ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

Global forvaltning av marine ressurser tilstreber en bærekraftig utvikling ved å balansere ressursutvinning, bevaring av biologisk mangfold og bred samfunnsaksept. Imidlertid har disse tre filosofiske paradigmene en tendens til å stå som monolitiske søyler i sine tilnærminger til bærekraft, nemlig: rasjonalisering, bevaring og fellesskap.

Følgelig har slike uintegrerte tilnærminger en tendens til å føre til målkonflikter i ledelse og politikk. Disse konfliktene er ofte forankret i konkurrerende økonomiske, økologiske og sosiale verdier. For å få frem disse verdiene relatert til havet, bruker MENSA det integrerende begrepet «seascape», eller "sjøskap" (analogt til landskap) for å antyde de mange skjæringspunktene mellom land og hav, natur og kultur og vitenskap og kunst.

MENSA bruker visuelle fremstillinger for å identifisere forskjellige verdisett hos aktører med interesser for marine ressurser og ressursforvaltning og vanlige borgere i Norge.

MENSAs spesifikke mål er tredelt:

1. Å bidra til en teoretisk forståelse av marine ressursverdier og verdsettelse.

2. Å klargjøre disse verdiene ved å bruke ny metodikk med bilder.

3. Å evaluere verdibaserte kompromisser og ressurskonflikter ved å integrere preferanser fra forskjellige norske interessenter og borgere ved bruk av modellering av verdibaserte scenarier. Kunnskapen som fremskaffes i MENSA kan bidra til etisk styring i skjæringspunktet mellom vitenskap, samfunn og politikk for å løse tvister knyttet til konkurrerende bruk eller beskyttelse av marine ressurser.

MENSA kan tjene som en test på nasjonalt nivå for hvordan man kan forene ulike avveininger av verdier for å oppnå FNs bærekraftsmål (SDGs), her spesielt med