TVEPS fagdag 2025

Temaoversikt TVEPS tverrprofesjoell fagdag 2025.

Tverrprofesjonell fagdag på Alrek: Bli med og løs fremtidens utfordringer!

Høsten 2025 får du en unik mulighet til å bli med i en spesial-TVEPS-gruppe og jobbe med aktuelle problemstillinger knyttet til lærings- og mestringsaktiviteter – i tett samarbeid med fagpersoner, brukere og aktører fra praksisfeltet.

Gjennom et samarbeid mellom TVEPS og Alrek faggruppe for lærings- og mestringsaktivitet, har partnere i Alrek helseklynge, Bergen og Øygarden kommune spilt inn utfordringer de ønsker tverrprofesjonelle løsninger på.

Les mer om prosjektet og datoene her: Tverrprofesjonell fagdag på Alrek 2025

Temaoversikt 2025

1. Re-/-habiliteringstilbud for voksne med medfødte kroniske lidelser

Hvilke rehabiliterings-/habiliteringstilbud finnes for voksne (18-67 år) med medfødte kroniske sykdommer som cerebral parese, revmatisme og nevrologiske lidelser i Bergen kommune ?

Kontaktpersoner for problemstillingen: Kari Tungesvik / Anja Lundberg Bang

I Bergen finnes rehabilitering/habiliteringstilbud både i spesialisttjenesten og i kommunen. Staten har lagt økende ansvar over på kommunen. Brukere gir tilbakemelding at dette har ført til forringet tilbud og det er vanskelig å finne frem til tjenester som kan støtte egen rehabilitering og mestring.

Pasientcase: Ingrid, 45 år – Medfødt revmatisme og bortfall av spesialisert rehabilitering

Bakgrunn: Ingrid er en 45 år gammel kvinne med medfødt revmatisk sykdom (juvenil idiopatisk artritt). Hun har levd med sykdommen hele livet og har gjennom 20 år hatt årlige rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten. Disse oppholdene har vært avgjørende for å:

Opprettholde best mulig fysisk funksjon
Forebygge leddskader og smerter
Mestre hverdagen med en kronisk sykdom
Motta tverrfaglig støtte fra revmatolog, fysioterapeut, ergoterapeut og psykolog

Endring i tjenestetilbudet: Etter nye prioriteringer i spesialisthelsetjenesten ble det besluttet å avvikle det årlige rehabiliteringstilbudet for pasienter med stabil sykdom. Ansvaret ble overført til kommunen, i tråd med nasjonale føringer om at rehabilitering i større grad skal skje lokalt.

Utfordringer etter overføring: Ingrid ble informert om at hun nå måtte kontakte kommunen for videre rehabilitering. Men hun møtte flere barrierer:

Fastlegen var usikker på hvilke tjenester som fantes og hvordan hun skulle henvises.
Ingrid fikk ikke informasjon om mulige opptreningsinstitusjoner eller pasientorganisasjoner.

Konsekvenser: Uten det årlige oppholdet opplevde Ingrid gradvis funksjonsfall, økte smerter og redusert livskvalitet. Hun ble mer avhengig av hjelp i hverdagen og fikk økt fravær fra arbeid. Den manglende kontinuiteten i rehabiliteringen førte også til psykisk belastning og frustrasjon.

Lag en tverrprofesjonell skisse over hvilke rehabiliteringstilbud der finnes for yngre brukere med kroniske lidelser i Bergen kommune og spesialisthelsetjeneste, og innlem i dette en tiltaksplan på hvordan denne informasjon kan nå ut til brukere og pårørende. Se i tillegg på om eksisterende tiltak passer til brukerens behov og ønsker om habilitering og kom med innspill til forbedring av tiltak.

Litteratur:

Strategi for rehabilitering (Bergen kommune)

Ved å lage en skisse og tiltaksplan for å løse denne utfordringen lærer dere tverrprofesjonelt samarbeid samtidig som dere hjelper til med å forbedre helse- og sosialtjenestene våre.

