ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

De syv av totalt ti PhD-kandidater i årets finale er fra Universitetet i Bergen og representerer hele bredden av fagmiljøet. Stipendiatene har vært gjennom et omfattende opplegg med coaching og veiledning, og er nå klare til å presentere forskningen sin foran publikum. Her får du en liten smakebit på det de forsker på og skal formidle om i finalen: 

Et protein til behandling av hjernesykdommer

Kan et viruslignende protein bli nøkkelen til behandling av hjernesykdommer? Anna Abrahamsen ved Institutt for biomedisin, forsker på ARC – et lite, men kraftfullt protein i hjernen som kan bane vei i utviklingen av framtidens medisiner mot alzheimer og schizofreni.

– For lite ARC er koblet til Alzheimer, mens for mye eller feilregulert ARC er assosiert med schizofreni og epilepsi. Men nesten ingen vet hvordan ARC egentlig virker, sier Abrahamsen.

For å undersøke de ulike funksjonene til ARC, har Abrahamsens forskergruppe optimalisert en metode som gjør det mulig å følge proteinet i levende hjerneceller med et avansert mikroskop. 

Forsker på hvordan lys påvirker følelser 

Oda Bugge Kamberstad ved Institutt for klinisk psykologi forsker på hvordan ulike former for lys kan påvirke følelser hos unge og eldre. Lys har lenge vært brukt i behandling av vinterdepresjon eller søvnproblemer, men vi vet fortsatt ikke hvorfor og hvordan lys påvirker oss følelsesmessig. Gjennom eksperimenter i lyslaboratorium har hun og forskningsgruppen ENLIGHT funnet forskjeller i måten eldre og unge oppfatter ulike lysbetingelser.

– Rødt lys gir større utslag hos de eldre, mens blått lys gir størst utslag blant unge deltakere, forteller hun og i

Lager algoritmer som kan gi datamaskinen bedre hukommelse 

Morten Blørstad, er stipendiat på Institutt for informatikk og forsker på kunstig intelligens og utvikling av læringsmodeller gjør at datamaskiner husker bedre. For hva skjer når en modell gjør feil i viktige samfunnsoppgaver? Dersom en KI som skal oppdage kreftsvulster på røntgenbilder vektlegger feil informasjon, kan konsekvensene bli fatale.

– KI er kraftig, men har også begrensinger. Den gjør vurderinger og luker ut informasjon, men hvilke datapunkter den velger å prioritere er uforutsigbart. Det har jeg sett nærmere på og forsøkt å lage modeller som beregner, sier Blørstad. 

Utforsker nye metoder for skredvarsling

Nina Hećej, Institutt for geovitenskap skal i sitt PhD-prosjekt utforske nye metoder for å identifisere jordskred i Norge, for å få bedre forståelse av når, hvor, hvordan og hvorfor de oppstår. Funnene hennes skal supplere den nasjonale jordskreddatabasen og bidra til å forbedre varslingssystemene.

– Å observere og forstå hvordan og hvorfor naturlige prosesser oppstår, gjør det mulig for oss å estimere risiko og arbeide for å minimere den. Jeg håper at funnene fra denne studien vil bli inkludert i fremtidig forskning og brukes til videre utvikling av norske varslingssysteme, sier hun. 

Vil lage bein i laboratoriet 

³§³Ù¾±±è±ð²Ô»å¾±²¹³ÙÌýÃ…shild Johansen ved Institutt for klinisk odontologi forsker pÃ¥ hvordan stamceller og biomateriale kan brukes til Ã¥ gro nytt benvev. I dag mÃ¥ vi ofte hente ben fra andre deler av pasientens kropp, for eksempel fra hoften eller leggen. Det betyr en ekstra operasjon, større risiko og begrenset tilgang pÃ¥ bein.

Hva om benet kunne vært laget i et laboratorium – perfekt tilpasset, klart til bruk?

Undersøker testangst blant realfagsstudenter 

Mange studenter sliter med eksamensangst og testangst, som kan gi dårligere resultater på eksamen. Hva skjer om vi endrer vurderingsformen, eller lærer studentene å takle testangst? Forskning viser at store, avsluttende eksamener forsterker testangst, særlig blant studenter i realfag.

– Mange har for eksempel obligatorisk matte i et studieløp. Hvis du har en stor eksamen som går dårlig, så kan du stryke i hele faget. For å løse samfunnsutfordringer trenger vi at flere utdanner seg særlig innen realfag, men mange klarer ikke å fullføre studiene, sier Ruben Schelbred Thormodsæter, som tar en doktorgrad ved Institutt for biovitenskap. Å endre vurderingsformen kan senke testangsten, viser forskningen hans. 

.

Klimaendringers påvirkning på natur og i politikk

Rebekka Frøystad forsker tverrfaglig på hvordan klimaforandringer påvirker Norges natur og samfunn. Forskningen hennes kartlegger både hvordan fremtiden vil se ut, og hvilke handlingsrom vi har til å påvirke den.

– PÃ¥ den naturfaglige siden simulerer jeg hvordan breen Folgefonna vil smelte de neste hundre Ã¥rene. NÃ¥r breene smelter i fremtiden fÃ¥r vi mindre is, men mer vann. Dette kan gi nye muligheter for vannkraft. PÃ¥ den samfunnsfaglige siden forsker jeg derfor pÃ¥ hvordan politikerne vÃ¥re tar avgjørelser rundt klima, energi og natur, sier Frøystad, somer stipendiat pÃ¥ Institutt for geovitenskap, og institutt for sammenlikende politikk, ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´.