���ϳԹ���Դ

Flagrende navneskilt i vinden. Rosa stands med ymse slagord. En god del for “akutt hjelp” for en middelaldrende, tørr vagina. Alt dette blandet med internasjonale professorer på store scener med brillene ytterst på nesen. Statistikk, humring og alvorlige blikk. Det er våren 2025 og årets største internasjonale fagkonferanse for overgangsalderen - EMAS - blir arrangert i Valencia, Spania med tusenvis av deltakere fra hele verden. Også fra Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet. 

- En helt egen del av konferansen handler om overgangsalderen i arbeidslivet, og vi i KLAR-prosjektet har meldt oss på dette kappløpet, forteller ���ϳԹ���Դ-professor SIlje Mæland.

Norske funn, internasjonalt bekreftet 

Midt i det seriøse spanske “sirkuset” befinner det seg en stor norsk delegasjon. For aller første gang, i konferansens femten år lange historie, har nemlig norske forskere blitt invitert til å fremlegge sine forskningsresultater - på norske kvinners overgangsalder og dens innvirkning på arbeidslivet. 

- England har kommet svært langt med denne type forskning. De snakker om en “menopause-revolution”. Så fra flere scener i dag har jeg fått bekreftet det vi i KLAR også har funnet; at uten mer åpenhet rundt overgangsalderen går vi glipp av en tilrettelegging som kan sørge for å beholde erfarne, dyktige kvinner i arbeidslivet, heller enn at de forsvinner ut av det, sier Silje Mæland. 

Det er ikke lenge til hun selv skal legge fram resultater foran et internasjonalt publikum, lyttende fra fargerike stiler i andre etasje. 

Er det ekstra lite åpenhet i Norge? 

- Ja, mange norske kvinner er redde for at hvis de er ærlige om hvordan de faktisk har det, så kommer de til å bli rammet i neste nedbemanning. 

Norge ligger åtte år bak

Har de rett i det? Silje Mæland forteller at en ny britisk studie fra 2025 viste at plager rundt overgangsalderen kan gi kvinner et lønnstap på 20 prosent. Fordi enkelte siler seg selv ut av arbeidslivet for å blant annet ta vare på egen helse.

- De går ofte ned i stillingsprosent, fra for eksempel 100 til 80 prosent. Dette kan gå hardt utover livssituasjoner, som å bli eller gå i et ekteskap. Enkelte kvinner kan blir mer avhengige av partneren sin, sier Mæland. 

- Men er egentlig dette noe nytt? 

- Vel, nei, men etter å ha overvært en rekke foredrag i dag har jeg fått hjelp til å sette ord på det jeg også har kjent på. Vi får språket mer på plass når vi er her og snakker med og lytter til internasjonale kolleger, sier Mæland som forteller at norsk forskning på feltet er svak. 

- Til å være et stolt likestillingsland har vi kommet sjokkerende kort på forskning rundt overgangsalderen i Norge. Tenk at KLAR-studien er den aller første som er gjennomført i Norge, på kvinner i overgangsalder og arbeidsliv? Så ja, vi er noviser, og ligger nok fem til åtte år bak England og USA. Derfor er vi her først og fremst for å lære i dag, sier hun. 

Å føle seg forstått koster ingenting

I de tre hovedsalene - og på konferansegulvet - er det et enormt fokus på hormonbehandling og ja … diverse glidemiddel. Det er mye “fiks henne”. Alt til en pris, selvsagt. Mye av det som blir presentert på konferansen ser ut til å ende i; behandling. Ting som til syvende og sist skal ����ø����, mens det KLAR bidrar med i denne boblen, kanskje er noe litt annet?

Ja, dette er en tungt biomedisinsk boble. Det er jo en legekonferanse, nesten hvor hver deltakerbillett koster 1000 kroner, og man kan jo undre seg hvor de summene ender opp. Det KLAR tilbyr er perspektiver fra en bredere helsevitenskap, men også fra samfunnsvitenskap, filosofi og vi ser på andre sammenhenger enn behandling og individet alene, sier professor Anette Fagertun fra Høgskulen på Vestlandet. 

- Hvilke perspektiver?

- At hvis kvinner opplever god kunnskap om overgangsalderen på arbeidsplassen, blir det enkelt å snakke med ledere om det. Bare at de føler seg forstått demper både ubehag og symptomer. Anerkjennelse og tilrettelegging er hjelpsomt, for mange typer plager, sier prosjektleder Inger Haukenes.

- Og dette er jo gratis, for kvinnene selv? 