Bruk kunnskapen dere sitter på innad i gruppen, både faglig og personlig, og tenk nytt og ut av boksen når dere nå skal lage en tverrprofesjonell løsning på denne problemstillingen. Hver av dere sitter på verdifull kunnskap som kan belyse og løse deler av utfordringen – kombiner dette til en helhetlig hjelpepakke. Husk å legge inn referanser som understøtter arbeidet deres.

2. Universell utforming av pasient-/offentlig transport

Manglende universell utforming av pasienttransport og offentlig transport – diskriminering på bakgrunn av funksjonsnedsettelse

Kontaktpersoner for problemstillingen: Kari Tungesvik og Sonja Ljostveit

Scenario 1:

Se for deg at ditt barn er sterkt allergisk for hund, du har ikke bil og barnet ditt har skadet seg slik at dere må på akuttmottaket eller sykehuset. Dere kan ikke ta offentlig transport og trenger derfor transport dit.

Dere ringer etter taxi og ber om en allergivennlig bil som er dyrefri. Da vil dere kunne oppleve to ulike hendelsesforløp:

Vi sender en allergivennlig bil med en gang – dere begynner turen og barnet blir dårlig. Du spør derfor sjåføren om bilen er dyrefri og får følgende svar: «Jeg har ikke hatt hund i bilen på en stund og jeg har støvsugd bilen siden det»
Vi har ingen biler vi kan garantere er dyrefri da vi er forpliktet til å ta med førerhund selv i allergivennlige drosjer.

Scenario 2:

Du er rullestolbruker og får forverret astma av parfyme og røyk. I tillegg reagerer du også på pelsdyr. Du har en planlagt time på sykehuset og det er bestilt rullestolbil til deg med beskjed om problemene med parfyme, røyk og pelsdyr. Når bilen ankommer, forsinket som veldig ofte før, og du kjører inn i bilen merker du at det lukter parfyme. Du vet at du ikke vil rekke timen og kanskje må vente mange måneder til på ny om du ikke reiser med denne drosjen så løsningen dere finner er å unngå hovedveien slik at dere kjører kan kjøre med sidedøren (er sklidør på siden av denne bilen) hele veien opp til sykehuset selv om det er midt på vinteren og veldig kaldt ute. I kontakt med drosjesentralene etterpå blir det opplyst om at flere og flere drosjer nå har duftampuller inne i ventilasjonssystemet og ikke var noe de kunne gjøre noe med.

Lag en tverrprofesjonell tiltaksplan om hvordan en kan sikre alle mennesker gode og like muligheter i forhold til pasienttransport, og innlem i dette en løsning på hvordan familien i scenario 1 kan komme seg til legevakten/sykehuset, og hvordan problemet i scenario 2 best kan løses.

Ved å lage en tiltaksplan for å løse denne utfordringen lærer dere tverrprofesjonelt samarbeid samtidig som dere hjelper til med å forbedre helse- og sosialtjenestene våre.

3. Hvordan måle effekt av gruppebaserte lærings- og mestringskurs?

Kontaktpersoner for problemstillingen: Vibeke Irgens og Per Refsnes.

i Bergen (LMS) er et samarbeid mellom Helse Bergen som eier 85% og Haraldsplass Diakonale sykehus som eier 15%. I 2024 ble det gjennomført 181 kurs for pasienter og pårørende. Et av disse kursene er IBS skole et lærings- og mestringstilbud som er utviklet for å gi veiledning og støtte til pasienter som lever med irritabelt tarm-syndrom (IBS). Her lærer deltakere mer om sykdommen, hvordan de kan mestre hverdagen med en kronisk lidelse og påvirke egen helse positivt. Kurset arrangeres som gruppeundervisning og holdes av en tverrfaglig gruppe med helsepersonell: lege, psykolog, klinisk ernæringsfysiolog, fysioterapeut, sykepleier og brukerrepresentant. Kurset finnes nå både som klasseromskurs og digitalt.

Problemstilling:

Dere er en tverrprofesjonell gruppe med fagpersoner med ansvar for IBS kurset på Lærings- og mestringssenteret i Bergen og ønsker å måle effekt av kurset for pasientene etter de har gjennomgått fysisk gruppeopplæring. Dere bruker mye arbeidstid og ressurser på kurset og ser fornøyde pasienter og pårørende som går hjem fra kurs, men undrer dere over effekten på lengre sikt. Dere ønsker å vite mer om hvordan opplæringen påvirker pasientene i etterkant? Har det effekt? Endrer et slikt kurs pasienters forståelse av helse, etterlevelse, mestring og livskvalitet?

Lag en tverrprofesjonell tiltaksplan om hvordan dere kan gå frem for å finne ut om kurset har effekt for pasientene på lengre sikt.

Viser til forskning etter gjennomgått LMS kurs . Er effekten lik etter et 2-dagers fysisk oppmøte kurs og digitalt kurs ?

Ved å lage en tiltaksplan for å løse denne problemstillingen lærer dere tverrprofesjonelt samarbeid samtidig som dere hjelper til med å forbedre helse- og sosialtjenestene våre.

4. Hvordan identifisere egenskaper ved fagpersoner/brukermedvirkere som kan bidra til å fremme læring og mestring hos pasient/pårørende?

Kontaktpersoner for problemstillingen: Vibeke Irgens og Per Refsnes.

i Bergen (LMS) er et samarbeid mellom Helse Bergen som eier 85% og Haraldsplass Diakonale sykehus som eier 15%. I 2024 ble det gjennomført 181 kurs for pasienter og pårørende. Et av disse kursene er IBS skole et lærings- og mestringstilbud som er utviklet for å gi veiledning og støtte til pasienter som lever med irritabelt tarm-syndrom (IBS). Her lærer deltakere mer om sykdommen, hvordan de kan mestre hverdagen med en kronisk lidelse og påvirke egen helse positivt. Kurset arrangeres som gruppeundervisning og holdes av en tverrfaglig gruppe med helsepersonell: lege, psykolog, klinisk ernæringsfysiolog, fysioterapeut, sykepleier og brukerrepresentant. . Kurset finnes nå både som klasseromskurs og digitalt.

Problemstilling:

Dere er en tverrprofesjonell gruppe med fagpersoner for IBS kurset på Lærings- og mestringssenteret i Bergen og ønsker å finne ut om det er noen egenskaper ved fagpersoner eller brukermedvirkere som er med på å fremme læring og mestring for pasienter og pårørende som er på IBS kurset? Er det egenskaper som vil påvirke pasienter og pårørendes læring? I tilfelle hvilke? Hvordan vil dere gå frem som en tverrfaglig gruppe for å identifisere egenskaper ved fagpersoner eller brukermedvirkere som kan være med å fremme læring og mestring hos pasienter og pårørende?

Lag en tverrprofesjonell tiltaksplan for hvordan dere vil gå frem for å identifisere egenskaper hos undervisere (fagpersoner, brukermedvirkere) som påvirker pasientens eller pårørendes læring?

Viser til og

Ved å lage en tiltaksplan for å løse denne problemstillingen lærer dere tverrprofesjonelt samarbeid samtidig som dere hjelper til med å forbedre helse- og sosialtjenestene våre.

5. Hvilke tilbud finnes der til barn av foreldre med rusutfordringer?

Kontaktperson: Charlotte Kårtveit (brukerrepresentant)

Case: "Nora, 10 år, og Elias, 14 år"

Bakgrunn:
Nora og Elias bor sammen med moren sin, som nylig har blitt rusfri etter flere år med alkohol- og medikamentavhengighet. Moren har gjennomført behandling og får nå oppfølging fra kommunen og en ruskonsulent. Hun er motivert for å skape et trygt og stabilt hjem for barna sine.

Utfordring:
Selv om moren får hjelp, har ikke barna fått noe tilbud om oppfølging eller ettervern. Elias har begynt å trekke seg unna venner og sliter med sinneutbrudd på skolen. Nora har begynt å tisse på seg om natten og er ofte urolig. Begge barna har levd i utrygghet i mange år og bærer på uro, lojalitetskonflikter og ansvarsfølelse.

Moren har forsøkt å få hjelp til barna, men får beskjed om at siden hun nå er rusfri, er det ikke behov for tiltak. Hun føler seg alene i å støtte barna emosjonelt og vet ikke hvordan hun skal hjelpe dem med å bearbeide det de har opplevd.

Problemstilling: Hva skjer med barna når forelderen blir rusfri?

Selv om forelderen får hjelp og er på bedringens vei, kan barna fortsatt ha behov for:

Bearbeiding av traumer og uro etter å ha levd med rus i hjemmet.
Trygge voksne å snakke med utenfor familien.
Støtte i overgangen til en ny og ukjent hverdag.
Ettervern og oppfølging som anerkjenner at barnas behov ikke forsvinner selv om forelderen blir rusfri.

Lag en tverrprofesjonell skisse over hvilke tilbud der finnes for barn med foreldre som er blitt rusfri i Bergen kommune og spesialisthelsetjeneste, og innlem i dette en tiltaksplan på hvordan denne informasjon kan nå ut til brukere og pårørende. Se i tillegg på om eksisterende tiltak passer til brukerens behov.

Ved å lage en skisse og tiltaksplan for å løse denne utfordringen lærer dere tverrprofesjonelt samarbeid samtidig som dere hjelper til med å forbedre helse- og sosialtjenestene våre.

6. Hvordan ivareta seksuell helse etter sykdom ( f.eks. rus og kreft)?

Kontaktperson for problemstillingen: Ragnhild J. Tveit. Sekse

Bakgrunn: Seksuell helse er en viktig del av vår generelle helse og kan ha stor betydning for vår livskvalitet og velvære (Graugaard, 2017). Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er seksuell helse en integrert del av hver persons personlighet og kan ikke skilles fra resten av livet. Seksualitet er den energien som driver oss til å søke kjærlighet, varme og nærhet. Den kommer til uttrykk i våre følelser, bevegelser og hvordan vi opplever berøring fra andre. Dette understreker at seksuell helse er relevant for alle mennesker gjennom livet og følger mennesket gjennom perioder med sykdom, behandling og andre utfordringer.

Å få en diagnose og gå gjennom behandling har innvirkning på menneskers seksuelle helse. Forskning viser til at bekymringer rundt seksuell helse er betydelig hos mennesker som har eller har vært syke og /eller lever med kronisk sykdom. Videre fremhever studier at utfordringer knyttet til seksuell helse kan være av de mest rapporterte udekkede behovene hos pasienter. Den mangesidige påvirkningen som sykdom og behandling kan ha, omfatter både fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle aspekter av seksualiteten. Denne helhetlige tenkningen er også forenlig med Verdens helseorganisasjon sin definisjon av seksuell helse, og krever en helhetlig tilnærming fra helsetjenestens side, der det å identifisere utfordringer og å gi informasjon, kunnskap og støtte kan være avgjørende for den enkelte pasient.

Utfordring: I 2017/2018 kom Helse- og omsorgsdepartementet med den første norske strategiplanen for seksuell helse, «Snakk om det» (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017). Planen viser til at helsepersonell oftest glemmer at seksuell helse kan være en ressurs for pasienten. Planen understreker videre at pasientene etterspør samtalen om seksuell helse med helsepersonell, men også at de ønsker at helsepersonell skal initiere denne dialogen. Likevel viser klinisk praksis at dette sjelden er tilfelle, selv om også helsepersonell rapporterer at seksualiteten er en del av helsen og deres ansvar å innlemme i behandling og oppfølging. Vi ber om at dere lager en tiltaksplan for følgende spørsmål (velg gjerne en spesifikk diagnose/utfordring som utgangspunkt for tiltaksplanen for å lettere avgrense problemstillingen):

Hvordan kan helsepersonell tilrettelegge for samtale om seksuell helse i /etter/gjennom sykdom eller andre utfordringer?
Hvordan kan helsepersonell ta initiativ og åpne opp for samtale om seksuell helse med den enkelte pasient?
Hvordan kan helsepersonell gi konkret informasjon til den enkelte pasient ut fra en spesifikk sykdom/diagnose/utfordring?

