdanning for alvor et tilbud til større deler av norsk ungdom. 

Studentopprøret i 1968

I 1968 tok studentene makten i fire dager. Dette var det første studentopprøret i Norge og førte til omfattende demokratiseringsprosesser ved universitetet. Studentene fikk representasjon i universitetets styrende organer – en ordning som fortsatt preger ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ i dag.

Nye fag for nye samfunnsbehov

Planene om å etablere samfunnsvitenskapelige fag kom på 1960-tallet. Et av de viktigste argumentene for dette var at faglig virksomhet og studietilbud skulle utvikle seg i nært forhold til utviklingen i samfunnet. Utviklingen av nye studietilbud skjeler i høyere grad enn før til behovet i samfunnet, som f. eks. etableringen av høyere fiskeriutdanning i 1972. I tillegg øker omfanget av den eksternt finansierte oppdragsforskningen, som blir bedre organisert.

Stor økning i studenter 

Ved Universitetet i Bergen økte tallet pÃ¥ studenter fra vel 1000 i 1960 til knapt 8 000 i 1975. De fleste av de ferdige kandidatene fikk arbeid i offentlig virksomhet. OgsÃ¥ universitetene selv ble en viktig mottaker av akademisk arbeidskraft. 

Det moderne universitetet (1980–2000)

Den andre studentbølgen

Den neste store studentbølgen kom i 1990-Ã¥rene. Fra 1987 til 1995 ble studenttallet mer enn fordoblet, fra 8 700 til 17 800 studenter. En av de store utfordringene for Universitetet i Bergen pÃ¥ den tiden, var Ã¥ bidra til at universitetskandidatene og akademisk kompetanse i større grad ble tatt i bruk i privat sektor. 

Internasjonal anerkjennelse og ny campus

I 1990 tildeles ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ Bertelsmannprisen for fremragende universitetsledelse i konkurranse med 60 andre universitet i Europa. Gjennom 1990-tallet transformeres campus med nye bygninger: Lauritz Meltzers hus for samfunnsvitenskap (1993), jusbygget pÃ¥ Dragefjellet (1995), og planlegging av BBB-bygget for biologiske basisfag.

ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´s 50-Ã¥rsjubileum i 1996 sammenfaller med professor Knut Fægris 50 Ã¥r som professor – den eneste som underviste siden 1946. I 1999 utnevnes han til tusenÃ¥rets botaniker med "Millennium Botany Award". Samme Ã¥r blir Kirsti Koch Christensen ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´s første kvinnelige rektor.

Det internasjonale universitetet (2000–2020)

Fra regionalt til globalt 

Universitetet i Bergen har de siste to tiÃ¥rene utviklet seg til et globalt forskningsuniversitet med 21 000 studenter fra hele verden og 4 400 ansatte. Med syv fakulteter og over 50 forskningssentre er ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ i dag blant Europas ledende universiteter. 

Ny fakultetsstruktur 

I 2008 slo medisin og odontologi seg sammen. Den største strukturendringen kom i 2017 med etableringen av Fakultet for kunst, musikk og design - en sammenslÃ¥ing av Griegakademiet, Kunstakademiet i Bergen og Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB). Dette nye fakultetet representerer en unik tverrfaglig satsing pÃ¥ kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning. 

Mot 200-Ã¥rsjubileet 

I 2015 Ã¥pnet den nye universitetsaulaen, og i 2019 gjenÃ¥pnet Universitetsmuseet etter omfattende renovering. I 2025 markerer Bergen Museum og ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ 200 Ã¥r med vitenskap - en milepæl som understreker kontinuiteten fra museum til moderne forskningsuniversitet. 

ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ i dag

Campus og kulturarv 

ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´s campus strekker seg fra fjord til fjell: Fra de historiske museumsbygningene pÃ¥ Muséplassen via universitetets hjerte pÃ¥ NygÃ¥rdshøyden, til høyteknologisenteret pÃ¥ Marineholmen, kunstcampus i Møllendalsveien, Alrek Helseklynge i Ã…rstadveien og Media City Bergen i Lars Hilles gate. 

Universitetsmuseet, som direkte videreføring av Bergens Museum, forvalter en unik kulturarv med over 3 millioner naturhistoriske objekter, 200 000 kulturhistoriske gjenstander, verdens største samling av runeinnskrifter og det verdensledende Wittgenstein-arkivet. 

Fire strategiske satsingsomrÃ¥der 

ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´s forskning konsentreres om fire hovedomrÃ¥der der universitetet har særlige forutsetninger: Hav, der ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ videreutvikler Norges ledende marine forskningsmiljø; klima og energiomstilling med tverrfaglig forskning pÃ¥ klimautfordringer; globale samfunnsutfordringer som fattigdom, helse og ulikhet; samt digitalisering og ny teknologi i forskning og samfunn. 

Universitetsvisjonen som ble virkelig

Fra de beskjedne begynnelsene ved Bergens Museum i 1825 har Universitetet i Bergen vokst til å bli et fullverdig forskningsuniversitet med internasjonal anerkjennelse.

Med sine syv fakulteter og over 18 000 studenter fortsetter ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ tradisjonen som begynte for nesten 200 Ã¥r siden – Ã¥ være en kunnskapsinstitusjon forankret i Bergen, med blikket rettet mot verden. Universitetets særlige styrke innen marin forskning, klima og energiomstilling bygger videre pÃ¥ den naturfaglige arven, samtidig som nye fagomrÃ¥der og tverrfaglige satsinger møter fremtidens utfordringer.

I dag stÃ¥r ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ som et moderne forskningsuniversitet hvor fortid møter fremtid – der Wilhelm Koren Christies visjon om et universitet for Vestlandet har blitt til virkelighet og fortsetter Ã¥ forme samfunnet.