Seminar, tema: Samarbeid om forskning på kvinnehelse, Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner
Tema: Samarbeid om forskning på kvinnehelse mellom Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) i Bergen og Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner
Tema: Samarbeid om forskning på kvinnehelse mellom Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) i Bergen og Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner
Innledere til diskusjon:
Priyanthi Borgen Gjerde MD PhD, leder AFE, Norce
Professor Eva Gerdts, Senterleder ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´
Priyanthi Borgen Gjerde, MD, Ph.d., har sin hovedstilling som leder for AFE Bergen. Hennes forskningsinteresser er kvinnehelse, mental helse, helsetjenester og sårbare grupper. Hun jobber også en dag i uken som fastlege ved Alrek Legesenter. Hun er spesialist i allmennmedisin og har jobbet som allmennlege, migralege og lege i psykiatrien. Hun har doktorgrad i psykiatri.
Mye medisinsk kunnskap er basert på studier av menn. Dette inkluderer alt fra diagnostisering til behandling og oppfølging av hjerte- og karsykdommer, infeksjoner, autoimmune sykdommer, psykiske sykdommer og mer. Imidlertid viser nyere forskning at det finnes store kjønnsrelaterte forskjeller som bør tas hensyn til.
De siste årene har det vært økende fokus på kvinnehelse. Selv om det har vært økt forskning på kvinnehelse og kjønnsforskjeller, er det fortsatt en lang vei å gå. Dette ble blant annet påpekt i NOUen «Den store forskjellen: Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse». Det er blant annet store kunnskapshull relatert til hvordan kvinner presenterer hjerte- og karsykdommer, mental helse, revmatologiske sykdommer og andre kroniske sykdommer, noe som også påvirker hvor fort kvinner blir korrekt diagnostisert og om de får behandlingen de trenger. Videre mangler evidensbasert kunnskap på behandling og oppfølging som tar hensyn til kjønnsforskjeller. Det er særlig mangel på forskning fra primærhelsetjenesten.
I forskningen ved Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) i Bergen (v/NORCE) ser vi kjønnsforskjeller innen temaområdene psykisk helse, infeksjoner og arbeidsliv. Fra klinikken og i møte med pasientene på fastlegekontoret ser vi tydelige forskjeller på både presentasjonen av sykdomsbilde, og forskjeller når man behandler med f. eks antidepressiva, smertestillende og blodtrykksmedisiner. Veiledere og retningslinjer er hovedsakelig basert på forskning fra sykehusene, der majoriteten av deltagerne er menn. Vi trenger mer evidensbasert kunnskap om kvinner, deres helse og hvordan helsetjenestene kan bedres for å ivareta kvinner. Det finnes også lite forskning på hvordan helsevesenet møter kvinner, og på samhandlingen mellom ulike instanser. Når man snakker om kvinnehelse, må man også ta hensyn til alle rollene kvinner har, som omsorgspersoner og arbeidstakere, dette er elementer som også er viktig å bringe videre i forskningen. Kan utfordringene møtes bedre i et samarbeid mellom AFE og Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner?