ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Ulike nivåer av regelverk påvirker hverandre – også internasjonal rett – og denne arbeidspakken retter spesiell oppmerksomhet mot den europeiske søylen eller grunnrettighetspakken for sosiale rettigheter, dens forhold til EUs pakt om grunnleggende rettigheter og Europarådets europeiske sosialpakt.

Målet med arbeidspakken er å kartlegge og analysere EØS-retten om fri bevegelse i lys av EUs sosiale søyle, for å klargjøre dens potensielle og faktiske innvirkning på norsk arbeidsrett. Dette innebærer å klargjøre de juridiske forpliktelsene for praktikere på feltet og utvikle konkrete forslag til hvordan den nasjonale lovgiveren bedre kan håndtere innvirkningen av EØS-retten på norsk arbeidsrett.

Selv om denne grunnrettighetspakken for sosiale rettigheter fortsatt ikke er en del av EUs «hard law» og ikke er en del av EØS-avtalen, må Norge fortsatt forholde seg til den. Forskerne, inkludert Hack, ser på hvilke rettigheter enkeltindivider kan påberope seg i en rettsstrid, og om rettighetene i EUs grunnrettighetspakke er så grunnleggende at de også påvirker arbeidslivet i Norge. Eksempler på spørsmål som undersøkes inkluderer diskriminering basert på kjønn i jobbintervjuer.

Teamet til Hack ser på hvordan EU-domstolen har tolket direktiver i lys av grunnrettighetspakken for sosiale rettigheter på arbeidsrettsfeltet. De har valgt ut et omdiskutert felt – arbeidstidsdirektivet. Dette direktivet handler for eksempel om nattarbeid, hviletid, ukentlig arbeidstid og ferie. EU-domstolen har ved flere anledninger tolket direktivet og henvist til grunnrettighetspakken/den sosiale søylen, og slått fast at dette er en grunnleggende sosial rettighet. Hack og hennes team ser både på direktivet og særlig på rettspraksis fra EU-domstolen, og de ser på hvilke konsekvenser den har hatt for rettspraksisen på nasjonalt plan.

I Norge er det meste i vÃ¥r arbeidsmiljølov basert pÃ¥ regelverk fra EU, og arbeidstidsdirektivet har ogsÃ¥ blitt gjennomført i arbeidsmiljøloven. EU-domstolen hadde nylig en avgjørelse knyttet til arbeidstidsdirektivet, hvor arbeidsgivere er forpliktet til Ã¥ registrere arbeidstid. SpørsmÃ¥let for forskerne i denne arbeidspakken blir da om det vi har i norsk lov i dag er tydelig nok til Ã¥ oppfylle de kravene som EU-domstolen har kommet med. 

¹óø°ù²õ³Ù±ð²¹³¾²¹²Ô³Ü±ð²Ô²õ¾±²õ Melanie Hack er leder for arbeidspakken om arbeidsrett. 

Hack har studert juss i Tyskland, og  tok doktorgraden sin ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo. Under doktorgraden var hun gjestestipendiat ved ledende forskningsinstitusjoner i USA (George Washington University, Washington DC.), Storbritannia (UCL, London) og Tyskland (Max-Planck-Institute for Social Law and Social Policy, München). Hun har holdt flere foredrag på internasjonale konferanser (blant annet LLRN, ISlSSL) og ved ledende institusjoner (blant annet KU Leuven, UC Berkeley og NHH). I løpet av yrkeskarrieren fikk hun også inngående erfaring innen prosjekt- og vitenskapsledelse, blant annet under sin tid som senior researcher ved Max Planck i München, som valgt medlem av det vitenskapelige rådet til Max Planck Society, og til slutt under stillingen som privatsekretær for visepresidenten for TU Berlin og ved senere å lede divisjonen Diversity, Inclusion and Internationalization innen Strategic Controlling ved TU Berlin. Siden 2026 er hun dessuten fast medlem av Diskrimineringsnemndar. 

Hack fikk stillingen som førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet i 2021.