- Nettopp, med en sunn livsstil med nok søvn, sunn mat, fysisk aktivitet, nok hvile og mindre stress, så kan man også redusere mange plager og symptomer, sier førsteamanuensis Una Ørvim Sølvik, som også skal legge frem resultater på podiet senere idag … dog, tre trapper og fem dører opp og bort fra de store salene, hvor det kan se ut til at flere av konferansens internasjonale forskere på overgangsalder - de som kommer med løsninger som ikke koster noe - har blitt henvist. 

- Men for all del, vi er stolte av å være her, med våre tre presentasjoner. At prosjektet fortsatt er i startfasen, men at vi likevel har blitt akseptert og invitert, et stort, forteller prosjektleder Inger Haukenes. 

Kompleksiteten ved å være åpen

Det er tid for å vise verden hva KLAR har funnet. Silje Mæland legger fra seg manuset sitt, og stiller inn mikrofonen foran seg. Det blir tyst i lokalet. Hun forteller at de første resultatene etter en rekke intervjuer med kvinner ansatt på norske arbeidsplasser, viser kompleksiteten ved å være åpen med sjefer og kolleger om helsemessige plager. At det kan være utfordrende å vite om et produktivitetstap bør tilskrives uregelmessige hormonforandringer i en gitt periode i livet - eller om det “bare” er livsstil, gener eller sykdommer som kan ha lignende symptomer. 

Det knipses fra mobiler. Litt latter. Mye nikking. Ingen i denne salen dupper av, det er sikkert. Fordi, det er fortsatt en “nyhet”, at klassiske symptomer på en overgangsalder ikke lenger bare kan karakteriseres ved hetetokter og en menstruasjon som forsvinner. Det er også snakk om (for noen) hjernetåke, slapphet, depresjon, angst, søvnproblemer, leddsmerter, konsentrasjonsvansker, en hel rekke ting som, i følge Mæland “sauses sammen”.

- Slik arbeidslivet er lagt opp i dagens samfunn har vi ikke plass til kvinnekroppen, og alt som følger med. Det er mye greier med oss. Og ja, vi er nødt til å ha friske folk på jobb, men samtidig finnes ingen gode systemer for å håndtere noe mindre fungerende folk i arbeid. Og dette er vanskelig å snakke om, fordi det er så mye skam og stigma involvert. Derfor møter også vi i vårt prosjekt en del kritikk: “Dere gjør nok en gang kvinnen til det svake kjønn” og “dette skaper bare medikalisering” får vi høre. Så - dette er et kjempedilemma. Vi har alt å tape på å vise vår sårbarhet, sier Mæland etter sine 20 minutter i rampelyset. 

Trenger et skifte i retorikken 

Så, hvilke tiltak bør igangsettes? Vi bør endre premissene, kanskje. Forstå at det ikke er kvinnekroppen som er het herk, men systemet som er for trangt. At kvinner midt i livet ikke er sårbare, men slagkraftige, ikke svake, men løsningsorienterte, ikke unnasluntrere, men ansvarsbevisste. Det viktigste, mener KLAR-gjengen, er uansett å begynne å snakke om dette, på en positiv måte.

- Kulturendring tar tid, men vi må jo begynne et sted. For ja, det er farefullt å snakke om kropp i arbeidslivet, men kvinner er jo sårbare innenfor den “arbeidslivs-rammen” som er laget. Det er rammen og de etablerte strukturene som er feil, ikke oss. Vi bør derfor riste i den rammen, sier Anette Fagertun

- Men det er mye større operasjon enn å tenke at vi må ha andre turnusordninger, sier Inger Haukenes. 

- Jeg mener vi i alle fall ikke kan fortsette med det sinte, feministiske språket om at “menn har styrt verden” og “det er patriarkatets skyld”. Da bommer vi. Hvis vi skal få temaet til å ta av skikkelig, og bli tatt alvorlig, må retorikken gå mer i retning av “uten disse kvinnene på jobb, i morgen, så kollapser Norge”. Dette handler om kvinners verdi i arbeidslivet, heller enn at noen har holdt oss nede. Det er historie, og ikke noe å gjøre med nå. Vi må vekke forståelse og empati, ikke sympati, sier Mæland. 

- Og det gjelder vel både fra menn og kvinner?

- Absolutt, det fins jo en hel rekke kvinner som ikke skjønner hva enkelte andre kvinner snakker om når de deler sine overgangsplager. Mange kvinnelige leger blåser dette bort uten å forstå mye av det noen av oss snakker om. Men vet du, jeg snakket med en mann tidligere i dag og han sa; “Jeg har ingen forutsetninger for å skjønner hva noen av dere går gjennom, og derfor tror jeg på hvert ord du sier”.