Ved å lage en tiltaksplan for å løse denne problemstillingen lærer dere tverrprofesjonelt samarbeid samtidig som dere hjelper til med å forbedre helse- og sosialtjenestene våre.

7. Oversikt over lavterskeltilbud for barn og unge innen psykisk helse og hvordan få denne informasjon ut til relevante.

Kontaktperson for problemstillingen: Charlotte Kårtveit (brukerrepresentant)

I Bergen finnes det en rekke lavterskeltilbud innen psykisk helse for barn og unge – både i kommunen, spesialisthelsetjenesten, frivilligheten og idretten. Til tross for dette er mange barn og unge ikke klar over hvilke tilbud som finnes, hvordan de kan benytte seg av dem, eller hvor de finner informasjon. Økt bruk av lavterskeltilbud kan ha en positiv forebyggende effekt for psykisk helse, men da er vi avhengig av at tilbudene når fram til de som trenger det.

Lag en tiltaksplan der dere svarer på følgende spørsmål:

Hvilke lavterskeltilbud innen psykisk helse finnes for barn og unge i Bergen i dag?

I kommunen
I spesialisthelsetjeneste
I frivilligheten
I idretten

Hvordan kan vi sikre at barn og unge som trenger det får informasjon om disse tilbudene?

Hvilke kanaler bør brukes til å spre informasjon?
Hvordan kan vi aktivt nå de som trenger det?
Hvordan kan vi sikre at informasjonen er forståelig og relevant?

Til inspirasjon/starthjelp:

Ved å lage en tiltaksplan for å løse denne problemstillingen lærer dere tverrprofesjonelt samarbeid samtidig som dere hjelper til med å forbedre helse- og sosialtjenestene våre.

8. Hvordan tilrettelegge for at eldre kan bo lenge hjemme?

Kontaktperson for problemstillingen: Kjersti Kvamme

I Stortingsmelding nr 15 «Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre», er et hovedmål at eldre skal få mulighet til å leve hjemme så lenge som mulig og få støtte til å mestre hverdagen på tross av sykdom og funksjonssvikt (). I tekstboks 7.1 i denne Stortingsmeldingen er det listet ti hjertesaker som bør få økt fokus, blant annet «Gode forebyggende tilbud til hjemmeboende for å utsette/avverge behov for helsehjelp»

De fleste eldre ønsker også selv å bo hjemme så lenge som mulig, men det er mange som ikke klarer seg uten hjelp og for mange eldre er det vanskelig å vite hva de skal be om hjelp til hjemme for å kunne utsette institusjonalisering. Resultatet blir at de ikke får den hjelpen de trenger hjemme og kanskje må flytte på sykehjem før det strengt tatt er nødvendig.

Vi ber om at dere lager en tiltaksplan med forslag til løsning på følgende spørsmål:

Hvordan tilrettelegge for at eldre kan bo lengre hjemme?
Hvordan fange opp fall i funksjon blant eldre uten helse og omsorgstjenester slik at man bedre sikrer at hjelpetjenester hjemme iverksettes til rett tid?

Ved å lage en tiltaksplan for å løse denne problemstillingen lærer dere tverrprofesjonelt samarbeid samtidig som dere hjelper til med å forbedre helse- og sosialtjenestene våre.

9. Bruk av velferdsteknologi i helsetjenestene

Kontaktperson for problemstillingen: Tonje Alvsvåg, Øygarden kommune

Bakgrunn: Velferdsteknologi omfatter teknologiske løsninger som skal bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse og mestring for brukere, samt effektiv ressursbruk i helsetjenestene. Eksempler er digitale tilsynsløsninger (som RoomMate), trygghetsalarmer, GPS-sporing og elektroniske medisindispensere. Teknologien skal ikke erstatte menneskelig omsorg, men støtte opp under den – og krever derfor god implementering og samarbeid mellom profesjoner.

Øygarden kommune, som mange andre kommuner, har investert i velferdsteknologi for å styrke pasientsikkerhet, effektivisere tjenestene og gi brukerne økt trygghet og selvstendighet. Et eksempel på dette er RoomMate, en digital tilsynsløsning som skal bidra til bedre overvåkning og sikkerhet for brukere i hjemmetjenesten og institusjon. Selv om teknologien har vist seg å gi bedre pasientsikkerhet, opplever kommunen at forventede gevinster – som redusert ressursbruk og endrede arbeidsprosesser – i liten grad er realisert. Teknologien brukes ofte som et tillegg til eksisterende praksis, fremfor å endre måten oppgavene løses på. Dette reiser spørsmål om hvordan velferdsteknologi kan brukes mer systematisk for å gi økt nytteverdi.

Utfordring: Dere skal lage en tverrprofesjonell tiltaksplan for hvordan man kan øke nytteverdien av velferdsteknologi i primærhelsetjenesten, med særlig fokus på RoomMate. Oppgaven innebærer å identifisere både fordeler og ulemper ved dagens bruk for brukere, ansatte og tjenesten, og å foreslå konkrete tiltak som kan bidra til at både brukere og ansatte i primærhelsetjenesten får en bedre hverdag gjennom bruk av denne type teknologi.

Ved å lage en tiltaksplan for å løse denne problemstillingen lærer dere tverrprofesjonelt samarbeid samtidig som dere hjelper til med å forbedre helse- og sosialtjenestene våre.

10. Grønn omstilling – redusert bruk av plast i helsetjenesten

Kontaktperson for problemstillingen: Tonje Alvsvåg, Øygarden kommune

Bakgrunn: Helse- og velferdstjenester bruker store mengder plast, spesielt engangsartikler som medisinbegre, hansker, servietter og emballasje. Dette skyldes i stor grad strenge krav til hygiene og smittevern, og det er derfor gjort unntak for forbud mot engangsplast i helseinstitusjoner. Plast er billig, lett tilgjengelig og praktisk, men har en betydelig miljøpåvirkning. Den omfattende bruken av plast bidrar til store mengder avfall og økt belastning på miljøet, noe som står i kontrast til samfunnets mål om grønn omstilling og bærekraftige løsninger.

Samtidig er det viktig å vurdere om det finnes realistiske alternativer til dagens praksis. Kan enkelte engangsprodukter erstattes med gjenbrukbare løsninger uten at det går på bekostning av hygiene og pasientsikkerhet? Og hva med ressursbruken – vil vask og vedlikehold av gjenbrukbare produkter faktisk være mer bærekraftig, eller vil det kreve mer energi, tid og kostnader? Dette er komplekse spørsmål som krever tverrprofesjonell refleksjon og samarbeid for å finne gode løsninger.

Utfordring: Dere skal lage en tverrprofesjonell tiltaksplan for hvordan helsetjenester kan redusere bruken av plast og engangsutstyr, samtidig som man opprettholder god hygiene og pasientsikkerhet. Oppgaven innebærer å reflektere over hvorfor plast brukes i så stor grad i dag, og å identifisere noen områder der det kan være realistisk å erstatte plast med mer bærekraftige alternativer. Hva slags alternativer vil det være snakk om, og hvordan kan de implementeres i praksis? Dere skal vurdere fordeler og ulemper ved forslagene, og presentere et forslag til plan for en grønnere helsetjeneste.

Ved å lage en tiltaksplan for å løse denne problemstillingen lærer dere tverrprofesjonelt samarbeid samtidig som dere hjelper til med å forbedre helse- og sosialtjenestene våre.

