Ut av det blå og inn i det grønne
Norge har noen av de beste vindressursene i Europa og en olje- og gassindustri med en historie som spenner over nesten 50 år. Vi har den teknologien som kreves for å utvikle vindparker til havs. Så hvorfor nøler vi?
Av: Torill Andersen Eidsvaag
Publisert: (Updated: )
Havvind. Det magiske formularet blir nevnt når vi snakker om fremtidens energibehov. Det gode alternativet til vindmølleparker i urørt natur. Løsningen på hva offshorenæringen skal brukes til, når petroleumsalderen er over. En enorm og evig fornybar ressurs, som bare venter på oss.
Så hvorfor går utbyggingen så langsomt?
– Å investere i vindturbiner til havs er svært kapitalkrevende. Slik vilkårene er i dag, er det bare noen få aktører som har ressursene som trengs, sier professor ved .
Grønnere retning
Gjennom sin vitenskapelige karriere har hun forsket pÃ¥ finansrett, med hovedvekt pÃ¥ panterett. NÃ¥ har hun valgt en grønnere retning for sitt vitenskapelige arbeid, og er en foregangsforsker innen sustainable finance. Hun er ogsÃ¥ det juridiske fakultets representant i ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´s strategiske utvalg for og tilknyttet .
Konow er i startfasen pÃ¥ et stort forskningsprosjekt som ha som siktemÃ¥l Ã¥ se om Norges regler for pant og registrering av verdier er moderne nok og gir tilstrekkelig handlingsrom for de bedriftene som er i en omstillingsfase. Sammen med kollegaer ved ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ og NHH skal hun løfte fram problemstillinger og løsninger, og gi noen anbefalinger om bærekraftig finansiering av havvindmøller.
– Skal vi nå bærekraftsmålene, er det store løft som må til. Å finansiere den nødvendige omstillingen kan verken gjøres av privat eller offentlig sektor alene, sier Konow.
Sustainable finance
Behovet for sustainable finance er løftet fram av FN. EU, som er part i Paris-avtalen, har også forpliktet seg til å bidra til at landene blir ledende innen bærekraftig finans.
Norsk maritim næring har allerede mye av infrastrukturen, teknologien og kompetansen som skal bidra til omstillingen. Internasjonalt er havvindmarkedet i rivende utvikling. Bare i fjor ble det bygd , skriver Teknisk Ukeblad.
Men loven som regulerer utvinning av energi til havs, Havenergiloven, ble laget for en annen tid, hvor utvinning av olje og gass var Norges hovedvirksomhet i Nordsjøen. Nå er vi på vei inn i turbinenes tidsalder.
Skal vi legge til rette for en storstilt utbygging, bør flere aktører kunne investere, mener Konow.
– Spørsmålet er om vi skal vente på at de store aktørene tar alt, eller om vi skal legge til rette for at flere aktører kan bidra i utbyggingen av vindparker til havs. Jeg vil finne ut om reglene som gir de finansielle rammevilkårene for de som vil investere er gode nok, sier Konow.
Konows tilrÃ¥dinger vil ha overføringsverdi til andre former for bærekraftig finans. Lovavdelingen i Justisdepartementet følger forskningen hennes med interesse. I ytterste konsekvens kan tilrÃ¥dingene fra ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´-professoren føre til en lovendring som gjør at utbyggingen av vindkraft i Nordsjøen gÃ¥r raskere.
– Jeg kjenner på en indre utålmodighet etter å komme i gang. Vi har ikke mye tid å miste.
Berte-Elen Konow ved det juridiske fakultet leder et forskningsprosjekt som ser på økonomiske og juridiske problemstillinger knyttet til vindparker til havs.