Oppstart for kapasitetsløftet ImpactWind Sørvest
I april 2022 gikk startskuddet for prosjektet ImpactWind Sørvest. Prosjektet skal muliggjøre raskere utbygging av havvind gjennom et tverrfaglig kapasitetsløft for effektive søknadsprosesser.
Av: Torill Andersen Eidsvaag
Publisert: (Updated: )
Prosjektet ImpactWind Sørvest, som ledes av , går over seks år og er finansiert av . bidrar inn med forsknings- og utdanningskompetanse, særlig innen fagfeltene juss og meteorologi.
Havvind reiser tverrfaglige problemstillinger
I søknadsprosessen er det definert konkrete kompetansegap som mÃ¥ fylles for Ã¥ oppnÃ¥ prosjektets mÃ¥l om Ã¥ muliggjøre raskere utbygging av havvind pÃ¥ norsk sokkel.Â
Noen av kompetansegapene som prosjektet skal studere er klimaeffekter pÃ¥ vindressursene, mikroklima mellom vindparker og eierskap til vindressurser. Her kreves kunnskap innen bÃ¥de juss og meteorologi.Â
-    Havvindparker har gjerne en prosjektert levetid på 20 – 30 år. For å få til gode estimater på  energiproduksjonen holder det ikke å se på en vanlig kartlegging av vindressurser som gjerne er begrenset til ett år, sier , professor ved og BOW.
-    Vi mÃ¥ ogsÃ¥ se pÃ¥ vinddata tilbake i tid, samt bruke klimamodeller, for Ã¥ forstÃ¥ effekten av variasjon i vinden og dermed forventet energiproduksjon og ikke minst variasjonen i denne over lengre tid.Â
Med store utbygginger melder det seg også en annen utfordring: Når flere vindparker oppføres i samme område påvirker de hverandre og de påvirker også miljøet rundt. For å forstå disse effektene kreves avanserte numeriske modeller sammen med målinger av vind i felt. Samtidig reiser disse effektene interessante juridiske problemstillinger.
-    Rettslige tvister for eksempel knyttet til kompensasjon for tapt produksjon eller investeringsmulighet kan oppstå når flere utbyggere ønsker å bygge i samme område. Vi vil studere hvordan et juridisk rammeverk kan hjelpe til å minimere konflikter og rettstvister som følge av at vindparkene påvirker hverandre og miljøet rundt, sier førsteamanuensis ved og BOW .
Må se på hele prosessen
Et annet kompetansegap som er identifisert handler om sirkularitet og livssyklusanalyse i konsesjonene. For at klimaregnskapet for en vindpark skal bli best mulig mÃ¥ man se hele prosessen fra design av vindparken, gjennom konstruksjon og drift og helt til nedstenging i sammenheng. Allerede i designfasen bør man ha en plan for hva som skal skje med parken nÃ¥r levetiden er over. Her vil ImpactWind se pÃ¥ jussens rolle i Ã¥ fremme sirkularitet og bærekraft. Â
-   Vi vil se på hvordan "hard law", "soft law", altså krav og forventninger, kan brukes for å fremme bærekraft og sirkularitet, sier Herrera Anchustegui.
Utdanning er avgjørende for å lykkes med havvind
ImpactWind har også stort fokus på utdanning. I første del av prosjektet vil man sette søkelys på etter- og videreutdanning for industrien før man senere i prosjektperioden vil se på delemner for høyere utdanning innen havvind. Det tas sikte på å opprette en plattform for nettverksbygging mellom havvindindustri og studenter ved de tre universitetene , og . Det vil også bli opprettet en egen ImpactWind masterdatabase.
-   Vi vet at havvindbransjen vil fÃ¥ et behov for nye hender og hoder i Ã¥rene som kommer om vi skal lykkes med utbygging i større skala. Nettverksbygging mellom industri og studenter er derfor attraktivt for begge parter. Det gir studentene mulighet til Ã¥ komme i kontakt med mulige arbeidsgivere og arbeidsgiverne en sjanse til Ã¥ bli kjent med studentene, sier , direktør for BOW og professor ved Geofysisk institutt.Â