ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´

I januar 2026 ble Henrik Palmer Olsen utnevnt til æresdoktor ved ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´. Jussprofessoren fra Københavns Universitet har en bred faglig kompetanse og en imponerende vitenskapelig produksjon innen flere av rettsvitenskapens tradisjonelle fagomrÃ¥der, blant annet juridisk metode, rettsfilosofi, menneskerettigheter og internasjonale domstoler.  

Når han forklarer hvorfor han valgte en akademisk karriere fremfor å bli advokat eller dommer, peker han på en fascinasjon for de mer filosofiske og grunnleggende spørsmålene som rettsvitenskapen reiser.

I front pÃ¥ KI-forskning 

Forskningsfeltet han har gjort til sitt hovedfokus i de seneste årene av karrieren, må imidlertid kunne karakteriseres som et nytt tilskudd til rettsvitenskapen. Det siste tiåret har Palmer Olsen nemlig vært en foregangsfigur på fagområdet som på engelsk kalles «computational law» – en gren av rettsvitenskapen som undersøker hvordan kunstig intelligens kan brukes i juridiske beslutningsprosesser.

Kjernen i forskningen hans er spørsmålet om hvorvidt jussen kan fanges opp empirisk gjennom Big Data- og KI‑baserte metoder.

– Interessen min for computational law kommer av en grunnleggende filosofisk nysgjerrighet for å forstå gjeldende rett som fenomen. Består rettssystemet av en endelig rekke normer som vi kan identifisere og dermed systematisere og forstå som en helhet, eller er rettssystemet vårt til syvende og sist et resultat av en avveining mellom politiske og moralske hensyn som produseres ved hver enkelt rettsavgjørelse, spør Palmer Olsen.

Store utfordringer 

Palmer Olsen sin forskning pÃ¥ kunstig juridisk intelligens foregÃ¥r i dag primært innenfor rammene av forskningsprosjektet LEXplain, som han leder. Prosjektet er et samarbeid mellom forskere innen teknologi og juss ved ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´ og Københavns Universitet.

I løpet av den treårige prosjektperioden skal forskerteamet undersøke både muligheter og begrensninger ved bruk av KI i juridiske beslutningsprosesser i forvaltningen, og særlig hvordan KI-bruken vil påvirke rettens legitimitet.

Palmer Olsen peker på to store utfordringer som må løses for å kunne gi fullgode svar. Den første handler om at den teknologiske utviklingen innen KI i stadig større grad domineres av store amerikanske språkmodeller.

– Disse modellene har vi svært begrenset innsikt i og kontroll over. Hvordan de påvirker vår dømmekraft når de tas i bruk i en juridisk kontekst, vet vi altfor lite om, sier han.

Den andre utfordringen han trekker frem, er at utviklingen av disse sprÃ¥kmodellene nesten utelukkende styres av et effektivitetshensyn. 

– Det er imidlertid fortsatt problemer med at modellene ikke er konsistente og heller ikke alltid særlig presise, sier Palmer Olsen og fortsetter:

– På grunn av disse to faktorene viser det seg svært vanskelig å få tilstrekkelig nok innsikt i hvordan modellene fungerer til at vi kan ha reell kontroll over hva de inneholder, hvordan de utvikler seg videre, og hvordan de brukes i en juridisk kontekst, sier han.

– En stor ære

LEXplain-prosjektet er ikke Palmer Olsens første tilknytning til ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´. Siden tidlig pÃ¥ 2000-tall har han samarbeidet tett med flere forskningsmiljøer, og siden 2022 har han ogsÃ¥ hatt en formell tilknytning til Det juridiske fakultet som professor II.

At han nÃ¥ har blitt utnevnt til æresdoktor ved fakultetet, synes han er stort: 

– Det er en stor ære Ã¥ bli utnevnt til æresdoktor. Jeg kunne ikke ønsket meg noe annet sted Ã¥ fÃ¥ denne anerkjennelsen, fordi jeg føler et stort fellesskap, bÃ¥de intellektuelt og verdimessig, med mine nærmeste kollegaer pÃ¥ ºÚÁϳԹÏ×ÊÔ´, sier han.

Søker ny kunnskap og rettferdighet 

Palmer Olsen har markert seg som en sentral skikkelse i utviklingen av rettsvitenskapelig forskning og utdanning. Han har vært visedekan for forskning ved Københavns Universitet, hvor han også har ledet ph.d-programmet og etablert flere forskningssentre. Han har også vist stort engasjement for yngre forskere og dere utdannelse.

Gjennom karrieren sin har han utviklet rettsvitenskapens forskningsagenda og satt nye standarder.

– Hva er den største drivkraften for det du gjør?

– Å søke etter ny kunnskap. Kunnskap er grunnlaget for samfunnsforståelse, og dermed for utvikling av et mer rettferdig samfunn. Til syvende og sist er jeg nok mest opptatt av at rettssystemet skal avspeile en form for rettferdighet for samfunnets borgere.

– Og hva håper du forskningen din vil bidra til på sikt?

– Håpet mitt er at forskningen min på KI kan bidra til å gjøre juss og rettsvitenskap mer tilgjengelig for alle.