11. Ansatte som tar lederskap i helsetjenestene

Kontaktperson for problemstillingen: Tonje Alvsvåg, Øygarden kommune

Bakgrunn: Forskning viser at arbeidsmiljø og mulighet for faglig utvikling har stor betydning for kvaliteten på helsetjenester og for ansattes trivsel. Den store Magnet-studien i Europa, utviklet av professor Linda Aiken, har identifisert fem nøkkelområder – såkalte «magneter» – som bidrar til å skape attraktive arbeidsplasser for sykepleiere og andre helseprofesjoner. Disse inkluderer:

At sykepleiere skal være med på å dele sykehusets lederskap
Arbeide kunnskapsbasert
Få mulighet til videreutdanning og forskning
Måle resultat av sykepleien
Fremme faglig utvikling og kvalitet

Hovedmålet med modellen er å bedre arbeidsmiljøet og den psykiske helsen til ansatte, samtidig som pasientsikkerheten styrkes. Et sentralt punkt er at fagpersoner skal ha reell innflytelse og medvirkning i ledelse og beslutningsprosesser. Dette kan bidra til økt eierskap, bedre samarbeid og høyere kvalitet i tjenestene.

Utfordring: Dere skal lage en tverrprofesjonell tiltaksplan for hvordan ansatte i helsetjenestene kan ta en mer aktiv rolle i lederskap og beslutningsprosesser, for eksempel på et sykehjem. Oppgaven innebærer å reflektere over hvorfor dette er viktig, og å foreslå konkrete tiltak som gjør det mulig for ulike faggrupper i helsetjenestene å dele på lederskap i praksis. Dere skal vurdere hvordan dette kan organiseres i en travel hverdag, og hvilke gevinster og utfordringer som kan oppstå. Planen skal vise hvordan ulike profesjoner kan samarbeide for å styrke medvirkning og lederskap i tjenesten.

Ved å lage en tiltaksplan for å løse denne problemstillingen lærer dere tverrprofesjonelt samarbeid samtidig som dere hjelper til med å forbedre helse- og sosialtjenestene våre.

12. Møtested mellom yngre og eldre som helsefremmende tiltak

Kontaktperson for problemstillingen: Elin Helland-Jooste, Øygarden kommune

Bakgrunn: Mange kommuner opplever at tjenester og aktiviteter for ulike aldersgrupper foregår separat, med lite samhandling og felles språk. Ungdom etterlyser uformelle møteplasser uten krav om organisert aktivitet, samtidig som forskning viser at strukturert aktivitet og positiv sosial interaksjon kan redusere vold og rusmisbruk blant unge i utsatte områder (Eismann et al., 2018). Seland og Andersen (2020) understreker at tilstedeværelsen av voksne og tilbud som er strukturerte kan øke ungdommers trygghetsfølelse. For eldre kan sosial deltakelse, engasjement og mestring bidra til bedre livskvalitet og mulighet til å bo hjemme lenger.

Et møtested som samler yngre og eldre generasjoner kan dermed ha et stort forebyggende potensial. Slike arenaer kan styrke sosial tilhørighet, redusere ensomhet, skape trygghet og gi en følelse av å bidra. Samtidig kan det gi kommunene en mulighet til å utnytte ressurser bedre og forebygge helseutfordringer på lang sikt.

Utfordring: Dere skal lage en tverrprofesjonell tiltaksplan for hvordan et møtested mellom unge og eldre kan bidra til forebygging av sosiale og helsemessige utfordringer. Oppgaven innebærer å reflektere over hvilke behov begge grupper har, og hvordan et slikt møtested kan organiseres for å gi gjensidig utbytte. Kommunen kan ta en rolle i fasilitering for å opprette møtestedet, men det er viktig at møtestedet må kunne drives av og for innbyggerne selv, ut fra et ABCD – asset based community development – perspektiv. Dere skal foreslå konkrete tiltak som fremmer trygghet, sosial deltakelse og mestring for både unge og eldre, og vurdere hvordan et slikt tilbud kan bidra til å lette presset på primærhelsetjenesten.

Ved å lage en tiltaksplan for å løse denne problemstillingen lærer dere tverrprofesjonelt samarbeid samtidig som dere hjelper til med å forbedre helse- og sosialtjenestene våre.

Sist oppdatert: 20.10.2025

���ϳԹ���Դ